LE-1991-2611
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1992-06-16 |
| Publisert: | LE-1991-02611 |
| Stikkord: | Strafferett, Sedelighet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Førsteinstans - Eidsivating lagmannsrett LE-1991-02611 M. (Avgjørelsen er rettskraftig). |
| Parter: | Statsadvokat Bjørn Kristensen mot A (Forsvarer: Adv. Signe Moland) |
| Forfatter: | Georg Lund (Rettens formann), Per Hauge, Hans Bloch-Hoell, Bjørn Olav Olaussen (Lagrettens ordfører), Odd Paulsen, Lars Ole Spitalen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §192, §227, §228, §54, §60, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §3-5, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Tiltalte, A, bopel - - - -, - - - - Oslo, er født i Pakistan den 5. desember 1950. Han oppgir sin stilling til drosjeeier og inntekt siste år til ca kr 120000,- netto, er uformuende, gift og forsørger to barn, kone, sin bror og sin mor - alle i Pakistan.
Han er tidligere straffedømt to ganger, siste gang ved Oslo byretts dom av 1. november 1989 for blant annet overtredelse av straffeloven §227 første ledd til en fengselsstraff på 45 dager, som ble gjort betinget med en prøvetid på to år.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 22. november 1991, rettet under hovedforhandlingen, er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter
Straffeloven §192 første ledd, annet straffalternativ For ved vold eller ved å fremkalle frykt for noens liv eller helse å ha tvunget noen til samleie.
Grunnlag: Torsdag 31. januar 1991 om morgenen i sin leilighet i - - - - i Oslo, dyttet eller presset han B ned på gulvet, bet henne i kinnet og/eller halsen og tok tak i hennes genser ved halsen og vred til slik at hun fikk pustevanskeligheter. Han dro deretter av henne benklærne og presset sin erigerte penis inn i hennes skjede, alt under slike omstendigheter at hun ikke turde å sette seg til motverge.
Straffeloven §54 nr. 3 får anvendelse.
Påstand om erstatning forbeholdes nedlagt.
Ved tilleggstiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 6. januar 1992 er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter:
Straffeloven §228 første ledd For å ha øvet vold mot en annens person.
Grunnlag: Søndag 22. september 1991 ca kl. 0200 ved Norsk Hydrostasjonen på Mosseveien 205 i Oslo, slo han C i ansiktet.
Fornærmede har begjært påtale og almene hensyn krever påtale.
Denne tiltalebeslutning kommer i tillegg til tiltalebeslutning av 22. november 1991.
Lagretten har vært forelagt to hovedspørsmål i overensstemmelse med de rettede tiltalebeslutninger og har besvart spørsmålet vedrørende voldtekt med ja og spørsmålet vedrørende legemsfornærmelse med nei. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn, slik at tiltalte blir å dømme for forbrytelse mot straffeloven §192, første ledd, annet straffalternativ (tiltalebeslutning av 22. november 1991). Han blir å frifinne for tilleggstiltalebeslutningen av 6. januar 1992.
I forbindelse med straffutmålingen legger retten til grunn at fornærmede frivillig ble med tiltalte da han avsluttet sin drosjekjøring ved firetiden natt til 31. januar 1991 og kjørte med ham til hans leilighet på X. Fornærmede antas på grunn av sterk beruselse ikke å ha hatt særlig klar oppfatning av hva hun ga seg inn på. Tiltalte bød på alkohol i leiligheten inntil de kom i diskusjon og klammeri i anledning temaer som Gulfkrigen og muslimsk adferd. Retten legger videre til grunn at tiltalte etter å ha øvet en ikke ubetydelig vold mot fornærmede, blant annet ved å stramme genserens linning rundt halsen, slik at fornærmede fikk pustebesvær. Han presset fornærmede ned på gulvet, tok av henne benklærne og presset sin erigerte penis inn i hennes skjede, alt under slike omstendigheter at hun ikke turde å sette seg til motverge. Fornærmede greide senere å komme ut av leiligheten og varslet en nabo om hendelsen.
Retten finner at straffen passende kan settes til fengsel i ett år og syv måneder, i overensstemmelse med aktors påstand. Denne straff er en fellesstraff med den betingede dom fra 1. november 1989, idet dette finnes rimelig ut fra den handling den tiltalte den gang ble dømt for, nemlig trussel med kniv. Det vises til straffeloven §54 nr. 3, idet den straffbare handling han nå dømmes for er begått innen prøvetiden for den tidligere dom. Av hensyn til den alminnelige lovlydighet finnes det nødvendig å reagere strengt overfor voldtekt, selv om offeret har blitt med tiltalte hjem og derfor utsatt seg for en risiko. For øvrig finnes intet formildende å foreligge. Da tiltalte har vært underkastet varetektsfengsel i anledning saken, blir det å gi fradrag med 24 dager i medhold av straffeloven §60.
Aktor har lagt ned påstand om tilkjennelse av oppreisning til fornærmede med inntil kr 50000. Lagmannsretten finner grunnlag for å tilkjenne oppreisning i skadeserstatningsloven §3-5, første ledd bokstav b, jf §3-3. Etter voldtektens karakter finner retten å burde tilkjenne den normalerstatning i voldtektssaker som ble fastsatt av Høyesterett i dom referert i Rt-1988-532, nemlig kr 30000.
Ut fra domfeltes økonomiske stilling, som vil bli dramatisk forverret gjennom soning og mulig tap av kjørebevilling, finner retten ikke å burde idømme saksomkostninger, jf straffeprosessloven §437, tredje ledd.
Dommen er enstemmig.
Ved avgjørelsen av det borgerlige rettskrav har bare fagdommerne deltatt.
Domsslutning:
1. A, født xx.xx.1950, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §192, første ledd, annet straffalternativ til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 7 - syv - måneder som en fellesstraff med Oslo byretts dom av 1. november 1989, jf straffeloven §54 nr. 3. Til fradrag i straffen går 24 - tjuefire - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A frifinnes for tilleggstiltalebeslutning av 6. januar 1992 vedr. straffeloven §228, første ledd.
3. A dømmes til å betale oppreisning til B med 30000 - trettitusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.
4. Saksomkostninger idømmes ikke. Dommen ble lest opp for tiltalte.
Domfelte fikk opplysning om fristen og framgangsmåten for anke.
Domfelte tok betenkningstid og fikk et eksemplar av Rettledning for domfelte.