LE-1992-2783
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1993-06-11 |
| Publisert: | LE-1992-02783 |
| Stikkord: | Strafferett, Sedelighet |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1992-02783 M. Rettskraftig. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Bjørn Soknes) mot A (Forsvarer: Advokat Øivind Elseth). |
| Forfatter: | Agnes Nygaard Haug Rettens formann, Harald Hjartøy, Gunni Fiane |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §194, §195, §196, §62 |
Tiltalte, A, bopel - - X, er født xx.xx.1933. Han har vært fabrikkarbeider, men er nå sykemeldt og skal antagelig om kort tid over på uføretrygd. Han mottok i lønn og sykepenger kr 165000,- siste år. Tiltalte er gift, uten forsørgelsesbyrde og er uformuende.
Tiltalte er ikke tidligere straffedømt eller bøtelagt.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 12. november 1992 er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Hedmark og Oppland lagsogn, til fellelse etter
I Straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ For å ha hatt utuktig omgang med barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold: Ved flere anledninger i tidsrommet våren 1981 til 21. juli 1984, i X, førte han sin penis mot B, født xx.xx.1970 mens han lå oppå henne, og/eller masserte hennes kjønnsorgan, og/eller fikk henne til å masturbere seg inntil sædavgang.
II Straffeloven §196 første ledd For å ha hatt utuktig omgang med noen under 16 år.
Grunnlag er følgende forhold: Ved flere anledninger i tidsrommet 21. juli 1984 til 21. juli 1986 i X, førte han sin penis inn i skjeden til B, født xx.xx.1970 og/eller forholdt seg som beskrevet i post I.
III Straffeloven §194 For ved trussel, særlig underfundig adferd eller misbruk av et avhengighetsforhold å ha skaffet seg utuktig omgang.
Grunnlag er følgende forhold: Ved flere anledninger i tidsrommet våren 1981 til lørdag 16. mai 1992 i X, som skitrener for B, født xx.xx.1970, forholdt han seg som beskrevet i post I og post II ved å utnytte hennes avhengighetsforhold til ham, og/eller ved å true med å offentliggjøre det som allerede hadde funnet sted mellom dem og/eller ved å true med å ta sitt eget og/eller hennes fars liv, dersom hun ikke etterkom hans ønsker.
Straffeloven §62 kommer til anvendelse. Påstand om oppreisning/erstatning forbeholdes nedlagt.
Lagretten er i samsvar med tiltalebeslutningen forelagt 3 hovedspørsmål og har besvart samtlige med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §196 første ledd og straffeloven §194. Straffeloven §62 kommer til anvendelse.
Når det gjelder de faktiske omstendigheter i saken legger retten følgende til grunn:
A var en bekjent av eller venn av Bs foreldre. Han arbeidet på fritiden som skitrener for barn og unge i X og begynte å trene fornærmede i langrenn allerede da hun var liten pike. Hun viste fra 8-9 års alderen store talenter som skiløper og var i noen år fremover blant de aller fremste i sin klasse i langrenn. Såvel hun selv som hennes omgivelser stillet store forventninger til henne som langrennsløper, og A tok seg fra første stund spesielt av henne.
Av en eller annen grunn fikk forholdet mellom A og B tidlig et seksuelt preg. Selv har han forklart at han anså det nødvendig tidlig å lære henne å onanere, slik at hun skulle tilfredsstille seg selv og således ikke ha noe behov for et seksuelt liv med jevnaldrende gutter. A har selv erkjent at denne "bistanden" til fornærmede temmelig raskt utviklet seg til mere alvorlige seksuelle aktiviteter, slik som beskrevet i tiltalens post I. Han har ikke kunnet gi noen forklaring på hvorfor disse aktivitetene - som åpenbart primært måtte ha som formål å tilfredsstille A selv seksuelt - skulle være en naturlig del av treningsopplegget for fornærmede. As egen forklaring for retten har ellers vært at det ikke foregikk noen samleier mellom dem før etter at B hadde fylt 16 år. Retten har måttet foreta en selvstendig bevisvurdering av dette spørsmål, i relasjon til tiltalens post II. I samsvar med fornærmedes forklaring og de øvrige bevis i saken finner retten enstemmig at samleiene må ha begynt allerede da B var 15 år, slik hun selv har forklart. Retten legger videre til grunn at de ulike seksuelle aktiviteter mellom A og fornærmede fant sted meget ofte, antagelig ca en gang i uken fra B var ca 11-12 år og frem til forholdet ble anmeldt til politiet i mai 1992.
Fra 21. juli 1986 og frem til politianmeldelsen er det bare straffeloven §194 som kommer til anvendelse. Slik retten vurderer forholdet var det i den første perioden (fra 1981 til 1986) tale om utnyttelse av et avhengighetsforhold eller tillitsforhold mellom A som skitrener og voksen fortrolig person og B som barn eller meget ung pike. I årene etter 1986 synes det som om A i stadig større grad har måttet bruke ulike former for trussler for å få B til å opptre slik han ønsket. Han truet blant annet med å ta sitt eget liv, og også med å drepe hennes far. Retten bestrider ikke at han også i denne perioden nok var opptatt av hennes treningsprogram og av et ønske om å gjøre henne til en god skiløper. Det sentrale for ham i denne perioden synes likevel etter rettens mening å ha vært å oppnå egen seksuell tilfredsstillelse. Som eksempel på hvor planlagt denne del av forholdet var fra As side, kan nevnes at han på flere steder i det området hvor skitreningen foregikk, hadde plassert ut "depoter" med liggeunderlag o.l., slik at de alltid når de var ute i skogen hadde et sted der det kunne gjennomføres et samleie.
Retten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 1 år og 8 måneder med fradrag av 25 dager for utholdt varetektsarrest. Ved utmålingen av straffen er det lagt vekt på at forholdet har pågått over meget lang tid (ca. 11 år) og med en meget stor regelmessighet og hyppighet. Som nevnt legger retten til grunn at A på ulike vis misbrukte henne seksuelt ca en gang i uken i hele denne perioden. Det er på det rene at de første - og mest graverende - forholdene fant sted for mange år siden, men dette kan i en sak av denne type bare tillegges begrenset vekt, ikke minst fordi forholdet samlet sett fortsatte helt frem til 1992. Lagmannsretten har ved utmålingen av straffen bl.a. sett hen til den avgjørelse av Høyesterett som er referert i Rt-1991-360. Selv om dette bare er et såkalt kortreferat, synes saken å ha mange likhetspunkter med nærværende sak. Ved utmålingen av straffen er det også tatt hensyn til at A nå har alvorlige helseproblemer.
Lagmannsretten har etter statsadvokatens påstand og etter prosedyre fra den oppnevnte bistandsadvokat, advokat Marit Eggen, også vurdert spørsmålet om oppreisning til fornærmede. Ved behandlingen av dette spørsmålet har bare de juridiske dommere deltatt. Vilkårene for å tilkjenne fornærmede et oppreisningsbeløp er oppfylt. Fornærmede har ikke kunnet bidra med mange opplysninger om hvorledes overgrepene har virket på henne, og det er heller ikke lett å si i hvilken utstrekning hun vil kunne få senskader som følge av det hun har vært utsatt for. All erfaring tilsier imidlertid dessverre at hun vil kunne bli plaget på ulike måter gjennom sitt voksne liv som følge av overgrepene i barndom og ungdom. Dette til tross for at hun under sin forklaring for retten ga inntrykk av nå å være en voksen og ressurssterk person som arbeidet seriøst med å legge fortiden bak seg. Etter en samlet vurdering finner retten at oppreisningsbeløpet passende kan settes til kr 30000,-.
Statsadvokaten har nedlagt påstand om at A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med et beløp fastsatt etter rettens skjønn. A har vært i arbeid som fabrikkarbeider frem til i fjor, og går fortsatt på sykepenger i form av full lønn. Så vidt retten forstår regnet han nå med om meget kort tid å gå over på uføretrygd. Han har ellers opplyst at han har en gjeld på kr 550000,-, men det er ikke opplyst om denne gjeldspost motsvares av noen formue i form av fast eiendom eller lignende. Etter en samlet vurdering av As økonomiske forhold finner retten det rimelig at han i noen grad pålegges å erstatte det offentlige omkostningene i forbindelse med saken. Saksomkostningene settes til kr 5000,-.
Dommen er enstemmig på alle punkter.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1933, dømmes for overtredelse av straffeloven §195 første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §196 første ledd og straffeloven §194, sammenholdt med straffeloven §62 til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 8 - åtte - måneder. Til fradrag i straffen går 25 - tjuefem - dager for utholdt varetektsfengsel.
2. A dømmes til innen 2 - to - uker å betale oppreisning til B med 30000 - tredvetusen - kroner.
3. A dømmes til å betale det offentlige sakens omkostninger med 5000 - femtusen - kroner.