RG-1992-195
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Overskjønn |
|---|---|
| Dato: | 1991-07-29 |
| Publisert: | RG-1992-195 (23-92) |
| Stikkord: | Ekspropriasjonsrett, Idrettsanlegg |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Overskjønn 29. juli 1991 i sak nr. 29/90. |
| Parter: | Ringerike kommune v/ordføreren (advokat Alf Skogly) mot 1. Tove Valset, 2. Helge Runer (advokat Sverre Thune). |
| Forfatter: | Lagmann Nils Erik Lie med 4 skjønnsmenn |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §54a, Ekspropriasjonserstatningsloven (1984) |
Helge Runer og Tove Valset er eiere av gnr. 47 bnr. 7 i Ringerike kommune. 5. februar 1987 avtalte de med kommunen at denne skulle erverve ca. 55 dekar - senere oppmålt til 49.617 m2 - av eiendommen, i forbindelse med utbygging av Tolpinrud idrettsanlegg. Avtalen inneholdt også bestemmelser om at erstatning for grunnen samt renter av erstatningen skulle fastsettes ved rettslig skjønn.
Ved Ringerike herredsretts skjønn av 22. mai 1990 ble erstatningen fastsatt til kr. 1,75 pr. m2 . Herredsretten verdsatte grunnen som snau skoggrunn, idet kommunen har foretatt særskilt oppgjør for påstående virke. Grunneiernes krav om erstatning etter omsetningsverdi som tomtegrunn ble ikke tatt til følge for noen del av arealet. - - -
Lagmannsretten bemerker:
De saksøkte har reist spørsmål om i hvilken utstrekning ekspropriasjonserstatningslovens materielle regler kommer til anvendelse i et tilfelle som det foreliggende. Etter lagmannsrettens syn må en avtale om at en erstatning ved frivillig avståelse skal fastsettes ved rettslig skjønn, som hovedregel bygge på en forutsetning om at erstatningen også skal fastsettes på grunnlag av gjeldende ekspropriasjonsrett, dersom noe annet ikke er kommet til uttrykk i selve avtalen eller fremtrer som en forutsetning for denne. Forsåvidt står en overfor et spørsmål om tolking av avtalen. I det foreliggende tilfelle kan en ikke se at avtalen inneholder noen forutsetning om at erstatningen skal fastsettes på grunnlag av tomtepris, eller om at forhandlingsmaksimen skal tillegges særlig vekt. Lagmannsretten forstår avtalen slik at erstatningen skal fastsettes etter gjeldende ekspropriasjonsrett, på samme måte som om avståelsen hadde hatt grunnlag i et ekspropriasjonsvedtak.
Lagmannsretten er ikke enig med de saksøkte i at reguleringen til idrettsanlegg må likestilles med regulering til boligformål, og at grunnen således må erstattes som tomtegrunn etter reglene for såkalte interne friområder. Når anlegget er ferdigopparbeidet vil det inneholde 2 fotballbaner og 1 håndballbane, samt et klubbhus. Tolpinrud Idrettslag vil stå for driften av det. Etter en påtenkt sammenslåing med Hønefoss Fotballklubb vil laget ha ca. 400 medlemmer. Selv om laget har sitt utspring i denne del av Hønefoss, må det legges til grunn at det ferdige anlegg vil representere et generelt tilbud til fotball- og håndballinteresserte barn, ungdom og voksne fra hele distriktet. Man står således ikke overfor et anlegg som først og fremst er til bruk for dem som bor i nærheten av det, som en del av deres eget bomiljø, men som et generelt tilbud til den del av befolkningen i hele distriktet som er interessert i organisert ballspill. Under disse omstendigheter er det ikke grunnlag for å verdsette arealet som tomtegrunn etter regelen for
Side:197
såkalte interne friområder. Det vises for så vidt til Rt-1984-1331 (Hundvåg), som etter lagmannsrettens syn har adskillige likhetspunkter med den foreliggende sak.
Spørsmålet blir så om området, når det vurderes særskilt, allikevel har en omsetningsverdi som overstiger bruksverdien som skoggrunn, slik de saksøkte har gjort gjeldende.
I motsetning til herredsretten legger lagmannsretten til grunn at de foreliggende kommunale planer ikke forhindrer boligbygging, og at det i og for seg ikke er utenkelig at de nødvendige byggetillatelser ville ha blitt gitt. Dette kan imidlertid ikke være avgjørende. Området fremtrer således i seg selv som svært lite egnet for boligbygging. I forbindelse med idrettsanlegget er det etter det opplyste flyttet ialt ca. 22-23.000 m3 masse. Forsvaret har bistått med ialt 1.747 maskintimer i forbindelse med flyttingen, og det er medgått ialt 25.000 liter diesel. For idrettslaget og kommunen hadde det ikke latt seg gjøre å få utført anlegget uten hjelpen fra forsvaret. Det må legges til grunn at en vesentlig del av arealet besto av bratte bekkedaler, som ikke kunne utnyttes til byggegrunn uten omfattende og kostbare planeringsarbeider. Som tomtegrunn ville det neppe hatt omsetningsverdi av betydning for andre enn maskinentreprenører som hadde kunnet utnytte egen ledig maskinkapasitet til planering. Det må i ethvert fall foretas en betydelig neddiskontering av tomteverdiene, både på grunn av den tid og de kostnader som ville ha medgått til klargjøring av arealet, og fordi salget av eventuelle ferdigstilte boligtomter også måtte forventes å ha tatt betydelig tid. Ved vurderingen av omsetningsverdien må det også legges vekt på at området ligger opp mot jernbanen, og at ca. 3,6 daa av det er klausulert som følge av en kraftlinje. Interessen for tomtekjøp ved veikrysset i eiendommens andre ende kan det ikke legges vekt på. Denne interesse må antas å være begrenset til selve krysset mellom to sentrale veier. Etter de foreliggende opplysninger er det også svært tvilsomt om Statens Vegvesen overhodet tillater utnyttelse av den aktuelle tomt til det planlagte formål.
Lagmannsretten kan under disse omstendigheter ikke se at det areal som avstås i dag har noen omsetningsverdi som overstiger bruksverdien som skoggrunn, idet en er enig med kommunen i at det ved denne vurdering også må tas hensyn til verdien av påstående virke. Dette gjelder også det areal som ligger nærmest Østmoveien og Televerkets bygg, idet det også her må foretas en betydelig neddiskontering.
Etter dette er lagmannsretten enig med herredsretten i at arealet i sin helhet må bli å verdsette etter bruksverdien som skoggrunn. De foreliggende bestandsoppgaver viser god bonitet. For øvrig foreligger ikke forstlige opplysninger, selv om det, som anført av kommunen, må legges til grunn at driftsforholdene har vært relativt vanskelige på de bratteste deler av arealet. Lagmannsretten finner ikke grunnlag for å fravike herredsrettens erstatningsfastsettelse på kr. 1,75 pr. m2 .
Lagmannsretten er enig med herredsretten i at avsavnsrenten passende kan fastsettes til 12% årlig. Dette inkluderer rentes rente. Ved fastsettelsen er det tatt utgangspunkt i de retningslinjer som er angitt i Rt-1984-476 flg., særlig 490-491.
Side:198
Overskjønnet er begjært av de saksøkte, som ikke har oppnådd noe bedre resultat enn ved underskjønnet. Lagmannsretten kan ikke se at underskjønnet lider av slike feil eller at avgjørelsen er så tvilsom at de hadde rimelig grunn til å begjære overskjønn. Under disse omstendigheter tilkjennes ikke saksomkostninger, jfr. skjønnslovens §54a. De saksøkte må bære de lovbestemte utgifter med overskjønnet.
Overskjønnet er enstemmig. - - -