LE-1993-513
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1993-03-04 |
| Publisert: | LE-1993-00513 |
| Stikkord: | Tvangsfullbyrdelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Eidsvoll namsrett Nr. 957 1992D - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-00513 K. |
| Parter: | Den kjærende part: Gunnar Ruud. (Prosessfullmektig: Advokat Sverre Næss, 2001 Lillestrøm). Kjæremotpart: Norkon AS. (Prosessfullmektig: Advokat Knut Hans Bjørge, 1701 Sarpsborg). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Jan Martin Flod, formann 2. Lagdommer Jan Hein Eriksen 3. Kst. lagdommer Karl Sundt-Ohlsen |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §244, §245, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §248, §250, §258, §2 |
Saken gjelder arrest.
Norkon AS fremmet 10. desember 1992 begjæring om arrest for Eidsvoll namsrett mot Gunnar Ruud.
Etter avholdt rettsmøte, avsa Eidsvoll namsrett 13. januar 1993 kjennelse i saken med slik slutning:
Norkon AS ved styrets formann gis med hjemmel i tvangsfullbyrdelsesloven §244, jfr. §248 første ledd arrest for et krav på kr 331646,- - trehundreogtrettientusensekshundreogførtiseks kroner - i de halmballer som Gunnar Ruud har latt ammoniakkbehandle av Norkon AS.
Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Gunnar Ruud har i rett tid påkjært namsrettens kjennelse, og nedlagt slik påstand:
1. Gunnar Ruud frifinnes.
2. Norkon A/S tilpliktes å betale sakens omkostninger for namsrett og lagmannsrett.
Norkon AS har tatt til motmæle, og nedlagt slik påstand:
Kjæremålet forkastes.
Gunnar Ruud tilpliktes å betale Norkon AS saksomkostninger for namsrett og lagmannsrett.
Gunnar Ruud har anført:
Årsaken til at Gunnar Ruud undertegnet erklæring om å tiltransportere til Norkon AS alle fordringer i forbindelse med salg av halm, var at han ikke klarte å skaffe slik bankgaranti som var avtalt. Norkon AS forlangte at han skulle avgi erklæringen dersom arbeidet med å behandle Ruuds halm skulle fortsette. Da denne ble avgitt, var imidlertid Ruud ikke klar over at en vesentlig del av halmen var angrepet av mugg.
Sannsynligvis er 200 - 250 tonn halm ødelagt. Dette utgjør et tap i størrelsesorden kr 400000 til kr 500000. Konstatert tap etter foretatt kontroll er, i følge kjæremålserklæringen, på kr 343395,-, inkludert bortskaffelsesomkostninger. Norkon AS er ansvarlig for det tap som oppstår idet ammoniakkbehandlingen er utført av arbeidstagere som ikke har faglige forutsetninger for å gjøre jobben. Måle- og vektredskapene som er brukt, har ikke vært justert og godkjent. Det har vært benyttet for lite ammoniakk. Søksmål vil bli uttatt så snart Ruud har fått full oversikt over tapet, men det er allerede nå klart at erstatningskravet langt vil overstige arrestkravet.
Norkon AS' begjæring om arrest er et forsøk på å få kontroll over så stor del av det gjenstående halmparti at man derved får dekket behandlingsomkostningene for det ødelagte parti.
Ruud er helt avhengig av å få salgsinntekter for den del av halmen, som ikke er ødelagt, for å unngå konkurs.
Det bestrides at Ruud har kjørt bort halm etter at namsrettens kjennelse om arrest forelå. Mesteparten av halmen som er kjørt bort forut for dette tidspunkt, ble forøvrig kjørt rett på fylling.
Norkon AS har anført:
Betingelsene for arrest er til stede. Såvel arrestkrav som arrestgrunn foreligger.
Gunnar Ruud har oppnådd å få ammoniakkbehandlet store mengder halm, som han i det vesentlige har disponert over og som han har innkassert vederlag for ved salg. Han har imidlertid unnlatt å gjøre opp for seg overfor Norkon AS.
Det er ikke grunnlag for de reklamasjoner Ruud angivelig har mottatt. Hans fremstilling av de faktiske forhold bestrides. Hva som er rett faktum må imidlertid avklares i det søksmål som er på trappene.
Reklamasjonene er for sent fremsatt, men Norkon AS har likevel sagt seg villig til å vurdere de enkelte tilfelle. Ansvar for et mindre antall halmballer er akseptert for å komme videre i arbeidet.
Forsåvidt gjelder vilkåret om arrestgrunn vises til at Ruud brøt den opprinnelige avtalen om å skaffe bankgaranti. Deretter har han - til tross for sin erklæring om overdragelse av eiendomsretten til halm til Norkon AS og namsrettens arrestkjennelse, som er iverksatt - foretatt disposisjoner hvorved halm er unndratt Norkon AS' besittelse. Unndratt kvantum er betydelig. Større vognenheter er benyttet. Videre fremla Ruud i namsretten et brev, som har resultert i politianmeldelse for forfalskning.
Lagmannsretten bemerker:
Som namsretten finner lagmannsretten at arrestkravet i tilstrekkelig grad er sannsynliggjort, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §248, første ledd. Det er på det rene at partene har hatt et kontraktsforhold, og at Norkon AS har utført arbeid som ordinært skulle vært betalt med kr 331646,31. Intet er imidlertid betalt, og Norkon AS har følgelig utestående det samme beløp, pr. 31. oktober 92. De innvendinger den kjærende part har fremsatt, finnes etter omstendighetene ikke å være underbygget i en slik grad at det kan medføre at arrestkravet ikke er å anse som sannsynliggjort i tvangsfullbyrdelsesloven forstand. Lagmannsretten viser til at de kontrolloppgaver fra ulike landbrukskontorer, som er fremlagt som bilag til kjæremålserklæringen, er beheftet med usikkerhet. Således er anmerket at det har vært omstendigheter som har vanskeliggjort kvalitetsbedømmelsen, og at man til dels har unnlatt å kontrollere uåpnede baller. Det fremgår videre at undersøkelsene ikke har fastslått skadet halm i en slik utstrekning som anført i kjæremålserklæringen. Forsåvidt gjelder de to fremlagte rapporter fra Eidsvoll landbrukskontor er totalvekten, dvs. 99100 kg, oppført som skadet, mens det i den ene av rapportene er oppgitt at 38700 kg er "delvis ødelagt", og i den andre at 7000 kg av totalt 60400 kg er undersøkt av Gunnar Ruud selv. Lagmannsretten viser også til at skaden, av Eidsvoll landbrukskontor, til dels er angitt som "synlig mugg utenpå endel av ballene". Tilsvarende forbeholdne uttalelser kommer til utrykk i de øvrige landbrukskontorers rapporter. De supplerende opplysninger som er gitt i den kjærende parts prosessskrift av 1. mars 1993 m.h.t. mottatte reklamasjoner, finnes i liten grad å tilføre saken noe nytt. Det samme gjelder de fremlagte analyseresultater. Mugg og bakterier er rett nok påvist, men de nærmere omstendigheter omkring prøvene - hvorledes disse er uttatt, av hvem, fra hvilke partier, åpnede eller uåpnede baller o.s.v. - er det ikke gitt nærmere opplysninger om. Lagmannsretten har forøvrig merket seg at det botaniske laboratorium, som har foretatt analysene, har anbefalt å sende prøver til Veterinærinstituttet for nøyaktigere analyser. Det er ikke fremlagt noe som tyder på at det har vært forsøkt å måle om tilstrekkelige gassmengder har vært benyttet.
Forsåvidt gjelder arrestkravets sannsynliggjøring, tiltres forøvrig namsrettens premisser.
Lagmannsretten finner videre at det er sannsynliggjort at det er grunn til å frykte for at fullbyrdelsen av Norkon AS' krav i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort eller forspilt dersom kravet ikke sikres ved arrest i debitors gods, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §245, jfr. §244. Det vises til at den kjærende part ikke maktet å stille den bankgaranti han hadde påtatt seg, og at han ikke har fulgt opp den særskilte forpliktelse han istedet påtok seg. Lagmannsretten peker videre på at det av Ruud i namsretten ble fremlagt, som ekte, et brev fra landbrukskontoret i Osterøy, som det i ettertid har vist seg var forfalsket. Som mottager av brevet, må han - i det minste - ha vært klar over at han fremla et forfalsket dokument. Fremleggelsen av dokumentet for retten er uansett et alvorlig forhold, som avdekker en holdning hos den kjærende part, som det på ingen måte kan ses bort fra vil influere negativt på kjæremotpartens muligheter til å få oppfyllelse.
Lagmannsretten tilføyer at det i kjæremålserklæringen er opplyst at den kjærende part risikerer konkurs dersom han fremover ikke får anledning til å selge halm som kjæremotparten har behandlet. Etter lagmannsrettens vurdering innebærer dette en ytterligere underbyggelse av behovet for arrest.
Etter dette er lagmannsretten enig med namsretten i at vilkårene for arrest er til stede. I likhet med namsretten finner lagmannsretten at det ikke er grunn til å kreve sikkerhetsstillelse fra rekvirenten, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §248, tredje ledd. Derimot kan arresten avverges eller oppheves etter iverksettelse, ved at den kjærende part stiller sikkerhet svarende til arrestkravet, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §250, annet ledd.
Gunnar Ruud har bestridt arrestkravet og har bebudet søksmål idet det er fremholdt at det foreligger erstatningskrav som langt overstiger arrestkravet. Selv om saksanlegg slik er varslet fra hans side, finner lagmannsretten grunn til å tolke den kjærende parts totale avvisning av kravet fra Norkon AS dithen at retten bør fastsette frist for søksmål i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven §258, første ledd, jfr. Rt-1960-765. Alt tilsier at saken må finne sin endelige løsning ved en domstolsbehandling, og det må være likgyldig for den kjærende part om utspillet kommer fra Norkon AS. At Ruud har bebudet saksanlegg, kan således vanskelig forstås på annen måte enn en påpeking av at et søksmål vil bli nødvendig for å få løst tvisten, og at det ikke er noe poeng hvem som tar ut stevning. Behovet for en nærmere avklaring av de erstatningsmessige tap Ruud mener å ha blitt påført, vil antagelig kunne ivaretas uten større problemer selv etter at sak er anlagt. Lagmannsretten finner likevel grunn til å sette en rommelig frist slik at kjæremotparten ikke tvinges til å reise sak før den kjærende part er kommet lengre med sine undersøkelser. Fristen settes til 1. juni 1993.
Kjæremotparten har påstått kjæremålet forkastet, men lagmannsretten antar at det er ment stadfestelse av namsrettens kjennelse, men med unntak for saksomkostningsavgjørelsen.
Namsretten har fastsatt at arrest skal tas i ammoniakkbehandlede halmballer i Gunnar Ruuds besittelse. Hva arrest skal tas i av debitors gods er imidlertid overlatt til namsmannen å avgjøre ved iverksettelsen, jfr. Rt-1990-369.
Lagmannsretten utformer etter dette ny slutning forsåvidt angår selve arresten.
Lagmannsretten finner at den kjærende part bør tilpliktes å betale saksomkostninger for såvel namsretten som lagmannsretten. Namsrettens unnlatelse av å tilkjenne saksomkostninger synes å være forankret i tvistemålsloven §172, annet ledd, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §2, idet det er vist til uklarheter omkring kontraktsforholdet mellom partene. Etter lagmannsrettens vurdering kan imidlertid saken vanskelig sies å ha vært såvidt tvilsom at det var grunnlag for å anvende denne bestemmelsen. For lagmannsretten ilegges saksomkostninger i medhold av tvistemålsloven §180, første ledd, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §2. Saksomkostningene settes til 17640 kroner i samsvar med prosessfullmektigens oppgave.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Norkon AS gis arrest i gods tilhørende Gunnar Ruud for 331646 - trehundreogtrettientusensekshundreogførtiseks - kroner.
Arresten kan avverges eller oppheves ved at Gunnar Ruud stiller sikkerhet for arrestbeløpet.
Arresten bortfaller dersom Norkon AS ikke innen 1. juni 1993 har reist søksmål om kravet.
2. I saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten betaler Gunnar Ruud til Norkon AS, 17640 - syttentusensekshundreogførti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.