LE-1993-1614
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1994-12-22 |
| Publisert: | LE-1993-01614 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | - Oslo byrett Nr. 91-1288 A/73 (førsteinstans) - Eidsivating lagmannsrett LE-1993-01614 A - Anket til Høyesterett - HR-1995-00259K - anken nektet fremmet. |
| Parter: | Ankende part: Det Norske Investeringsselskap Fram AS (Prosessfullmektig: Advokat Jan Tennøe, Oslo). Motpart: Handelsbanken AS (Prosessfullmektig: Advokat Ole-Johnny Yggeseth). |
| Forfatter: | 1. Lagmann Jørgen Wilberg, formann 2. Lagdommer Lars-Jonas Nygard 3. Lagdommer Ragnhild Dæhlin |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §180 |
Saken gjelder kausjonsansvar.
I 1971 fikk Organisasjonen for Studiereiser AS innvilget kassakreditt i Handelsbanken AS, stor kr 200000. Det fremgår av kontakten av 16. september 1971 at partene kunne si opp engasjementet med 14 dagers varsel. Sikkerhet ble stilt ved at Det Norske Finansieringsselskap Fram AS, i det følgende kalt Fram, avga selvskyldnerkausjon, datert 23. september 1971.
Handelsbanken AS sa opp kassakreditten i brev av 10. desember 1981 og ba om at det skyldige beløp ble innbetalt innen 14 dager. Det fremgår av brevet at banken kunne være villig til å konvertere skyldig beløp til et gjeldsbrevlån med nedbetaling over inntil fire år. Organisasjonen for Studiereiser ba om å få beholde kassakreditten. Handelsbanken bekreftet i brev av 21. desember 1981 at kreditten kunne løpe til 31. desember 1982. Engasjementet fortsatte imidlertid å løpe etter denne dato. Kassakreditten ble sagt opp ved brev av 7. mars 1988. Banken underrettet Fram som kausjonist om den foretatte oppsigelse. Organisasjonen for Studiereiser AS innbetalte ikke det skyldige beløp og banken satte fram krav overfor kausjonisten, stort kr 200000 med tillegg av renter. Fram anførte at selskapet ikke lenger var debitor idet Frams kausjonsportefølje ble overdratt til Det norske Forsikringsaktieselskab Heimdal i 1980. Banken bestred dette. Handelsbanken saksøkte Fram AS ved stevning til Oslo byrett 10. januar 1991. Frams anførsel om at selskapet ikke er rett debitor er frafalt. Selskapet mener at kausjonsansvaret er bortfalt.
Oslo byrett avsa dom i saken 19. mars 1993 med slik slutning:
1. Det Norske Investeringsselskap Fram AS dømmes til å betale til Svenska Handelsbanken Norge AS kr 200000,- (kronertohundretusen) med tillegg av 18% rente p.a. fra 6. september 1989 til betaling skjer.
2. Det Norske Investeringsselskap Fram AS dømmes til å betale Svenska Handelsbanken Norge AS sakens omkostninger med kr 5 840,- (kronerfemtusenåttehundreogførti).
3. Oppfyllelsesfristen er 14 - fjorten - dager fra dommens forkynnelse.
Fram har i rett tid påanket byrettens dom, og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
Prinsipalt:
Det Norske Investeringsselskap Fram AS frifinnes.
Subsidiært:
Det Norske Investeringsselskap Fram AS betaler til Svenska Handelsbanken Norge AS kr 54416,- med tillegg av lovens morarente fra 15. juli 1987 til betaling skjer.
I begge tilfelle:
Svenska Handelsbanken Norge AS betaler sakens omkostninger.
Handelsbanken har tatt til gjenmæle, og har for lagmannsretten nedlagt slik påstand:
1. Oslo byretts dom av 19. mars 1993 stadfestes.
2. Handelsbanken AS tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo 6. desember 1994. Fram møtte med kontorsjef Inger Lydersen og sin prosessfullmektig. Handelsbanken var representert med tidligere depotsjef Georg Andreas Bull, som avga vitneforklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Saken står i det vesentlige i samme stilling som for byretten. Sakens nærmere sammenheng og partenes anførsler fremgår av byrettens dom og det som nevnes i det følgende.
Den ankende part, Det Norske Investeringsselskap Fram AS, har for lagmannsretten i det vesentlige anført:
Handelsbanken sa opp engasjementet med Organisasjonen for Studiereiser ved brev av 10. desember 1981, men det fremgår av bankens brev av 21. desember 1981 at kassakreditten ble forlenget til 31. desember 1982. Det må legges til grunn at banken ikke sendte kopi av disse brev til Fram. Banken burde imidlertid ha regnet med at debitor underrettet Fram om oppsigelsen. Banken skulle derfor umiddelbart ha tatt kontakt med Fram og holdt kausjonisten løpende orientert om de avtaler som ble inngått i hovedforholdet. Det var ingen kontakt mellom banken og Fram før sistnevnte ble varslet om det påståtte kausjonsansvar gjennom mottagelse av gjenpart av brevet av 7. mars 1988 fra Handelsbanken til Organisasjonen for Studiereiser. Når kreditor har forholdt seg passiv i så mange år, og Fram var uvitende om at kreditten fortsatt løp, må kausjonsansvaret være bortfalt. Denne anførsel støttes også av det forhold at kausjonisten i henhold til kausjonserklæringen hadde anledning til å fralegge seg videre ansvar ved å si opp kausjonen. Denne mulighet kunne ikke Fram benytte, da man var uvitende om at låneforholdet fortsatt besto.
Det følger av rettspraksis at det skal meget til før unnlatelse av å inndrive fordringen medfører bortfall av kausjonen. Under henvisning til Carsten Smith: Garantikrav og garantistvern (1981) side 358-359 anføres at domstolene ikke lenger kan være så bundet av denne strenge rettspraksis. Subsidiært gjøres derfor gjeldende at bankens unnlatelse av å inndrive fordringen må få til følge at kausjonsforpliktelsen opphører. Den manglende inndrivelse må dessuten betraktes som en kontraktsmessig henstand. En slik henstand gjør Frams forpliktelser mer tyngende idet det skjer en vesentlig økning i Frams tapsrisiko. Frams ansvar er derfor bortfalt. Det vises til Smiths ovennevte verk side 359-363.
Atter subsidiært anføres at bankens forlengelse av engasjementet må betraktes som ny kredittgivning etter at det gamle engasjement var oppsagt. Forholdet må betraktes som om Fram sa opp kausjonen i desember 1981. Fram vil da i hvert fall bare være ansvarlig for gjelden på oppsigelsestidspunktet, mens kausjonen ikke omfatter den del av gjelden som ble stiftet etter 1. januar 1983. Det er naturlig å legge laveste saldo i 1983 til grunn, hvilket var kr 54416,91. Fram er da bare ansvarlig for dette beløp med tillegg av renter fra 15. juli 1987 som er tre år før forliksklagens uttakelse.
Atter subsidiært anføres at de tre ovennevnte grunnlag kan anvendes kumulativt slik at Fram etter en helhetsvurdering må frifinnes.
Ankemotparten, Handelsbanken AS, har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
Organisasjonen for Studiereisers kassakreditt løp uten noen tidsgrense, men kunne sies opp med 14 dagers varsel. Kassakreditten ble sagt opp ved brev av 10. desember 1981. Denne oppsigelsen ble imidlertid omgjort. Kontrakten ble fornyet ved at den ble forlenget til 31. desember 1982. Den ble ytterligere forlenget uten at det ble skrevet noe om dette, og ble først oppsagt ved brev av 7. mars 1988. Det var ingen grunn for Handelsbanken til å underrette Fram som kausjonist om disse forhold. Kausjonen fortsatte å løpe. Det fremgår av kausjonserklæringen at denne omfatter også eventuelle fornyelser. Det foreligger ingen oppsigelse før i 1988 og derfor heller ikke noe mislighold før dette tidspunkt.
Kausjonen er ikke bortfalt på grunnlag av passivitet. Kreditor har ingen plikt til å holde kausjonisten løpende underrettet om hva som skjer i hovedforholdet. Kausjonisten må selv sørge for å holde seg orientert.
Det er ikke grunnlag for at forholdet mellom Organisasjonen for Studiereiser og Handelsbanken kan betraktes som om det var gitt kontraktsmessig henstand.
Det kan ikke innfortolkes noen oppsigelse fra Frams side slik at selskapet eventuelt bare skulle være ansvarlig for en del av gjelden. Dette er en konstruksjon.
Det vises forøvrig til rettsavgjørelser inntatt i Rt-1988-1078, RG-1992-724 og RG-1994-292.
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og vil bemerke:
Kassakredittkontrakten mellom Handelsbanken og Organisasjonen for Studiereiser løp på ubestemt tid, men kunne sies opp med 14 dagers varsel, jfr kontraktens §14. Frams kausjon var heller ikke tidsbegrenset. Det følger av kausjonserklæringen at den kunne sies opp med åtte dagers varsel til fraleggelse av ansvar for ytterligere økning av engasjementet.
Etter lagmannsrettens oppfatning ble kassakreditten ikke sagt opp i 1981. Det fremgår riktignok av Handelsbankens brev av 10. desember 1994 til debitor at kontrakten sies opp, men samtidig meddelte banken at man kunne være villig til å konvertere skyldig beløp til et gjeldsbrevlån. Etter kontakt mellom partene fortsatte engasjementet. Det følger av bankens brev av 21. desember 1981 at det skulle løpe til 31. desember 1982. Kontakten fortsatte imidlertid å løpe etter dette tidspunkt. Lagmannsretten legger til grunn at banken ikke underrettet Fram som kausjonist om kontakten mellom banken og debitor i 1981. Det var det ingen grunn for banken til å gjøre idet intet mislighold forelå og engasjementet løp videre.
Etter lagmannsrettens mening hadde banken heller ikke plikt til å orientere Fram i den etterfølgende tid. Engasjementet løp normalt i henhold til kontrakten. Det påhviler Fram som kausjonist å holde seg orientert i den utstrekning Fram fant behov for det. Det vises til den rettspraksis som Handelsbanken har påberopt om dette, spesielt rettsavgjørelsen i Rt-1988-1078.
Banken sa opp kassakreditten ved brev av 7. mars 1988 og krevet full innfrielse innen 14 dager. Brevet inneholdt ingen forslag om fornyelse eller konvertering til andre typer engasjementer. Fram ble varslet som kausjonist ved oversendelse av gjenpart av brevet. Organisasjonen for Studiereiser innfridde ikke sin forpliktelse, og Fram ble krevet for bankens tilgodehavende. Etter lagmannsretten oppfatning er Fram forpliktet til å innfri bankens krav. Det foreligger ikke passivitet fra bankens side, og de øvrige frifinnelsesgrunnlag som Fram har påberopt kan heller ikke føre frem.
Handelsbanken må etter dette gis medhold i sitt krav om betaling av kr 200000 med tillegg av 18 % rente p.a. fra 6. september 1989 til 31. desember 1993. Deretter skal det svares 12 % rente p.a. til betaling skjer, jfr. endring av rentesatsen i henhold til lov om renter ved forsinket betaling av 17. desember 1976.
Anken har vært forgjeves. Etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd må Fram AS erstatte Handelsebanken AS' omkostninger for lagmannsretten idet unntaksregelen i bestemmelsen ikke får anvendelse. Advokat Ole-Johnny Yggeseth har fremlagt omkostningsoppgave med kr 24000.- som i sin helhet utgjør salær. Lagmannsretten fastsetter omkostningene i samsvar med oppgaven.
Byrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. Det Norske Investeringsselskap Fram AS betaler til Handelsbanken AS 200000 - tohundretusen - kroner med tillegg av 18 - atten - % rente p. a. fra 6. september 1989 til 31. desember 1993 og deretter 12 - tolv - % rente til betaling skjer.
2. Byrettens dom, slutningens punkt 2 og 3 stadfestes.
3. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Det Norske Investeringsselkap Fram AS til Handelsbanken AS 24000 - tjuefiretusen - kroner.
4. Oppfyllelsesfristen etter punkt 1 og 3 er 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.