LH-1992-46

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato:	1994-05-13
Publisert:	LH-1992-00046
Stikkord:	Erstatningsutmåling
Sammendrag:
Saksgang:	Rana herredsrett nr. 74-81/88 A - Hålogaland lagmannsrett lh-1992-00046, lh-1992-00064, lh-1992-00065, lh-1992-00066, lh-1992-00067, lh-1992-00068, lh-1992-00069, lh-1992-00070 og lh-1992-00071. Rettskraftig.
Parter:	Frode Grønbech, Seljevn. 1, 8600 Mo. Mary Bjørnådal og John Johansen, Skjellefteåvn. 19, 8610 Grubhei. Reidar Nilsen, Myravn. 21, 8640 Hemnesberget. Adolf Hansen, Fangelvn. 7, 8612 Andfiskå. Knut Stensen, 8640 Hemnesberget. Viggo Moland, 8226 Straumen. Tor Otto Kalås, 8620 Utskarpen. Tor Arne Henriksen, Tjærahågen 25, 8614 Ytteren. Jarle Rasmussen, 8620 Utskarpen. (Prosessfullmektig: Advokat Dan Erik Kjellnø, postboks 353, 8601 Mo). Ankemotpart: Helgeland Betongvarefabrikk v/Johan Smith-Nilsen, 8614 Ytteren. (Prosessfullmektig: Advokat Lars Ole Evensen, postboks 2873 Solli, 0230 Oslo).
Forfatter:	Lagdommer Kjell Jakobsen, formann Lagdommer Knut Sundquist Ekstraordinær lagdommer Jens Christophersen, 2 fagkyndige meddommere
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §151, §174, §98, Skadeserstatningsloven (1969) §5-2, §52, Forsinkelsesrenteloven (1976)

Saken gjelder utmåling av erstatninger til 9 eiere av bolighus idet husenes grunnmurer og tildels garasje ble oppført med en grunnmursblokk som var beheftet med feil. Lettbetongblokkene ble levert av Helgeland Betongvarefabrikk i Mo, og huseierne reiste søksmål mot fabrikken ved stevninger til Rana herredsrett av henholdsvis 12. og 13. desember 1988. Søksmålene ble av herredsretten forenet til felles forhandling og avgjørelse i medhold av tvistemålsloven §98 første ledd, og i medhold av samme lov §151 annet ledd ble det besluttet å dele pådømmelsen slik at erstatningsutmålingen ble utsatt.

Herredsretten avsa dom 02. juli 90 hvoretter fabrikken ble frifunnet. Dommen ble anket til lagmannsretten som i dom avsagt 19. februar 92 kom til at fabrikken var erstatningsansvarlig i forhold til samtlige huseiere. Etter videre anke ble lagmannsrettens dom stadfestet av Høyesterett 21. oktober 93. Høyesteretts dom gjaldt 8 av de 9 boligeierne idet fabrikkens anke i forhold til Viggo Moland ikke ble henvist til behandling av Høyesteretts Kjæremålsutvalg. Erstatningsgrunnlaget for Moland baserer seg på tilsagn fra fabrikken om full erstatning, mens det for de øvrige 8 boligeierne er basert på et objektivt erstatningsansvar. Når det gjelder den nærmere beskrivelse av saksforholdet, vises til de ovennevnte dommene idet man her bare tar med de forhold som har særlig relevans til erstatningsutmålingen.

I og med at herredsretten hadde frifunnet fabrikken, må det videre spørsmålet om erstatningsutmåling behandles og avgjøres av lagmannsretten i første instans.

Lagmannsretten har funnet det nødvendig med fagkyndige meddommere, og det ble videre oppnevnt 2 sakkyndige som har utført gransking i henhold til fastsatt mandat. De sakkyndige har utarbeidet en skriftlig utredning med masseberegning, herunder kalkulert arbeidstid forbundet med utskifting av grunnmur for hvert enkelt hus, samt inntatt fotos og tegningsmateriell.

Hovedforhandlingen ble avholdt i Mo i dagene 25.- 27. april 94. For Helgeland Betongvarefabrikk møtte Johan Roger Smith-Nilsen med fullmakt fra sin far som er personlig innehaver av fabrikken. Han avga forklaring. Videre møtte samtlige 9 boligeiere og avga forklaring. Begge prosessfullmektigene møtte og det ble avhørt 2 vitner, samt at de sakkyndige avga forklaring og under denne foretok en del korreksjoner vedrørende masseberegning. Det ble videre foretatt dokumentasjon som anført i rettsboken.

De 9 huseierne, Frode Grønbech m.fl., har i det vesentlige anført:

Huseierne skal ha full erstatning for sitt individuelle tap. Riktignok har 7 av huseierne helt eller delvis foretatt arbeidet selv med utskifting av grunnmuren, men denne egeninnsatsen kan ikke i dette tilfelle erstattes med noen lavere timesats for disse. Husene sto i fare for å falle sammen på grunn av svikt i grunnmurene, og huseierne kunne ikke avvente resultatet i en erstatningssak. I noen tilfeller har fabrikken tilbudt seg å levere stein til ny grunnmur, mens tilbudet for andre huseiere har vært koblet opp mot et frafall av krav om ytterligere erstatning. De huseierne som har fått det sistnevnte tilbudet, har naturligvis avslått dette og kjøpt materiell annet sted. Ingen av de huseierne som har utført arbeidet helt eller delvis, hadde økonomi til å få arbeidet utført av entreprenør. De var derfor i en tvangssituasjon og har ved egeninnsats og til dels hjelp fra venner og slektninger maktet å utføre arbeidet. Dette skal ikke komme skadevolder til gode.

Ronald Skjømming, som er daglig leder i firmaet Byggmester Pettersen AS, har oppgitt timeprisene for regningsarbeid i årene 1986 til 1993/94. Timeprisene i 1986 var kr 150, og deretter stigende fra 1987 med kr 200 til kr 240 i 1993/94. Alle priser er ekslusiv merverdiavgift. Ifølge Skjømming ville firmaet på forespørsel kunne gitt anbud på arbeid av denne typen, men man ville ikke ha presset prisene for å få en slik jobb. De priser som hans firma benyttet i disse årene, var konkuransedyktige i Rana.

Skadevolder kan heller ikke forlange at huseierne skulle benytte en billigere løsning, snekkerlag o.l. Det dreier seg her om et komplisert arbeid med en nærliggende risiko for at husene skulle lide skade under arbeidet. Erstatningen må derfor baseres på de priser som et seriøst byggefirma benytter for denne type arbeid.

Erstatningene skal videre inkludere merverdiavgift, både for materiell og for arbeidslønn. Dette gjelder også arbeid som huseierne har utført selv, jf Rt-1986-463 flg.

De huseierne som helt eller delvis har skiftet grunnmur, har ikke noe fullstendig regnskap over utgifter som medgikk til dette, samt oppstilling over medgått tid. Arbeidet ble utført før erstatningsforholdet av avklart. Samtlige har utført arbeidet under et betydelig psykisk press og under fare for at husene skulle lide skade. De har derfor i ettertid bare delvis kunnet rekapitulere sine utgifter og sitt tidsforbruk. For de enkelte har man derfor basert tidsforbruket på den kalkulasjon som de sakkyndige har foretatt. Når det gjelder medgått materiell, har man basert seg på de sakkyndiges masseberegning og Holte Prosjekt, kalkulasjonsnøkkel 94.

Fabrikken har i tillegg latt foreta kalkulasjoner over tidsforbruket basert på Holte Prosjekt. Det vises til vitneforklaring fra siv.ing. Setså, samt til beregningene i tilleggsutdraget. Dette fører galt av sted idet forutsetningene i Holte Prosjekt ikke lar seg forene med arbeid av denne type. Det dreier seg om ni forskjellige eneboliger med høyst varierende adkomstmulighet for å utføre et slikt reparasjonsarbeid. Grunnmurene holdt på å falle sammen, og arbeidet måtte til dels utføres stykkevis på de enkelte hus. De sakkyndige har da også vurdert muligheten for å benytte Holte Prosjekt i sin kalkulering av tidsforbruk, men har forkastet dette til fordel for en mer konkret vurdering av den enkelte eiendom.

Det er videre uriktig, som hevdet av fabrikken, at det skal gjøres fradrag for skattefordel. Kun en av de skadelidte, Moland, har krevet og fått skattefradrag for sine utgifter ved å skifte grunnmur. Forutsetningen for slikt skattefradrag, er imidlertid at huseieren selv må bære reparasjonsutgiftene. I og med at utgiftene blir erstattet, faller det ikke en slik utgiftsbyrde på den enkelte huseier som er forutsatt i skattereglene, og det kan derfor ikke bli tale om noe fradrag. I Molands tilfelle vil han derfor når erstatningen blir utbetalt, måtte oppgi materialkostnadene til beskatning. Når det gjelder Kalås, er han i en særstilling i og med at hans hus er et våningshus på en bondegård. Erstatningen inngår i regnskapet for hans gårdsbruk slik at han trolig blir skattelagt både for erstatning for eget arbeid, dugnadshjelp og materiell.

Fabrikken kan heller ikke høres med at det skal foretas et fradrag for fordel ved å få byttet ut grunnmuren. Utskiftingen har ikke medført at noen av de skadelidte har fått en kvalitet som var bedre enn det de opprinnelig hadde krav på. En grunnmur oppsatt med feilfri stein er også den delen av et hus som har lengst levetid. En utskiftet grunnmur innen ca 10 år fra huset ble bygget, har derfor ingen målbar positiv innvirknig på husets verdi. Hertil kommer at de skadelidte ikke har kunnet gjøre seg nytte av kjellerne i årene før utskiftning ble foretatt. Dette er i og for seg en tapspost som ingen av de skadelidte har lagt inn i sine krav.

Heller ikke kan det her komme på tale å anvende den generelle lempningsregelen i skadeserstatningsloven §52. Deler av de skadelidtes krav synes å gå inn under den forsikringsordning som fabrikken hadde. Videre har heller ikke Smith-Nilsen gitt slike opplysninger om sine inntekts- og formuesforhold at det er grunnlag for å foreta lempning. Endelig må det i en slik totalvurdering legges vesentlig vekt på at fabrikken har påført skade i et forbrukerforhold. Det er heller ikke fra fabrikkens side sannsynliggjort at den vil få ansvar i forhold til andre huseiere enn de som er aktuelle i denne saken. I følge fabrikken foreligger det noen få uoppgjorte saker, og disse sakene er helt klart foreldet.

Tapsberegningen for de enkelte grunneiere:

1. Frode Grønbech. Frode Grønbech har ikke foretatt utskifting av grunnmuren. For hans del er det derfor i prinsippet enighet om at hans erstatning skal baseres på de utgifter som vil påløpe ved å få en entreprenør til å skifte grunnmuren. Ut fra det som er anført ovenfor, må timelønnen bli å fastsette til kr 240 ekslusiv merverdiavgift. De sakkyndige har kalkulert nødvendig tidsforløp til 1220 timer. Materialforbruket inklusive merverdiavgift utgjør i følge Holte Prosjekt kr 61752. Erstatningen blir etter dette kr 418968. I tillegg kommer uforutsette materialkostnader m.v. slik at erstatningskravet avrundes oppad til kr 425000.

2. Jarle Rasmussen. Jarle Rasmussen har i likhet med Grønbech ikke skiftet ut grunnmuren og erstatningen må fastsettes basert på samme timepris som for Grønbech. De sakkyndige har kalkulert tidsforløpet til 1530 timer. I følge de sakkyndige skyldes dette forholdsvis høye timetallet atkomstmulighetene slik at deler av utskiftet dreneringsgrus må fjernes med trillebåre. Sum arbeidspenger inklusiv merverdiavgift utgjør etter dette kr 447984. Videre kommer materialer i følge Holte Prosjekt med kr 60826. Samlet erstatning blir da kr 507910 som avrundes til kr 515000.

3. Mary Bjørnådal/John Johansen. Grunnmuren til dette huset ble skiftet, dels i 1987 og dels i 1988. Ny stein ble levert fra fabrikken. Ifølge vitnet Skjømmings opplysninger om entreprenørpris i Rana, settes timelønnen til kr 205. Johansen har opplyst at han brukte anslagsvis 2000 timer på arbeidet fordelt med 1000 timer i 1987 og 1000 i 1988. En del av dette timetallet har medgått til planleggingsarbeid, samt at Johansen foretok ytterligere utgravning av løse masser i en del av kjelleren. Basert på bruk av fagkyndig arbeidskraft har de sakkyndige kalkulert nødvendig timetall til 720 timer. Erstatningsberegningen baseres på de sakkyndiges kalkulasjon og sum arbeidspenger utgjør etter dette inklusiv merverdiavgift 179580. I tillegg kommer materialforbruk med kr 3624. Total erstatning utgjør kr 183204 som avrundes oppad til kr 190000.

4. Adolf Hansen. Adolf Hansen skiftet ut grunnmuren sommeren 1990. Timelønnen dette året var kr 230. Han har også en del gjenstående arbeid, særlig i tilknytning til garasjetilbygget. De sakkyndige har kalkulert totalt timetall til 1170 timer hvilket gir lønnsutgifter inklusiv merverdiavgift på kr 269100. Materialutgifter er kalkulert til kr 58477. Erstatningskravet blir da kr 381397 som avrundes oppover til kr 390000.

5. Knut Stensen. Knut Stensen skiftet ut grunnmuren i 1988. Timesatsen var da kr 210 og de sakkyndige har kalkulert arbeidets varighet til 1190 timer. Totale lønnsomkostninger inklusiv merverdiavgift utgjør etter dette kr 299880. Stensen fikk levert stein vederlagsfritt fra fabrikken, mens hans øvrige innkjøp var på kr 29100. Samlet erstatning blir da kr 328980 som avrundes oppad til kr 335000.

6. Viggo Moland. Fabrikkens ansvar er for Moland basert på tilsagn om full erstatning. Moland var tidlig i kontakt med fabrikken, og denne anbefalte Moland å reparere den mest skadde delen av muren ved å føre opp en 10cm betongmur på yttersiden. Dette arbeidet ble utført i 1985 for regning av fabrikken, og det ble avtalt en lønn for egeninnsats på kr 60 pr time. Reparasjonsforsøket var fullstendig mislykket og kompliserte dessuten den fullstendige utskiftning av grunnmuren som ble foretatt sommeren 1988. Resterende arbeid med utbedring av hagen ble utført senere. Ved fastsettelse av timeforbruket må det tas hensyn til at kjelleren var innredet til beboelse, noe som medførte atskillig renholdsarbeid under utskifting av grunnmuren. Erstatningen er basert på arbeidslønn pr 1988 med kr 210 pr time. Arbeidstiden er kalkulert av de sakkyndige til 1035 timer. Arbeidslønn utgjør etter dette inklusiv merverdiavgift kr 260820. Det er videre foretatt materialinnkjøp med kr 75750 slik at samlet erstatning blir kr 336570 som avrundes oppad til kr 340000.

7. Tor Otto Kalås. Også Kalås fikk rettingsarbeidet betydelig komplisert ved at fabrikken rådet ham til å støype betongmur langs yttersiden av den skadde grunnmuren. Dette ble gjort langs ene siden av huset, og medførte - i tillegg til ekstraarbeidet ved å rive denne betongmuren - at han for å kunne skifte ut grunnmuren, måtte jekke opp huset. Dette førte til at brannmuren i første etasje falt ned, samt at han har fått knirk i gulvene i huset. Det forgjeves reparasjonsforsøket med støyping av betongmur ble utført i 1986 og kreves erstattet med kr 200 pr time. Arbeidstiden er av de sakkyndige kalkulert til 650 timer. Selve utskiftningen av grunnmuren ble foretatt i 1987 og tidsforbruket er kalkulert til 1290 timer. Arbeidslønnen var i 1987 kr 210 pr time. Samlet gir dette utgifter til arbeidslønn inklusiv merverdiavgift på kr 481080. Kalås har en del gjenstående arbeid som av de sakkyndige er kalkulert til 40 timer. Dette må erstattes etter timesatsen pr 1994 som er kr 240 eksklusiv merverdiavgift. Erstatning for arbeidslønn utgjør etter dette kr 492792. Kalås har hatt materialutgifter på kr 20200 slik at hans samlede erstatningskrav blir kr 512792 som avrundes oppad til kr 530000.

8. Tor Arne Henriksen. Henriksen skiftet ut grunnmuren i 1988 og krever erstattet timelønnene basert på kr 210 pr time. De sakkyndige har vurdert timeforbruket til 1520 hvilket utgjør en erstatning for arbeidslønn inklusiv merverdiavgift på kr 383040. Det medgikk materialer for kr 68000. Samlet erstatning utgjør kr 451040 som begrenses oppad til kr 460000. Det er i denne beregningen tatt hensyn til at Tor Arne Henriksen har gjenstående arbeid med en mindre del av grunnmuren, samt at han har innvendig mur (bærevegg) i kjelleren som heller ikke er skiftet.

9. Reidar Nilsen. Nilsen skiftet ut ca halvparten av grunnmuren i 1989. Timelønnen var da kr 220 pr time. De sakkyndige har vurdert det totale arbeidet med utskifting av muren til 1210 timer. Sum arbeidspenger utgjør etter dette kr 319440 inklusiv merverdiavgift. I tillegg kommer materialer innkjøpt i 1989 for kr 24649. Gjenstående materialinnkjøp er beregnet til kr 45229. Samlet erstatning utgjør etter dette kr 389318 som avrundes oppad til kr 395000.

Renter og saksomkostninger:

For utført arbeid forut for stevningen kreves det morarente fra stevningen med 18 % frem til 31. desember 93 og 12 % frem til betaling skjer. Der hvor arbeidet med utskifting av grunnmuren er foretatt etter at stevning ble uttatt, kreves morarente fra det tidspunkt arbeidet med utskifting av muren var fullført. Det tilføyes at stevningen ikke kan ses som et påkrav med den følge at forpliktelsen til å betale renter først løper fra en måned etter at stevning ble uttatt. Påkrav ble i dette tilfellet sendt fabrikken i god tid før stevning ble uttatt, men partene førte forhandlinger om erstatning i tiden frem til stevningen. Av den grunn har man funnet det riktig å kreve morarente først fra uttak av stevning. På dette tidspunkt forelå forpliktelsen til å betale erstatning, og fabrikken kan ikke høres med at det - i forhold til pliktmessig betaling av morarente - skal foretas noen sondring mellom utgifter til innkjøp av materiell og arbeidslønn.

I dette tilfellet er spørsmålet om saksomkostninger for så vidt gjelder saken om ansvarsgrunnlaget endelig avgjort ved Høyesteretts dom. De enkelte huseieres erstatningskrav er beregnet med en øvre grense, men selv om lagmannsretten skulle komme til noe lavere resultat for en eller flere av huseierne, vil det i spørsmålet om erstatningsutmålingen være riktig å tilkjenne huseierne fulle erstatninger for saksomkostninger.

De 9 huseierne har nedlagt slik påstand:

"1. Helgeland Betongvarefabrikk v/Johan Smith Nilsen, 8614 Ytteren, dømmes til å betale Frode Grønbech, 8600 Mo, kr 425000,- -kronerfirehundreogtjuefemtusen 00/100.

2. Helgeland Betongvarefabrikk v/Johan Smith Nilsen, 8614 Ytteren, dømmes til å betale Jarle Rasmussen, 8620 Utskarpen, kr 515000,- -kronerfemhundreogfemtentusen 00/100.

3. Helgeland Betongvarefabrikk v/Johan Smith Nilsen, 8614 Ytteren, dømmes til å betale Mary Bjørnådal og John Johansen, 8610 Grubhei, 190000,- -kroneretthundreognittutusen 00/100 - med tillegg av 18 - atten - prosent årlig rente av kr 190000,- i tidsrommet 13. desember 88 til 31. desember 93 og 12 - tolv - prosent årlig rente av kr 190000,- i tidsrommet 01. januar 94 til betaling finner sted.

4. Helgeland Betongvarefabrikk v/Johan Smith Nilsen, 8614 Ytteren, dømmes til å betale Adolf Hansen, 8612 Andfiskå, kr 390000,- - kronertrehundreognittitusen 00/100 - med tillegg av 18 - atten - prosent årlige renter i tidsrommet 01. september 90 til 31. desember 93 og 12 - tolv - prosent årlige renter av kr 390000,- fra 01. januar 94 til betaling finner sted.

5. Helgeland Betongvarefabrikk v/Johan Smith Nilsen, 8614 Ytteren, dømmes til å betale Knut Stensen, 8640 Hemnesberget, kr 335000,- - kronertrehundreogtrettifemtusen 00/100 - med tillegg av 18 - atten - prosent årlige renter av kr 335000,- i tidsrommet 13. desember 88 til 31. desember 93 og 12 - tolv - prosent årlige rente av kr 335000,- fra 01. januar 94 til betaling finner sted.

6. Helgeland Betongvarefabrikk v/Johan Smith Nilsen, 8614 Ytteren, dømmes til å betale Viggo Moland, 8226 Straumen, kr 340000,- - kronertrehundreogførtitusen 00/100 - med tillegg av 18 - atten - prosent årlig rente av kr 340000,- i tidsrommet 14. desember 88 til 31. desember 93 og 12 - tolv - prosent årlig rente av kr 340000,- fra 01. januar 94 til betaling finner sted.

7. Helgeland Betongvarefabrikk v/Johan Smith Nilsen, 8614 Ytteren, dømmes til å betale Tor Otto Kalås, 8620 Utskarpen, kr 530000,- -kronerfemhundreogtredvetusen 00/100 - med tillegg av 18 - atten - prosent årlige renter av kr 501280,- i tidsrommet 14. desember 88 til 31. desember 93 og 12 - tolv - prosent årlig rente av kr 501280,- fra 01. januar 94 til betaling finner sted.

8. Helgeland Betongvarefabrikk v/Johan Smith Nilsen, 8614 Ytteren, dømmes til å betale Tor Arne Henriksen, 8614 Ytteren, kr 460000,- - kronerfirehundreogsektsitusen 00/100 - med tillegg av 18 - atten - prosent årlig rente av kr 460000,- i tidsrommet 14. desember 88 til 31. desember 93 og 12 - tolv - prosent årlig rente av kr 460000,-fra 01. januar 94 til betaling finner sted.

9. Helgeland Betongvarefabrikk v/Johan Smith Nilsen, 8614 Ytteren, dømmes til å betale Reidar Nilsen, 8640 Hemnesberget, kr 395000,- -kronertrehundreognittifemtusen 00/100 - med tillegg av 18 - atten - prosent årlig rente av kr 344000, i tidsrommet 01. september 89 til 31. desember 93 og 12 - tolv - prosent årlig rente av kr 344000,- fra 01. januar 94 til betaling finner sted.

10. Helgeland Betongvarefabrikk v/Johan Smith Nilsen, 8614 Ytteren, dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsretten."

Helgeland Betongvarefabrikk har i det vesentlige anført:

Partene er enige om at det skal ytes full erstatning, det er på det rene at 7 av de skadelidte helt eller delvis har foretatt utskifting av grunnmuren. For det arbeid som er utført som egeninnsats og ved dugnadshjelp er fabrikken enig i at det skal gis godtgjørelse, men denne godtgjørelsen kan naturligvis ikke baseres på entreprenørpriser. Riktig beregning for denne innsatsen vil være å ta utgangspunkt i timelønnen for en bygningsarbeider. For å få frem en sammenligning må man videre ha for øyet at egeninnsats og dugnadsinnsats er skattefri. For å få et sammenligningsgrunnlag må derfor vanlig timelønn for en bygningsarbeider reduseres med skatt og trygdeavgift som samlet utgjør noe over 35 %. En bygningsarbeider vil etter dette ha en nettolønn på ca kr 65 pr time, hvilket innebærer at godtgjørelse for dugnadshjelp og egeninnsats ikke kan settes høyere enn kr 60 pr time.

For gjenstående arbeider må det vurderes konkret om dette blir utført av skadelidte selv eller om det er naturlig å foreta arbeidet ved innleiet hjelp. To av de skadelidte, Frode Grønbeck og Jarle Rasmussen, har ikke skiftet ut grunnmuren, og for disse vil det være naturlig å basere erstatningsutmålingen på innleiet hjelp. Det samme gjelder Reidar Nilsen, for så vidt gjelder den halvparten av grunnmuren som gjenstår å skifte ut. For disse vil det i dagens arbeidssituasjon være fullt mulig å leie inn kvalifisert arbeidshjelp for en lønn på ca kr 150-170 pr time.

Når det gjelder den tid som er nødvendig for å skifte en grunnmur, vil Holte Prosjekt gi et riktig grunnlag for beregningen. Det må naturligvis ved bruk av kalkulasjonsnøkkelen legges inn et visst tillegg for det merarbeid som følger av å foreta en slik utskifting, og denne er av vitnet Setså anslått til 0,2. De beregninger som Setså har gjort, viser at de sakkyndige i det alt vesentlige har ansatt kalkulert arbeidstid for høyt. I de kalkulasjoner som Setså har foretatt, er det ikke medtatt tidsforbruk for arbeid som normalt settes bort til underentreprenør i slike tilfeller. Dette gjelder i det alt vesentlige gravearbeid, og de skadelidte som har utført reparasjonene, har da også leiet inn gravemaskin. Tidsforbruket her er imidlertid helt uvesentlig sammenlignet med det øvrige timetall.

I de tilfelle hvor de skadelidte har foretatt forbedringer i forhold til husets tilstand opprinnelig, må det ved erstatningsutmålingen ses bort fra dette. Eksempelvis har Johansen foretatt full utgravning av sin kjeller i forbindelse med reparasjonen. Slikt merarbeidet skal ikke erstattes. Videre må det i erstatningene foretas et skjønnsmessig fradrag for den fordel som ligger i foryngelse av huset. Dette gjelder ikke bare at grunnmuren gjennomgående er 10 år yngre etter utskiftingen, men også den fordel som ligger i at dreneringen er tatt opp og rengjort i forbindelse med dette arbeidet.

Merverdiavgift skal bare innregnes i erstatningen der hvor slik avgift er betalt eller hvor det ved fremtidige arbeider påløper slik avgift. Det kan således ikke gjøres tillegg i egeninnsats og dugnadsarbeid for merverdiavgift. Avgjørelsen i Rt-1986-463 kan ikke - som hevdet av de skadelidte - føre til at de skal ha krav på erstatning inklusiv merverdiavgift beregnet av egeninnsats og dugnadsarbeid. I den ovennevnte sak hadde man å gjøre med en bilskade hvor behovet for en enkel og rask oppgjørsberegning er fremtredende. I vårt tilfelle har man ikke et slikt utpreget behov for en forenklet oppgjørsmåte, og da må man falle tilbake på hovedregelen om at det skal utmåles en individuell erstatning. I tillegg kommer at man i vår sak har å gjøre med en reparasjon som må utføres, og som derfor ikke kan sammenlignes med en overflatisk karosseriskade på en bil.

Det dreier seg videre om reparasjon av eneboliger som er gjenstand for prosentligning. Dette innebærer at de skadelidte har krav på skattefradrag for reparasjonsutgifter ut over kr 10000. Denne skattefordelen må komme til fradrag ved beregningen av den enkeltes erstatning. Det vises her til skattedirektørens uttalelse i Utvalget 1977 814. En huskjøper fikk her innrømmet skattefradrag selv om han også skulle få prisavslag fra selgeren på grunn av den samme skaden.

Endelig er det her grunnlag for å foreta en lempning av erstatningene etter skadeserstatningsloven §5-2. Det dreier seg her om en forholdsvis liten bedrift som er blitt hardt rammet uten å ha utvist noen skyld. Det er videre helt på det rene at bedriften ikke for noen del av erstatningsansvaret kan få forsikringsdekning. Ved vurderingen må det tas hensyn til det totale tap bedriften har lidt, heri inkludert det latente ansvaret overfor huseiere som ennå ikke har fått sine erstatningskrav avgjort.

Morarente kan videre bare kreves dekket av de rene utlegg som er påløpet før domstidspunktet. For de som har hatt utlegg før stevning ble tatt ut, må morarente av utleggene beregnes etter hovedregelen - en måned etter at stevning ble uttatt. Godtgjørelse for egeninnsats og dugnadsarbeid er ikke utlegg, og slikt arbeid må i konsekvens av at det ikke skal foretas rentetillegg, fastsettes etter dagens lønnsnivå. Materialkostnadene må fastsettes ut fra prisnivået på det tidspunkt innkjøpene ble foretatt.

Basert på disse betraktninger må erstatningsutmålingen for den enkelte skadelidte bli slik:

1. Frode Grønbech. Etter Holte kalkulasjonsnøkkel vil de samlede utgifter til lønn og materialer utgjøre kr 291139. I beløpet skal det trekkes fra skattefordel med kr 81519. Nettotap utgjør dermed kr 209620.

2. Mary Bjørnådal/John Johansen. Muren ble utskiftet i 1987 og 1988. Den reparasjon som ble utført på dette huset, innebar dels en forbedring av kjelleren og dels ble det foretatt reparasjonsarbeider utover det som var nødvendig. Videre var kjellermuren delvis oppført i betong slik at bare den øvre delen av muren skulle skiftes. Dette innebar at det var helt unødvendig å grave opp helt ned til dreneringen. Ved siden av unødvendig tid til graving, medført dette også unødvendig merarbeid ved rengjøring av drenering og utskifting av dreneringsgrus. Etter Holtes kalkulasjonsnøkkel beregnes egeninnsatsen til 335 timer kr 60,- hvilket utgjør kr 20110,-. I tillegg kommer materialkostnader med kr 6972,-. Det totale erstatningskravet skulle etter dette bli kr 27082,-.

3. Reidar Nilsen. Nilsen har utbedret halvparten av grunnmuren og har etter egen oppstilling brukt 426 timer på dette arbeidet. For det resterende arbeid inklusiv materialkostnader vil utgiftene i følge Holtes kalkulasjonsnøkkel bli kr 125332,-. Med tillegg for erstatning for egeninnsats utgjør det totale erstatningskravet kr 149971,-. Herfra må det gjøres fradrag for skattefordel med kr 39191,- slik at hans erstatningskrav utgjør kr 136340,-.

4. Adolf Hansen. Hansen har skiftet grunnmuren i 1990. Hansen har selv satt opp en oppgave over kostnadene inklusiv timetallet med kr 105776,-. En beregning foretatt ut fra Holte kalkulasjonsnøkkel vil gi tilnærmet samme resultat når man tar hensyn til skattefordel og indeksregulering. Man mener derfor at erstatningen må baseres på Hansens eget kostnadsoppsett og med fradrag for skattefordel på kr 7161,- utgjør hans netto tap kr 98615,-.

5. Knut Stensen. Stensen skiftet grunnmur i 1988. Også her vises det til hans egen oppstilling som etter oppgitt timetall gir et krav på kr 100980,-. Etter Holte kalkulasjonsnøkkel vil medgått timetall være 776 hvilket gir en erstatning på netto kr 65152,- når det tas hensyn til en skattefordel på kr 4047,-.

6. Viggo Moland. Viggo Moland skiftet grunnmur i 1988. Hans eget timeoppsett viser at ca 700 timer refererer til selve arbeidet med skifting av grunnmur. Av de øvrige oppgitte timer, tilsammen 1500, utgjør det meste arbeid med hage og vask. Etter Holte kalkulasjonsnøkkel vil medgått arbeid utgjøre 682 timer. Etter indeksregulering og med fradrag for skattefordel, kr 12158,-, utgjør hans nettotap kr 75426,-.

7. Tor Otto Kalås. Kalås skiftet grunnmur i 1987. Han har selv oppgitt at det medgikk 1150 timer til arbeidet, og etter fradrag for skattefordel utgjør hans nettotap kr 86344,-.

8. Tor Arne Henriksen. Henriksen skiftet grunnmur i 1988. Han har selv oppgitt at det medgikk 1250 timer. Basert på dette, og etter fradrag for skattefordel med kr 12880,-, utgjør hans tap kr 118120,-.

9. Jarle Rasmussen. Rasmussen har ikke skiftet grunnmur og hans erstatningskrav må vurderes ut fra kostnadene ved å leie inn fagarbeider. Etter Holtes kalkulasjonsnøkkel vil bruttoerstatning være kr 227079,-. Herfra skal skattefordelen trekkes fra med kr 60782,-. Nettoerstatning utgjør kr 166297,-.

Når det gjelder saksomkostninger, vises det til at huseierne har sine rettshjelpforsikringer. I og med at sakene har vært forenet til felles behandling, har den økonomiske belastningen ved saken blitt relativt beskjeden for den enkelte. Dersom lagmannsretten deler fabrikkens grunnleggende synspunkt på hvordan erstatningen skal utmåles, må konsekvensen bli at fabrikken tilkjennes fulle omkostninger i forbindelse med erstatningsutmålingen. At fabrikken opprinnelig bestred ansvar, kan det i denne omgang ikke tas hensyn til.

Helgeland Betongvarefabrikk har nedlagt slik påstand:

"1. Helgeland Betongvarefabrikk dømmes til å betale Frode Grønbech kroner 209620,-.

2. Helgeland Betongvarefabrikk dømmes til å betale Mary Bjørnådal/John Johansen kroner 27082,-.

3. Helgeland Betongvarefabrikk dømmes til å betale Reidar Nilsen kroner 136540,-. Med tillegg av 18% renter av kr 24649,- i tidsrommet 01. september 89 til 31. desember 93 til 12% renter fra 01. januar 94 inntil betaling finner sted.

4. Helgeland Betongvarefabrikk dømmes til å betale Adolf Hansen kroner 98615,-. Med tillegg av 18% renter av kroner 35576,- i tidsrommet 01. september 90 til 31. desember 93 og 12% renter fra 01. januar 94 inntil betaling finner sted.

5. Helgeland Betongvarefabrikk dømmes til å betale Knut Stensen kroner 65152,-. Med tillegg av 18% renter av kroner 24454,- i tidsrommet 13. januar 89 til 31. desember 93 og 12% renter fra 01. januar 94 inntil betaling finner sted.

6. Helgeland Betongvarefabrikk dømmes til å betale Viggo Moland kroner 75426,-. Med tillegg av 18% renter av kroner 53423,- i tidsrommet 14. januar 89 til 31. desember 93 og 12% renter fra 01. januar 94 inntil betaling finner sted.

7. Helgeland Betongvarefabrikk dømmes til å betale Tor Otto Kalås kroner 86344,-. Med tillegg av 18% renter av kroner 20200,- i tidsrommet 14. januar 89 til 31. desember 93 og 12% renter fra 01. januar 94 inntil betaling finner sted.

8. Helgeland Betongvarefabrikk dømmes til å betale Tor Arne Henriksen kroner 118120,-. Med tillegg av 18% renter av kroner 56000,- i tidsrommet 14. januar 89 til 31. desember 93 og 12% renter fra 01. januar 94 inntil betaling finner sted.

9. Helgeland Betongvarefabrikk dømmes til å betale Jarle Rasmussen kroner 166297,-.

10. Frode Grønbech, Mary Bjørnådal/John Johansen, Reidar Nilsen, Adolf Hansen, Knut Stensen, Viggo Moland, Tor Otto Kalås, Tor Arne Henriksen og Jarle Rasmussen dømmes in solidum å betale sakens omkostninger til Helgeland Betongvarefarbikk for Lagmannsretten."

Lagmannsrettens bemerkninger:

Generelt om erstatningsutmålingen.

I utgangspunktet er partene enige om at det i forhold til hver enkelt av huseierne skal ytes full erstatning, og at denne erstatningen skal baseres på nødvendige utgifter ved utskiftning av grunnmur på den enkelte eiendom. Det er således også enighet om at egeninnsats og dugnadshjelp i prinsippet skal inngå i erstatningen - uenigheten her gjelder selve beregningsmåten.

Hvilke tilleggsarbeider som må gjøres i forbindelse med utskifting av grunnmur, varierer noe fra eiendom til eiendom, men generelt innbefattes graving i ca 1 meters bredde (bunn) rundt grunnmuren, utskifting av dreneringsgrus, grunnmurspapp og diverse opprettingsarbeid i hage. Skadene på de opprinnelige grunnmurene bestod i oppsmuldring, og dette førte til dryss av grunnmurspartikler og murpuss ned i drenssystemet. Dette innebærer på samtlige eiendommer fare for tilstopning av drensrør slik at disse må tas opp og rengjøres. Det er en nærliggende risiko for at drensrør skades under gravingsarbeid, og der hvor slik skade er påvist uten at dette skyldes uforsiktig arbeid, er utskiftning av skadde rør ansett som erstatningsberettiget. I de tilfellene hvor grunnmurene helt eller delvis ikke er utskiftet, er det ved erstatningsberegningen foretatt en avrunding av beløpene for slike uforutsette skader.

Det er opplyst at de som har skiftet grunnmur, ikke har sørget for stormsikring av husene idet bolting av husene til grunnmurens krone ble fjernet under arbeidet. Etter byggforskriften skal bolighus stormsikres, og dette kunne og burde vært gjort i forbindelse med oppføring av ny grunnmur ved bruk av stag festet til grunnmurens fundament. Dette er en feil som forutsettes opprettet, men dette innebærer merutgifter som ikke kan belastes fabrikken. Erstatningen utmåles derfor som om stormsikringen var blitt foretatt samtidig med utskifting av grunnmur.

I et par av kjellerne er det bærevegg av lettbetongblokker som ikke er utskiftet. Det antas ikke nødvendig å skifte ut disse bæreveggene, men de representerer en risiko for et forverret skadebilde ved en eventuell vannskade idet murblokkene vil smuldre opp dersom de utsettes for fukt. Et slikt forverret skadeomfang vil falle utenfor et forsikringsoppgjør for vannskade. Ved erstatningsutmålingen er det gjort et skjønnsmessig tillegg for det lyte som slike vegger representerer.

For 6 av husene er arbeidet med utskiftning av grunnmur i det alt vesentlige utført ved egeninnsats og dugnadshjelp. I tillegg er ca halvparten av grunnmuren på samme måte utskiftet i ett hus. Det dreier seg i samtlige tilfeller om en meget omfattende arbeidsinnsats som verdsettes med utgangspunkt i lønn for innleiet fagarbeider. En verdsettelse av arbeidsinnsatsen pr. utførelsestidspunktet med tillegg for morarente, gir en klar overkompensasjon i forhold til lønns- og prisutvikling frem til idag. Som det fremgår av beregningene nedenfor under det enkelte skadetilfelle, representerer lønnsutgiftene en vesentlig del av den samlede erstatning, og en verdsettelse med tillegg for morarente vil derfor gi et lite rimelig resultat. Egeninnsats og dugnadshjelp vil etter dette bli verdsatt ut fra lønnsnivået idag idet dette samtidig gir reell kompensasjon for fall i pengeverdien.

I sammenligningen med lønn til innleiet fagarbeider må det videre foretas korreksjon for skatt idet lønnskostnadene er skattefri inntekt på de skadelidtes hånd. Det vises til uttalelse i Utvalget 1985 676. Erstatningene fører ikke til en verdistigning på husene, og arbeidet er utført som fritidsarbeid. For Tor Otto Kalås gjelder det andre skatteregler idet han er regnskapspliktig gårdbruker, og huset er våningshus på gården. Den ovennevnte uttalelsen er derfor ikke direkte anvendelig i forhold til Kalås, men lagmannsretten mener at erstatningen for egeninnsats og dugnadshjelp også i hans tilfelle må anses for skattefri idet han - i likhet med de øvrige - har foretatt rettingsarbeidet i fritid, samtidig som erstatningen ikke fører til noen verdistigning på huset, men er en gjenopprettelse av det formuestap som skyldtes skadene på grunnmuren. Det tilføyes at i den utstrekning Kalås tidligere har ført til utgift materialkostnader mv., må disse føres til inntekt ved utbetaling av erstatning.

Godtgjørelsen for utført arbeid må også fastsettes eksklusiv merverdiavgift idet denne saken stiller seg vesentlig annerledes enn det tilfelle som er omhandlet i Rt-1986-463 flg. De oppgjørstekniske hensyn som er fremtredende ved bilskadesaker, har liten vekt i vår sak hvor lønnskostnadene er betydelige, samt at det ved slike skader på grunnmurer ikke er noen valgfrihet med hensyn til om reparasjonsarbeidet skal utføres eller ikke.

Etter en samlet vurdering settes godtgjørelsen for egeninnsats og dugnadshjelp til kr 70,- pr. time. Denne timesatsen er også benyttet i de tilfellene hvor det gjenstår forholdsvis ubetydelige arbeider idet det anses for usannsynlig at det blir engasjert fagarbeider eller entreprenør til fullføringen.

Der hvor grunnmuren ikke er utskiftet, samt det tilfelle hvor det gjenstår å skifte ca halve grunnmuren, utmåles erstatningen basert på entreprenørpris inklusiv merverdiavgift. Det samme gjelder gjenstående arbeid i tilknytning til garasjen på Adolf Hansens hus.

Beregning av tidsforbruket er foretatt konkret for den enkelte eiendom ut fra de sakkyndiges beregninger og opplysninger om eiendommene. Dette materialet er også vurdert opp mot Holte Prosjekt, kalkulasjonsnøkkel 94, samt opplysningene fra de enkelte huseierne om den tid som medgikk til utskifting av grunnmuren med tilhørende arbeider. De sistnevnte opplysningene er ikke basert på fortløpende førte timelister, men fremtrer som overslag som huseierne har gjort i ettertid. Ved bruk av Holte Prosjekt er det gjort skjønnsmessig tillegg i det denne kalkulasjonsnøkkelen er basert på større nybygg. Under de enkelte erstatningsfastsettelser nedenfor er det gitt en del utfyllende opplysninger om forutsetningene for beregningen av det utførte arbeid.

Når det gjelder materialkostnadene, er disse i all hovedsak vurdert ut fra de sakkyndiges korrigerte masseberegninger, samt Holte Prosjekt. Der hvor arbeidet er utført helt eller delvis, foreligger det omtrentlig oppgave fra de skadelidte over innkjøpt materiell. Også disse oppgavene er med i den totale skjønnsmessige vurderingen.

Påløpte materialkostnader er vurdert pr innkjøpstidspunktet slik at det er gitt rentetillegg etter hovedregelen i morarenteloven i samsvar med påstanden til Helgeland Betongvarefabrikk. Erstatningene dekker derved såvel fall i pengeverdi som finansieringsutgifter.

Det foreligger ikke grunnlag for fradrag for skattefordel. 8 av huseierne prosentlignes for fordel ved egen bolig. Disse har da rett til fradrag for faktiske utgifter ved større reparasjonsarbeider ut over kr 10000. Dette forutsetter imidlertid at utgiftene er betalt av huseieren slik at prosentligningen ikke viser det riktige økonomiske bilde av fordelen ved å bo i eget hus. Av de skadelidte er det bare Viggo Moland som har krevet og fått slikt fradrag ved ligningen. Ved en erstatningsutbetaling til Moland må konsekvensen bli at fradraget opprettes ved ligningen for 1994. Lagmannsretten kan ikke se at skattedirektørens uttalelse inntatt i Utvalget 1977 814 stiller saken annerledes verken for Moland eller de øvrige 7 skadelidte idet spørsmålet her gjaldt om fradraget for reparasjonsutgift skulle falle på selgerens eller kjøperens hånd. I en slik situasjon må boligbeskatningsreglenes periodiseringsregel anvendes i forhold til den som er eier av huset når reparasjonen utføres. Dersom fradragsretten i dette året tilligger kjøperen, bortfaller den ikke ved utsikt til i et senere år å få prisavslag. Uttalelsen sier intet om kjøperens skatteplikt i det året et slikt prisavslag blir gitt.

Lagmannsretten kan videre ikke se at utbedringen av grunnmurene innebærer noen fordel som skal komme til fradrag i erstatningen til de skadelidte. Det dreier seg i alle tilfellene om forholdsvis nye hus slik at skifting av grunnmur ikke influerer på husenes levetid. Etter så kort tid kan man heller ikke se at arbeidet med opptaking og rengjøring av dreneringssystemet innebærer fordel av betydning hensett til muligheten for prisreduksjon på husene ved fremtidig salg. Når det gjelder huset til Bjørnådal/Johansen, er det ikke gitt erstatning for forbedring av kjelleren, jfr. nedenfor.

Erstatningsfastsettelse for de enkelte skadelidte.

1. Frode Grønbech. Det er ikke foretatt noen rettingsarbeider. Erstatning baseres her på entreprenørpris og fastsettes til kr 360000,- inklusiv merverdiavgift.

2. Jarle Rasmussen. Det er ikke foretatt noen rettingsarbeider. Erstatning baseres her på entreprenørpris og fastsettes til kr 320000,- inklusiv merverdiavgift.

3. Mary Bjørnådal og John Johansen. Arbeidet med utskifting av kjellermur ble utført i årene 1987 og 1988. Kjelleren var på forhånd bare delvis utgravet, samt at kjellergulv i den utgravede delen var for svakt fundamentert til å tåle belastningen med avstempling av huset. Det er ikke i erstatningsutmålingen medtatt utgifter med oppretting av kjellergulv da dette må tilskrives dårlig utført arbeid. Den delen av utgraving i kjelleren som var nødvendig av hensyn til avstempling av huset, skal erstattes. Ved vurderingen av timetall er det tatt hensyn til lav høyde i deler av kjelleren. Vedrørende utvendig arbeid vises til det som er nevnt ovenfor under de generelle betraktninger. Fabrikken har levert ny stein til utskiftningsarbeidet.

Erstatningen fastsettes til kr 60000,- hvorav materialkostnadene utgjør kr 4000,- inklusiv merverdiavgift.

4. Reidar Nilsen. Omtrent halvparten av kjellermuren ble utskiftet i 1989. For den gjenstående delen gis det erstatning basert på entreprenørpris med kr 183000,- inklusiv merverdiavgift. For det utførte arbeidet settes erstatningen til kr 72000,- hvorav materialkostnadene for utførte reparasjoner i 1989 utgjør kr 27000,- inklusiv merverdiavgift. Samlet erstatning er kr 255000,-.

5. Adolf Hansen. Grunnmuren ble utskiftet i 1990 dog slik at det gjenstår gavelvegg mot garasje. For gjenstående arbeid utmåles erstatning basert på entreprenørpris til kr 54000,- inklusiv merverdiavgift. Utført arbeid erstattes med kr 132000,- hvorav materialkostnadene utgjør kr 50000,-. Samlet erstatning er kr 186000,-.

6. Knut Stensen. Grunnmuren ble utskiftet i 1988. Stein til ny grunnmur ble levert vederlagsfritt fra fabrikken. Erstatningen settes til kr 100000,- hvorav materialkostnadene utgjør kr 16000,- inklusiv merverdiavgift.

7. Viggo Moland. Grunnmuren ble utskiftet i 1988. I 1985 ble det i samarbeid med fabrikken gjort et reparasjonsforsøk på en del av muren. Dette har komplisert arbeidet noe. Erstatningen settes til kr 150000,- hvorav materialkostnadene utgjør kr 60000,- inklusiv merverdiavgift.

8. Tor Otto Kalås. Det ble i samarbeid med fabrikken gjort et nokså omfattende og fullstendig mislykket reparasjonsforsøk i 1987. I erstatningsberegningen er det medtatt egeninnsats for dette reparasjonsforsøket, samt at dette kompliserte utskiftingen av grunnmur som fant sted i 1988. Det gjenstår en del mindre arbeid som man legger til grunn at Kalås vil utføre selv. Kalås har vederlagsfritt fått ny stein fra fabrikken. Erstatningen fastsettes samlet til kr 140000,- hvorav materialkostnadene utgjør kr 20000,- inklusiv merverdiavgift.

9. Tor Arne Henriksen. Grunnmuren ble utskiftet i 1988. Henriksen foretok året før fullstendig utgraving rundt grunnmuren og la ny murpuss i alle sprekkdannelsene idet han trodde at disse skyldtes mindreverdig pussarbeid. Etter murens tilstand må han bebreides for ikke å ha tilkalt fagkyndig bistand med henblikk på vurdering av årsaken til sprekkdannelsene. I fagmiljøet i Rana hadde man i 1987 kjenskap til problemene med disse lettbetongblokkene. På den annen side burde fabrikken på dette tidspunkt ha gitt kjøperne en generell informasjon om manglene ved det leverte produkt slik at hensiktløse reparasjonsforsøk ble unngått. Det er etter dette gitt delvis erstatning for det forgjeves reparasjonsforsøket i 1987.

Samlet erstatning er satt til kr 180000,- hvorav materialkostnadene utgjør kr 50000,- eksklusive merverdiavgift.

Lempning av erstatning. Saksomkostninger.

Lagmannsretten er etter en samlet vurdering kommet til at det ikke er grunnlag for anvendelse av den alminnelige lempningsregelen i dette tilfelle. 7 av de skadelidte har gjennom en stor arbeidsinnsats spart fabrikken for betydelige beløp sammenholdt med de utgifter som ville ha påløpt dersom arbeidet hadde blitt satt bort til entreprenør/murerlag. Selv om fabrikkens ledelse ikke har utvist noen uaktsomhet i forbindelse med produksjon og salg av produktet, har den dels påført skadelidte unødvendig arbeid ved i to tilfelle å ha gitt uriktig veiledning med hensyn til reparasjon, samt - som nevnt ovenfor - også å ha gitt mangelfull generell informasjon til kjøperne etterat man ble klar over at det var problem med produktet. Det samlede erstatningsansvar er heller ikke urimelig tyngende hensett til de opplysninger som foreligger om Smith-Nilsens økonomi. Dette gjelder også om man tar hensyn til eventuelle ytterligere erstatningsutbetalinger som ikke er til avgjørelse i denne sak. Det er da tatt hensyn til at fabrikken ikke har forsikringsdekning.

Saksomkostningsspørsmålet er endelig avgjort av Høyesterett vedrørende ansvarsgrunnlaget, og denne avgjørelsen omfatter også ankegebyr. I avgjørelsen ligger det også implisitt at det nå ikke kan trekkes inn i omkostningsavgjørelsen at fabrikken opprinnelig bestred ethvert ansvar.

Etter det resultat som lagmannsretten er kommet til når det gjelder erstatningsutmålingen, er saken dels vunnet dels tapt, jfr. tvistemålsloven §174, første ledd. Flertallet, samtlige dommere med unntak av ekstraordinær lagdommer Christophersen er kommet til at unntaksreglen i annet ledd ikke kan komme til anvendelse. Hensett til påstandene som ble nedlagt under hovedforhandlingen, ligger erstatningsbeløpene nærmere fabrikkens påstand enn de skadelidtes, men i totalvurderingen er dette ikke tilstrekkelig til å anvende unntaksregelen i bestemmelsens annet ledd i favør av fabrikken. Det foreligger heller ikke noe forlikstilbud som tilsier bruk av unntaksregelen. Hver av partene må etter dette dekke egne saksomkostninger. Utgiftene ved bruk av sakkyndige og fagkyndige meddommere blir å dele med 50 % på fabrikken og 50 % fordelt på de 9 skadelidte.

Rettens mindretall, ekstraordinær lagdommer Jens Christophersen, har en annen oppfatning når det gjelder saksomkostningene: Etter at Høyesteretts dom av 21. oktober 93 forelå, hadde betongvarefabrikken en sterk oppfordring til å fremsette tilbud om erstatning til de 9 huseierne. Det er ikke godtgjort for lagmannsretten at det er kommet noe tilbud forut for bedriftens påstand slik den ble formulert under hovedforhandlingen. Selv om beløpene i denne påstanden ligger vesentlig lavere enn saksøkernes krav, kunne disse "tilbudene" ha gitt grunnlag for at det ble tatt opp forhandlinger om en minnelig ordning. Slik saken utviklet seg, hadde husbyggerne ikke noe valg, de måtte bringe saken inn for retten på nytt. De har av en enstemmig lagmannsrett fått medhold langt ut over de beløpene som går fram av betongvarefabrikkens påstand. Under disse omstendighetene mener mindretallet, under henvisning til tvistemålsloven §174, annet ledd, at de skadelidte huseierne bør tilkjennes delvis dekning av saksomkostningene. Mindretallet stemmer for at betongvarefabrikken dømmes til å dekke halvparten av huseiernes saksomkostninger med kr 44825,-.

Når det gjelder utgiftene til sakkyndige og meddomere, er mindretallet enig med flertallet.

Dommen er - med unntak for saksomkostningsspørsmålet - enstemmig.

Slutning :

1. Helgeland Betongvarefabrikk v/Johan Smith-Nilsen betaler til Frode Grønbeck kr 360000,- - kronertrehundreogsekstitusen -.

2. Helgeland Betongvarefabrikk v/Johan Smith-Nilsen betaler til Jarle Rasmussen kr 320000,- - kronertrehundreogtjuetusen -.

3. Helgeland Betongvarefabrikk v/Johan Smith-Nilsen betaler til Mary Bjørnådal og John Johansen kr 60000,- - kronersekstitusen - med tillegg for 18 - atten - % årlig rente av kr 4000,- - kroner firetusen - fra 13. januar 1989 til 31. desember 1993 og 12 - tolv - % årlig rente av kr 4000,- - kronerfiretu sen - fra 01. januar 1994 til betaling skjer.

4. Helgeland Betongvarefabrikk v/Johan Smith-Nilsen betaler til Reidar Nilsen kr 255000,- - kronertohundreogfemtifemtusen - med tillegg for 18 - atten - % årlig rente av kr 27000,- - kronertjuesjutusen - fra 01. september 1989 til 31. desember 1993 og 12 - tolv - % årlig rente av kr 27000,- - kronertjuesjutusen - fra 01. januar 1994 til betaling skjer.

5. Helgeland Betongvarefabrikk v/Johan Smith-Nilsen betaler til Adolf Hansen kr 186000,- - kroneretthundreogåttisekstusen - med tillegg for 18 - atten - % årlig rente av kr 50000,- - kronerfemtitusen - fra 01. september 1990 til 31. desember 1993 og 12 - tolv - % årlig rente av kr 50000,- - kronerfemtitusen - fra 01. januar 1994 til betaling skjer.

6. Helgeland Betongvarefabrikk v/Johan Smith-Nilsen betaler til Knut Stensen kr 100000,- - kroneretthundretusen - med tillegg for 18 - atten - % årlig rente av kr 16000,- - kronersekstentusen - fra 13. januar 1989 til 31. desember 1993 og 12 - tolv - % årlig rente av kr 16000,- - kronersekstentusen - fra 01. januar 1994 til betaling skjer.

7. Helgeland Betongvarefabrikk v/Johan Smith-Nilsen betaler til Viggo Moland kr 150000,- - kroneretthundreogfemtitusen - med tillegg for 18 - atten - % årlig rente av kr 60000,- - kronersekstitusen fra 14. januar 1989 til 31. desember 1993 og 12 - tolv - % årlig rente av kr 60000,- - kronersekstitusen - fra 01. januar 1994 til betaling skjer.

8. Helgeland Betongvarefabrikk v/Johan Smith-Nilsen betaler til Tor Otto Kalås kr 140000,- kroneretthundreogførtitusen - med tillegg for 18 - atten - % årlig rente av kr 20000,- - kronertjuetusen - fra 14. januar 1989 til 31. desember 1993 og 12 - tolv - % årlig rente av kr 20000,- - kronertjuetusen - fra 01. januar 1994 til betaling skjer.

9. Helgeland Betongvarefabrikk v/Johan Smith-Nilsen betaler til Tor Arne Henriksen kr 180000,- - kroneretthundreogåttitusen - med tillegg for 18 - atten - % årlig rente av kr 50000,- - kronerfemtitusen - fra 14. januar 1989 til 31. desember 1993 og 12 - tolv - % rente av kr 50000,- - kronerfemtitusen - fra 01. januar 1994 til betaling skjer.

10. Betalingsfristen for de i pkt. 1 - 9 nevnte beløp er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.

11. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

12. Hver av partene dekker halvparten av omkostningene til de sakkyndige og fagkyndige meddommere etter rettens særlige fastsetting.