LE-1995-316
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-04-07 |
| Publisert: | LE-1995-00316 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Eidsivating lagmannsrett LE-1995-00316 M. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Per Kr. Arnø) mot A (Forsvarer: Advokat Morten Kjensli). |
| Forfatter: | Lars-Jonas Nygard Rettens formann Reidun Jardam Åge Karlsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §49, §51, §62 |
Tiltalte, A, selvstendig næringsdrivende, f.t. uten fast bopel, er født xx.xx.1951. Han er separert og har forsørgelsesplikt for 2 barn.
Tiltalte er tidligere straffedømt 1 gang, ved Svea Hovretts dom av 27. januar 1994 til fengsel i 2 år og 3 måneder. Han er ikke tidligere bøtelagt.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokatene i Eidsivating den 3. februar 1995 - rettet under hovedforhandlingen - er han satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Oslo lagsogn, til fellelse etter
I Straffeloven §162, annet ledd, jfr. første ledd, jfr. femte ledd
For ulovlig å ha innført narkotika, og overtredelsen er grov særlig fordi det legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter, eller medvirket hertil.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
Søndag 9. oktober 1994 over Hjortneskaia i Oslo, innførte han fra Tyskland 960,44 gram kokainklorid.
II Straffeloven §162, annet ledd, jf første ledd, jfr. femte ledd, jfr. §49
For ulovlig å ha forsøkt å innføre narkotika, og overtredelsen er grov særlig fordi det legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantum og overtredelsens karakter, eller medvirket hertil.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
I løpet av perioden fra fredag 8. til søndag 10. april 1994 forsøkte han å innføre fra Nederland via Danmark til Norge 19,779 kg hasjisj. Etter avtale med leverandøren ble hasjen sendt med kurer mot Norge. Forsøket mislyktes idet kureren lørdag 9. april 1994 ble pågrepet på grensen mellom Tyskland og Danmark.
Straffeloven §62 får anvendelse.
Påstand om inndragning forbeholdes nedlagt.
Lagretten er i samsvar med den rettede tiltalebeslutning forelagt 2 hovedspørsmål og 2 tilleggsspørsmål og har besvart samtlige med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte blir etter dette å dømme for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, jf femte ledd og forsøk på overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, jf femte ledd.
Ved straffutmålingen legger retten til grunn at tiltalte etter forutgående kontakter med bekjente i Nederland i slutten av mars 1994 inngikk avtale om forsendelse av et kvantum hasjisj på mellom 20 og 25 kilo. Partiet skulle etter avtalen transporteres fra Nederland til Oslo med bil. Ansvaret for transporten påhvilte den nederlandske kontakt. Tiltalte skulle etter avtalen motta stoffet i Oslo, lagre det og avvente nærmere avtale om oppgjør og videresalg. Før transporten ble iverksatt skulle han ha varsel for å kunne forberede mottaket.
Slikt varsel ble ikke gitt. Kureren forlot Nederland uten at varsel var gitt og ble 9 april 1994 stoppet på grensen mellom Tyskland og Danmark. Hans kjøretøy ble ransaket og 19,779 kg hasjisj ble funnet gjemt i en campingtilhenger. I bilen hadde kureren med en elektronisk notisbok. Da politiet hadde skaffet seg adgang til innholdet, viste det seg at tiltaltes telefonnummer var notert, sammen med ca 40 andre, men ingen andre norske telefonnummer. Kureren skulle etter planen kjøre til Nord-Jylland og ta ferje videre til Kristiansand. I Oslo skulle han ringe det noterte telefonnummer og avvente videre instruks. Kurerens straffesak er avgjort i utlandet.
Norsk politi fikk underretning om de observasjoner som var gjort av dansk politi og opptok spaning på tiltalte.
I slutten av september 1994 inngikk tiltalte avtale med en ikke navngitt person, formodentlig nederlandsk, om erverv av et parti kokainklorid på ca 1 kilo. Han reiste til Hamburg, der han 7 oktober 1994 fikk overlevert 960,44 gram av dette stoff, det meste innlagt i et brannslukningsapparat. Tiltalte leverte kontant oppgjør, ialt et beløp tilsvarende DM 63000. Bortsett fra 3-4 gram, som han selv tok med da han dagen etter reiste tilbake til Oslo med fly, overleverte han stoffet til B. Nå var alt innlagt i brannslukningsapparatet.
B hadde påtatt seg transporten i den tro at apparatet inneholdt edelstener som ulovlig skulle ilandføres i Norge. Tiltalte opplyste positivt at det ikke var tale om narkotika.
B forlot Kiel lørdag 8 oktober 1994. Etter ankomst Hjortneskaia søndag kl 1200 ble han av politiet skygget til et hotell, hvor han tok inn. Tiltalte oppsøkte hans værelse, fikk overlevert stoffet og utbetalte oppgjør for transporten. Da tiltalte og B ca 3 1/2 time senere kom ut fra hotellværelset, ble de arrestert og stoffet beslaglagt. Det er senere analysert ved Kriminalpolitisentralen, som konstaterte en konsentrasjon på 81 %.
B er for sitt forhold, uaktsom innførsel av narkotika, ved Oslo byrett idømt 9 måneders fengsel.
Retten legger til grunn at tiltalte skulle levere 800 gram av dette parti til en gruppe polske kreditorer, se nedenfor, mens omsetningen av det resterende ikke var endelig planlagt.
Retten finner at straffen passende kan settes til fengsel i seks år. Til fradrag kommer 181 dager for utholdt varetekt.
I skjerpende retning har retten lagt vekt på at det er tale om stoffmengder som medfører betydelig spredningsfare. Begge kvanta ligger vesentlig over de grenser som i praksis er trukket for anvendelse av straffeloven §162 annet ledd. Kokainklorid er et sterkt vanedannende stoff med uforutsigbar virkning selv i mindre doser. Tiltalte hadde rent økonomiske beveggrunner for sine handlinger.
Etter det bevismateriale som er fremlagt, legger retten til grunn at tiltaltes rolle ved innførselsforsøket var begrenset til mottak og lagring, mens han ved kokaininnførselen både ervervet, hyret kurer og mottok stoffet med sikte på omsetning i Norge. Han opptrådte planmessig, men ikke med profesjonelt tilsnitt.
I formildende retning har tiltaltes forsvarer sterkt fremholdt at tiltaltes økonomiske problemer, de polske kreditorers truende opptreden og tiltaltes tap av sin sosiale posisjon i hjembygden må gi grunnlag for en mindre streng reaksjon enn praksis i vanlige narkotikasaker tilsier. Retten kan ikke være enig i dette. Personlige forhold må av almenpreventive grunner i alvorligere narkotikasaker tillegges meget begrenset vekt.
Retten har derimot i noen grad tatt hensyn til at tiltalte har en ikke avsonet straffedom på to år og tre måneder avsagt i Svea hovrett 27 januar 1993, jf Rt-1987-763. Det er også tatt hensyn til at ingen av de to partier kom ut i det norske marked.
Retten har ellers ikke noe å bemerke i skjerpende eller formildende retning. Straffeloven §62 første ledd er gitt anvendelse. Straffeloven §51 er iakttatt. Inndragningspåstand er ikke nedlagt. Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke. Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
A, født xx.xx.1951 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, jf femte ledd og overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, jf femte ledd, jf straffeloven §49, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 6 -seks- år. Til fradrag i straffen kommer 181 -etthundreogåttien- dager for utholdt varetekt.