LF-1994-635
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1995-05-18 |
| Publisert: | LF-1994-00635 |
| Stikkord: | Militærnekting |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nordmøre herredsrett NR. 94-550 A - Frostating lagmannsrett LF-1994-00635 A. |
| Parter: | Ankende part: Gaute Sandvik, 9234 Øverbygd. (Prosessfullmektig: Advokat Hjallis Bakke, 9001 Tromsø.) Motpart: Staten v/Justisdepartementet, 0030 Oslo. (Prosessfullmektig: H.r.advokat Gunnar Nerdrum v/advokat Brynjar Østgård, 9001 Tromsø.) |
| Forfatter: | 1. Lagmann Hans Flock, formann, 2. Lagdommer Inge Kolberg, 3. Lagdommer Nina Mår Tapper |
| Lovhenvisninger: | Militærnekterloven (1965) §1, Militærnekterloven (1965) |
Saken gjelder fritak for militærtjeneste, jf lov av 19. mars 1965 nr 3 (militærnekterloven).
Gaute Sandvik, født xx.xx.1961, avtjente førstegangstjeneste i 1981/82 og gjennomførte en repetisjonsøvelse i 1987. Etter å ha blitt innkalt til en ny repetisjonsøvelse i 1992, søkte han om fritak for ytterligere tjeneste av overbevisningsgrunner. Søknaden ble avslått av Justisdepartementet den 31. januar 1994. Da Sandvik fortsatt ikke sa seg villig til å avtjene verneplikten, gikk Staten v/Justisdepartementet til søksmål mot ham ved Nordmøre herredsrett. Herredsretten avsa den 28. september 1994 dom med slik slutning:
"Vilkårene for å frita Gaute Sandvik, født xx.xx.1961, for militærtjeneste i medhold av militærnekterloven ikke til stede."
Sandvik har anket dommen til Frostating lagmannsrett. Staten v/Justisdepartementet har tatt til motmæle. Ankeforhandling ble avholdt 10. mai 1995. Sandvik avga da forklaring.
Saken står både i faktisk og i juridisk henseende i samme stilling som for herredsretten. Når det gjelder det nærmere saksforhold vises til herredsrettens dom.
Sandvik gjør gjeldende at herredsretten har foretatt en uriktig bevisvurdering når retten har kommet til at hans overbevisning ikke har den styrke og fasthet som loven krever. Hans overbevisning har modnet og festnet seg over flere år, og det er overbevisningen slik den fremtrer i dag som må være avgjørende ved lagmannsrettens vurdering. Han er nå en voksen mann på 34 år og har nødvendig kjennskap til det militære gjennom den tjeneste som han tidligere har utført.
Sandvik har nedlagt slik påstand:
"Vilkårene for å frita Gaute Sandvik, født xx.xx.1961, for militærtjeneste i medhold av militærnekterloven, er tilstede."
Staten v/Justisdepartementet fremhever at den alminnelige verneplikt i en gitt situasjon krever at soldaten setter livet på spill. Det er tale om den tyngste byrde som et samfunn pålegger sine borgere. Det krav som militærnekterloven §1 oppstiller om konflikt med ens alvorlige overbevisning, må praktiseres på denne bakgrunn. Dermed vil kravene for å bli fritatt være strenge.
At Sandvik kan ha flere grunner når han nekter å utføre militærtjeneste, er i og for seg ikke diskvalifiserende. Men det alvor og den overbevisning som militærnekterloven §1 taler om, må alene være knyttet til den pasifistiske grunnholdning som vil gi rett til fritak.
Det erkjennes at Sandviks sak på mange måter kan sees som et grensetilfelle. I den forbindelse anføres at spørsmålet om bevisbyrden i militærnektersaker bør praktiseres på en noe mer nyansert måte enn det som følger av dommen i Rt-1982-684.
Staten har nedlagt slik påstand:
"Herredsrettens dom stadfestes."
Lagmannsretten er kommet til at anken må tas til følge.
Høyesterett har i Rt-1979-1545 uttalt at "den militære tjenesteplikt er en byrde som påhviler alle ut fra det likhetsprinsipp som den tvungne verneplikt bygger på, og at loven stiller strenge krav til den overbevisning som skal kunne lede til at enkelte blir fritatt for slik tjeneste. Overbevisningen må, enten den er basert på religiøse, moralske, politiske eller andre motiver, bygge på et klart pasifistisk grunnlag. Og kravene er strenge både til overbevisningens innhold og styrke. Det pasifistiske standpunkt må være absolutt og reservasjonsløst. Og det må være en overbevisning av slik styrke og fasthet at det å bruke våpen mot andre mennesker vil innebære en samvittighetskonflikt for den vernepliktige, så alvorlig at hensynet til denne konflikt må gå foran også i den situasjon da verneplikten for alle andre blir en realitet."
Herredsretten kom under tvil til at Sandvik hadde et pasifistisk grunnsyn som lå innenfor de rammer som militærnekterloven §1 setter. Etter å ha hørt Sandviks forklaring under ankeforhandlingen, finner lagmannsretten ikke grunn til å stille spørsmål ved innholdet i det pasifistiske syn som Sandvik har gitt uttrykk for. De reservasjoner han gjør for en tenkt nødvergesituasjon ligger innenfor det som kan godtas.
Lagmannsretten er heller ikke i nevneverdig tvil om at den pasifistiske grunnholdning som Sandvik i dag gir uttrykk for, har den styrke og fasthet som skal til for at det vil kunne oppstå en slik konflikt med hans alvorlige overbevisning som militærnekterloven §1 omhandler. At Sandvik allerede for en del år tilbake har gjennomført førstegangstjenesten, og at det således har skjedd en utvikling i hans pasifistiske overbevisning, bidrar ikke til å svekke dette inntrykk. Det samme gjelder den omstendighet at han i sin søknad i 1992 også trakk inn begrunnelser for fritak som ligger utenfor de fritaksgrunner som kan godtas i forhold til militærnekterloven §1.
Sandvik har i sin forklaring i lagmannsretten gitt uttrykk for at han opprinnelig hadde stor tro på at teknikken kunne utrette meget i bestrebelsene på å bedre det miljø som omgir oss. Han har etter hvert resignert noe og gir nå uttrykk for at dette først og fremst er avhengig av de holdninger som det enkelte menneske har. Han har ved sin livsførsel til en viss grad levet opp til dette. Etter fullført 2-årig ingeniørhøgskole på maskinlinjen arbeidet han i siste halvdel på 1980-tallet i et kjølefirma, hvoretter han deltok i et utviklingsprosjekt. Etter at arbeidsgiveren gikk konkurs har han hatt en skiftende tilværelse, bl.a. med innslag av økologisk gårdsdrift. I en periode på ca 1 1/2 år har han arbeidet ved Jøssåsen landsby, som er et bo- og arbeidskollektiv for fysisk og psykisk funksjonshemmede og medarbeidere uten slike handicap. I dag er han gift og har omsorgen for en - i alle fall midlertidig - fysisk funksjonshemmet ektefelle og et mindreårig barn. Han har i sin forklaring gjort nærmere rede for sitt pasifistiske grunnsyn og satt dette inn i en humanitær ramme som virker reflektert og troverdig.
Lagmannsretten er etter dette kommet til at Gaute Sandvik fyller vilkårene for å bli fritatt for militærtjeneste.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
Vilkårene for å frita Gaute Sandvik, født xx.xx.1961, for militærtjeneste i henhold til militærnekterloven er til stede.