LB-1996-736
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1996-05-03 |
| Publisert: | LB-1996-00736 |
| Stikkord: | Sivilprosess |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 95-1713 A/75 - Borgarting lagmannsrett LB-1996-00736 K. |
| Parter: | Kjærende part: Narvesen AS Togservice (Prosessfullmektig: Advokat Magne Braadland, Oslo). Kjæremotpart: Mette Sjong (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn Getz, Oslo). |
| Forfatter: | Lagdommer Hans Petter Lundgaard. Lagdommer Øystein Hermansen. Lagdommer Kjersti Graver |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §181, Skatteloven (1911) §42, Skatteloven (1911), §172, §176, §180, Arbeidsmiljøloven (1977) §62 |
Saken gjelder kjæremål over byrettens omkostningsavgjørelse.
Mette Sjong reiste ved stevning 28 februar 1995 til Oslo byrett sak mot Narvesen AS Togservice, med krav om erstatning begrunnet i usaklig oppsigelse, jf arbeidsmiljøloven §62 annet ledd. Hun la i stevningen ned påstand om å få tilkjent kr 500.000 for økonomisk tap og kr 75.000 i oppreisning.
Narvesen AS Togservice la i tilsvaret ned påstand om avvisning, subsidiært frifinnelse. Under saksforberedelsen ble avvisningspåstanden frafalt.
Disse påstander ble opprettholdt av partene under hovedforhandlingen.
Oslo byrett avsa dom 13 oktober 1995, med slik domsslutning:
Narvesen AS Togservice betaler innen 2 - to - uker fra forkynningen av dommen erstatning til Mette Sjong for usaklig oppsigelse med kr 60.000 -sekstitusen 0/00- og saksomkostninger med kr 37.500 -trettisjutusenfemhundre 0/00-.
Narvesen AS Togservice påkjærte byrettens saksomkostningsavgjørelse til Borgarting lagmannsrett, som avsa kjennelse 11 desember 1995, med denne slutning:
1. Byrettens omkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til ny behandling.
2. Mette Sjong betaler saksomkostninger til Narvesen AS Togservice tilsammen kr 5.000 - kronerfemtusen - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse.
Lagmannsretten bemerket bl.a. at byretten hadde anvendt "en uriktig forståelse av tvistemålsloven §172 første ledd" og at det ikke kunne ses om byretten hadde vurdert forholdet til andre bestemmelser. Etter dette avsa Oslo byrett tilleggsdom den 5 februar 1996, med slik domsslutning:
Innen 2 -to- uker fra tilleggsdommens forkynnelse betaler Narvesen AS Togservice til Mette Sjong saksomkostninger med kr 37.500.- -trettisjutusenfemhundre 0/00-.
Narvesen AS Togservice har i rett tid påkjært byrettens nye omkostningsavgjørelse til lagmannsretten, og har lagt ned denne påstand:
1. Oslo Byretts dom av 5 februar 1996 oppheves.
2. Kjærende part tilkjennes omkostningene knyttet til kjæremålet med kr 2.900,- inkludert gebyr til retten.
Mette Sjong har tatt til gjenmæle, og har lagt ned slik påstand:
1. Oslo byretts tilleggsdom av 5. februar 1996 i sak nr. 95-1713 A/75 stadfestes.
2. Narvesen AS dømmes til å betale til Mette Sjong saksomkostninger med kr 3.800.
Den kjærende part, Narvesen AS Togservice, har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
I sin begrunnelse for å anvende unntaksregelen i tvistemålsloven §174 annet ledd viser byretten til "at det var grunn for saksøkeren til å ønske rettens vurdering av såvel oppsigelsens saklighet som erstatningsspørsmålet." Det er feil å vektlegge saksøkerens krav om å få vurdert sakligheten av oppsigelsen. Saken gjaldt erstatning, og det ville ikke vært grunnlag for noen erstatningsutmåling i det hele tatt dersom oppsigelsen var saklig.
Det anføres videre at saksøkeren i desember 1994 aksepterte en minnelig løsning, og at dette viser at hensikten med søksmålet var å oppnå en økonomisk fordel.
Sjongs krav om erstatning var av en størrelsesorden som blokkerte enhver fornuftig mulighet for en minnelig løsning forut for hovedforhandlingen. Dommeren forsøkte forgjeves å få partene til å bli enige under hovedforhandlingen. Selv om byretten påpeker at forlikstilbudet først ble fremmet under hovedforhandlingen, burde byretten tatt i betraktning at saksøkte allerede i desember 1994 hadde fremmet forslag til løsning.
Det vises for øvrig til at byretten har vist til feil bestemmelse i skatteloven, idet riktig henvisning skal være skatteloven §42 første ledd 2. puntum.
Endelig vises til at byretten i sine premisser ikke har drøftet spørsmålet om å tilkjenne delvise omkostninger.
Kjæremotparten, Mette Sjong, har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende:
Kjærende parts anførsel om at det skal være inngått noen minnelig løsning mellom partene i desember 1994 er rettskraftig tilbakevist av byretten i dommen av 13 oktober 1995.
Forliksforhandlingene under hovedforhandlingen er ikke korrekt beskrevet av kjærende part. Forholdet er også uten betydning i saken, fordi det ikke var påberopt under prosedyren for byretten.
Omkostningsavgjørelsen er korrekt forankret i tvistemålsloven §174 annet ledd. Den konkrete skjønnsutøvelse kan ikke overprøves gjennom kjæremål. Avgjørelsen er ikke vilkårlig eller "grovt urimelig".
Lagmannsretten er kommet til at kjæremålet ikke kan føre fram, og skal bemerke:
Saken gjelder kjæremål over en omkostningsavgjørelse, og kjæremål kan da bare erklæres på det grunnlag at omkostningsspørsmålet er avgjort "i strid med loven", jf tvistemålsloven §181 annet ledd. Ved denne vurdering er lagmannsretten bundet av den underordnete retts bevisbedømmelse, jf §181 annet ledd 2. punktum. Det tilføyes at lagmannsretten også kan prøve om skjønnsutøvelsen - når det som her beror på et konkret skjønn om saksomkostninger skal tilkjennes - framtrer som vilkårlig eller klart urimelig, sml Tore Schei: Tvistemålsloven I 358.
Byrettens omkostningsavgjørelse er med rette forankret i tvistemålsloven §174, idet saken dels var vunnet, dels tapt. Hvorvidt det skulle gjøres unntak fra hovedregelen i første ledd, måtte bero på et konkret skjønn. Oppregningen i annet ledd er ingen uttømmende oppregning av hvilke momenter som kan tillegges vekt ved denne skjønnsmessige vurdering, jf Rt-1978-886.
Byretten har vist til at det tilkjente beløp var vesentlig lavere enn det som var krevd. Byretten har likevel etter en helhetsvurdering kommet til at Sjong skulle tilkjennes fulle saksomkostninger. Lagmannsretten kan ikke se at byretten ved denne helhetsvurdering har lagt vekt på irrelevante momenter eller at skjønnsutøvelsen framstår som vilkårlig eller klart urimelig.
At byretten har trukket inn som et moment at arbeidstakeren vant fram med anførslen om at oppsigelsen var usaklig, må forstås på bakgrunn at dette var et hovedspørsmål i saken og at saksomkostningene i mindre grad måtte antas å relaterte seg til tvisten om hvor stor erstatningen skulle være. Som byretten for øvrig viser til, vil det for en arbeidstaker ofte også være et hovedsiktemål med et slikt søksmål å få rettens medhold i at oppsigelsen var usaklig, og at dette også er tilfelle der det - på grunn av at man ikke finner det aktuelt å fortsette i stillingen - ikke nedlegges påstand om ugyldighet.
Lagmannsretten kan heller ikke se at byrettens bemerkninger om forlikstilbudet, eller den omstendighet at tidligere forslag til minnelig ordning ikke ble vektlagt, gir grunnlag for opphevelse av avgjørelsen. Lagmannsretten bemerker endelig at det må forutsettes at byretten har vært klar over den mulighet man har etter tvistemålsloven §174 til å tilkjenne delvise omkostninger, selv om dette ikke er presisert i byrettens tilleggsdom.
Kjæremålet fra Narvesen AS Togservice blir etter dette å forkaste.
Lagmannsretten finner at Mette Sjong bør tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Det foreligger ikke særlige omstendigheter som tilsier unntak. I kjæremålstilsvaret er det framsatt krav på kr 3.800. Tatt i betraktning sakens begrensede omfang og at det ikke er inngitt prosesskrifter ut over kjæremålstilsvaret, finner lagmannsretten at omkostningene overstiger det som har vært nødvendig for å få saken betryggende utført. Lagmannsretten fastsetter beløpet som tilkjennes til kr 1.500, jf tvistemålsloven §176 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Narvesen AS Togservice til Mette Sjong 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.