Rt-1978-886
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1978-03-02 |
| Publisert: | Rt-1978-886 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 54 K/1978 |
| Parter: | Per Sandven (advokat Olaf Jacobsen) mot Bjarne Løland (advokat Yngve Borthen). |
| Forfatter: | Heiberg, Blom, Schweigaard Selmer |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234, Husleieloven (1939) §39, Tvistemålsloven (1915) §404 |
Dommerne Heiberg, Blom og Schweigaard Selmer.
Bjarne Løland hadde leiet forretningslokaler i en eiendom tilhørende Per Sandven. Sandven hadde latt forkynne påkrav i samsvar med husleielovens §39 med krav om at Løland innen 14 dager skulle betale kommunale vann- og kloakkavgifter til huseieren, som ifølge de kommunale forskrifter var ansvarlig for at avgiftene ble betalt. Leietageren betalte avgiftene direkte til kommunekassereren.
Sandven begjærte leietageren kastet ut med hjemmel i tvangsfullbyrdelseslovens §234, jfr. husleielovens §39. Hverken namsretten eller lagmannsretten tok begjæringen tilfølge.
Per Sandven påkjærte lagmannsrettens kjennelse til kjæremålsutvalget som uttalte:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at det her foreligger et kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Det følger da av tvistemålslovens §404 at utvalget bare kan prøve lagmannsrettens tolking av en lovforskrift og lagmannsrettens saksbehandling. Lagmannsrettens bevisbedømmelse og dens konkrete vurdering av den foreliggende sak ligger utenfor utvalgets kompetanse.
De lovforskrifter det her er tale om å fortolke er tvangsfullbyrdelseslovens §234 og husleielovens §39.
Lagmannsretten har under henvisning til namsrettens begrunnelse tolket disse bestemmelser slik at de ikke kan anvendes med mindre oversittelse av fristen etter et påkrav representerer et vesentlig mislighold. Dette er en riktig forståelse av loven, jfr. avgjørelser i Rt-1971-1019 og 1972 505.
Utvalget kan ikke se at det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling og kjæremålet kan således ikke føre frem.
Saksomkostninger for utvalget er påstått. Kravet må tas til følge.»