Hopp til innhold

LG-1995-1176

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 05:37 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Gulating lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 1995-11-23
Publisert: LG-1995-01176
Stikkord: Sivilprosess, Saksomkostninger
Sammendrag:
Saksgang: Stavanger byrett Nr. 94-1229 A - Gulating lagmannsrett LG-1995-01176 K.
Parter: KJÆRENDE PART: Sparebanken Rogaland (Prosessfullmektig: Advokat Clement Endresen, Forus). KJÆREMOTPART: Svein Tore Jensen (Prosessfullmektig: Advokat Haakon Borgen, Oslo).
Forfatter: Lagdommer Tenold, Lagdommer Skaar, Lagdommer Midttun
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §175, §176, §180, §181


Saken gjelder kjæremål over omkostningsfastsettelse.

Stavanger byrett avsa 19. september 1995 kjennelse med slik slutning:

"1. Stavanger byretts sak 1229/94 A heves som forlikt.

2. Innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen tilpliktes Sparebanken Rogaland ved styrets formann å betale saksomkostninger til Svein Tore Jensen med tilsammen kr 128700,- - kroneretthundreogtjueåttetusensyvhundre -."

Kjennelsen var avsagt på grunnlag av felles prosesskriv med slik påstand:

"1. Saken heves som forlikt.

2. Stavanger byrett avgjør omkostningsspørsmålet."

Sparebanken Rogaland har rettidig påkjært kjennelsen for så vidt gjelder kjennelsens pkt. 2. Det gjøres gjeldende at omkostningsavgjørelsen bygger på en uriktig forståelse av den underliggende betalingsforpliktelse. Avgjørelsen bygger ikke bare på feil rettsanvendelse, men er basert på den misforståelse at Sparebanken Rogaland hadde erkjent sin betalingsforpliktelse. Etter sin sammenheng må det legges til grunn at byretten uriktig har basert sin avgjørelse på at banken hadde akseptert at oppfyllelse skulle har funnet sted tidligere. Det gjøres dessuten gjeldende at avgjørelsen lider at saksbehandlingsfeil og at det er mangelfulle grunner for kjennelsen. Retten har anvendt feil lovbestemmelse som grunnlag for avgjørelsen, idet det er henvist til tvistemålsloven §175 tredje ledd som utelukkende gjelder rettsforlik. Det fremgår heller ikke av kjennelsen hvilken forståelse av de faktiske omstendigheter retten har lagt til grunn.

Sparebanken Rogaland har nedlagt slik påstand:

"1. Stavanger byretts kjennelsen i sak 94-01229 A oppheves og hjemvises til ny behandling ved Stavanger byrett for så vidt angår slutningens punkt 2. (saksomkostningsavgjørelsen).

2. Sparebanken Rogaland tilkjennes saksomkostninger i anledning kjæremålet."

Svein Tore Jensen har i tilsvar til kjæremålet påstått byrettens kjennelse stadfestet. Svein Tore Jensen er enig i at byrettens referanse til tvistemålsloven §175 tredje ledd er feil. Riktig henvisning er bestemmelsens fjerde ledd, men dette er ingen feil som har betydning for rettens avgjørelse. Det bestrides at byretten har lagt til grunn at Sparebanken Rogaland har erkjent sin betalingsforpliktelse, idet byrettens premisser må oppfattes slik at det er Everclean Holding A/S som har erkjent sin betalingsforpliktelse. Det bestrides at byrettens premisser er mangelfulle. Begrunnelsen er fyldestgjørende og innenfor rammen av rettens skjønn.

Svein Tore Jensen la ned slik påstand:

"1. Stavanger byretts kjennelse pkt. 2 stadfestes.

2. Svein Tore Jensen tilkjennes saksomkostninger i kjæremålet med kr 10000,-."

Lagmannsretten skal bemerke:

Kjæremålet må avgjøres i henhold til tvistemålsloven §181 annet ledd. Bestemmelsen avgrenser kjæremålsadgangen til spørsmålet om byrettens omkostningsavgjørelse er i strid med loven. Saken er for byretten hevet som utenrettslig forlikt etter felles prosesskriv og det er derfor tvistemålsloven §175 fjerde ledd som kommer til anvendelse. Når byretten har benyttet bestemmelsens tredje ledd er imidlertid dette ingen feil som kan ha betydning for byrettens avgjørelse fordi begge bestemmelser gir anvisning på en slik skjønnsutøvelse byretten har foretatt.

Lagmannsretten er ikke bundet av byrettens bevisvurdering, jf Scheis kommentarutgave til tvistemålsloven, bind I, side 388 med henvisning til Rt-1988-769. Lagmannsretten kan ikke se at byretten har bygget på en uriktig forståelse av de faktiske forhold i saken.

Det er i teori og rettspraksis lagt til grunn at retten står temmelig fritt i sin vurdering av om saksomkostninger helt eller delvis bør tilkjennes, jf Scheis kommentarutgave til tvistemålsloven, bind I, side 365. Det fremgår av byrettens kjennelse at avgjørelsen er truffet på grunnlag av en totalvurdering hvor det særlig er lagt vekt på at hoveddebitor Everclean Holding AS skal ha erkjent at betalingsinnsigelsene ikke var rettslige holdbare, og at banken blant annet etter en tolkning av garantiteksten ikke hadde rett til å unnlate oppgjør etter garantien.

Den konkrete skjønnsutøvelse byretten har foretatt kan lagmannsretten ikke overprøve fordi skjønnet ikke finnes grovt urimelig eller vilkårlig.

Lagmannsretten kan ikke se at det knytter seg saksbehandlingsfeil til kjennelsen.

Byrettens kjennelse er etter dette funnet å være i samsvar med loven og den blir å stadfeste så langt den er påkjært.

Etter tvistemålsloven §180 første ledd må Sparebanken Rogaland pålegges å erstatte motpartens saksomkostninger for lagmannsretten, idet det ikke foreligger slike særlige grunner at hovedregelen bør fravikes. Advokat Borgen har i tilsvaret påstått seg tilkjent saksomkostninger med kr 5000. I et senere prosesskriv er beløpet øket til kr 10000. Etter tvistemålsloven §176 skal tilkjent erstatning omfatte alle de omkostninger som etter rettens skjønn har vært nødvendige for å få saken betryggende utført. Lagmannsretten finner at saksomkostninger på kr 10000 er for høyt. Saken fremstår som så vidt oversiktlig at retten ikke har funnet det nødvendig å innhente særskilt uttalelse fra partene til omkostningsfastsettelsen. Omkostningene settes skjønnsmessig til kr 7500,-.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning :

1. Stavanger byretts kjennelse pkt. 2 stadfestes.

2. Svein Tore Jensen tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr 7500, - - kronersjutusenfemhundre -