LA-1996-1342
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1997-02-20 |
| Publisert: | LA-1996-01342 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Agder lagmannsrett LA-1996-01342 M |
| Parter: | Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Selmar Johannessen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Prosessfullmektig: Statsadvokat Bjørgulv Rygnestad). |
| Forfatter: | Lagdommer Per Holtar Evensen, ekstraord. lagdommer Håkon Børresen, sorenskriver Tore Lindseth, med meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Alkoholloven (1989) §10-1, §12, §34, §35, §54, §62, Fengselsloven (1958) §41, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §3-1, §8-1 |
Det ble avsagt slik dom: Sammen med seks andre personer ble A, født 1953, av statsadvokatene i Agder satt under tiltale ved Flekkefjord herredsrett den 12. april 1996.
Flekkefjord herredsrett avsa 23. september 1996 dom med slik domsslutning (for så vidt gjaldt A):
"Tiltalte nr. 1, A, f. 1953, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd, to tilfeller av alkoholloven §10-1, første og annet ledd, til en straff av fengsel i 4 - fire- år som fellesstraff med resttid fra Flekkefjord forhørsretts dom av 08.12.1994, jfr, fengselsloven §41. Til fradrag i straffen går 28 - tjueåtte - dager for varetektsarrest.
A må i medhold av straffeloven §34 tåle inndragning til fordel for statskassen med kr 200000,- - kronertohundretusen -.
A blir i medhold av straffeloven §35 annet ledd, dømt til å tåle inndragning av et HB-apparat, kjøler til HBapparat, diverse plastfat, en Persolavekt og elektronisk vekt."
Sakens bakgrunn, As personlige forhold og herredsrettens avgjørelsesgrunner fremgår av dommen.
A har i rett tid påanket herredsrettens dom til Agder lagmannsrett, og anken som kun gjaldt straffutmålingen, ble av lagmannsretten henvist til ankeforhandling i medhold av straffeprosessloven §325, jfr. §321 tredje ledd den 31. oktober 1996.
Ankeforhandling er holdt i Tinghuset i Kristiansand den 19. februar 1997 og idag. A møtte sammen med sin forsvarer, advokat Selmar Johannessen, og avga forklaring. Som aktor møtte statsadvokat Bjørgulf Rygnestad. Det ble avhørt fem vitner, hvorav ett pr. telefon, og dokumentasjon skjedde slik rettsboken viser.
Forsvareren har gjort gjeldende at straffen på 4 års fengsel er for streng og må reduseres, for streng i forhold til det alminnelige straffenivå i lignende saker og i forhold til straffene idømt andre impliserte i saken. Når hensyn tas til den straff A ville fått for sine overtredelser av alkoholloven og til at det i herredsrettens dom inngår 62 dagers resttid etter prøveløslatelse, innebærer dommen at straffen for As narkotikaforbrytelser er satt til henimot 3 år og 9 måneders fengsel, noe som er for strengt når det som her gjelder totalt 4,7 kg. hasjisj.
Det er ikke bevismessig dekning for å legge til grunn at A er en profesjonell narkotikasmugler som med rent profittmotiv har utnyttet såvel egne sønner som andre på en kynisk måte, noe herredsretten har gjort. At A har utført grove narkotikaforbrytelser sammen med sine sønner er klarligvis klanderverdig, noe A selv også innser, men noen utnyttelse som nevnt er det ikke tale om. Det må i denne forbindelse sees hen til at det kan være As yngste sønn med sin langvarige tilknytning til narkotikamiljøet som har introdusert A i dette, og at det kan være samme sønn som har lansert tanken om smuglingen overfor faren som hadde de nødvendige midler.
Forsvreren har nedlagt slik påstand:
"A må bli å anse på mildeste måte."
Aktor har erkjent at herredsrettens dom er streng dersom den vurderes ut fra kvantum hasjisj alene. I saker av denne art må det imidlertid legges stor vekt på særlige individuelle forhold som knytter seg til gjerningsmannens handlemåte i det enkelte tilfelle. Når dette gjøres i denne sak, der de straffskjerpende omstendigheter er mange og sterke, fremstår herredsrettens dom som var i samsvar med aktors påstand, som vel avbalansert og i godt samsvar med rettspraksis. As anke bør derfor forkastes.
Aktors argumentasjon for å opprettholde straffen og forkaste anken har for øvrig gått på det som er anført av herredsretten.
Aktor har lagt ned slik påstand:
"Anken forkastes."
Lagmannsretten skal bemerke:
A domfelles for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jfr. femte ledd ved at han ved tre anledninger i tidsrommet fra 25. september til 11. november 1995 medvirket til å kjøpe ialt 3,7 kg hasjisj, til å transportere denne hasjisj fra Christiania i København der den ble kjøpt, til Hirtshals, og til derfra å innføre hasjisjpartiene til Norge. Han domfelles videre for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd ved som umiddelbar gjerningsmann å ha kjøpt ytterligere 1,2 kg hasjisj samme sted og transportert denne hasjisj til Hirtshals, samt ved som umiddelbar gjerningsmann og for egen regning å ha solgt de først nevnte 3,7 kg hasjisj til andre her i Norge.
As overtredelser av alkoholloven §10-1 første og annet ledd, jfr. §8-1 og §3-1 første ledd, har bestått i at han sammen med en annen tilvirket ca 500 l sprit med et alkoholinnhold på ca 90 % og deretter solgte ca 700 liter av den samme sprit i oppblandet stand.
Som anført av forsvareren og erkjent av aktor, finner lagmannsretten straffen på 4 års fengsel som noe streng ut fra det kvantum hasjisj som er er ervervet, innført og overdratt. Dette må gjelde selv om straffen også inkluderer straff for overtredelse av bestemmelsene i alkoholloven og 62 dagers resttid etter prøveløslatelse. Lagmannsretten har da også kommet til at straffen bør reduseres noe, og skal for så vidt bemerke:
Lagmannsretten kan i det vesentlige tiltre herredsrettens premisser under straffutmålingen som det vises til. Den har imidlertid funnet å måtte reservere seg noe når det gjelder rollefordelingen som er lagt til grunn av herredsretten og dennes uttalelser om at A kynisk har utnyttet såvel sine sønner som andre for selv å oppnå økonomisk vinning. Også lagmannsretten anser A som hovedmann for så vidt gjelder gjenomføringen av narkotikaforbrytelsene, bl.a. fordi det var han som skaffet til veie de nødvendige midler. Etter den bevisførsel som har funnet sted for lagmannsretten, er det imidlertid uklart om det var A eller noen av de andre som lanserte ideen om narkotikasmugling og som var hjernen bak smuglingsmåten som av herredsretten er betegnet som profesjonell. Det bemerkes i denne forbindelse at As yngste sønn hadde vært narkotikamisbruker gjennom flere år og hadde et stort forbruk av hasjisj på gjerningstiden. Han var også kjent med forholdene i Christiania der hasjisjen ble kjøpt.
C og B som skal være to av de A skal ha utnyttet, har bestemt benektet for at de følte seg utnyttet av A. Dette har lagmannsretten ikke kunnet se bort fra, selv om forklaringene er avgitt etter at deres egne dommer er rettskraftige og står i noe strid med det de forklarte før deres egne saker var avgjort.
Etter dette er lagmannsretten blitt stående ved at straffen bør reduseres og settes til fengsel i 3 år og 6 måneder.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke. Som anført i tiltalebeslutningen av 12. april 1996 får straffeloven §62 første ledd anvendelse i forhold til alle de ulike lovovertredelser A domfelles for, samtidig som straffeloven §12 nr. 3 a får anvendelse når det gjelder de narkotikaforbrytelser A er funnet å ha begått eller medvirket til å begå i Danmark. Dette er også lagt til grunn av herredsretten, men har ikke kommet til uttrykk i dens domsslutning. Av denne grunn utformer lagmannsretten ny domsslutning.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født 1953, dømmes for overtredelse av strafeloven §162 første og annet ledd, jfr femte ledd, straffeloven §162 første og annet ledd, alkoholloven §10-1 første og annet ledd, jfr §8-1, og alkoholloven §10-1 første og annet ledd, sammenholdt med straffeloven §12 nr. 3 a og §62 første ledd, til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 6 - seks- måneder.
I straffen inngår reststraff etter løslatelse på prøve 17. juli 1995, jfr fengselsloven §41 og straffeloven §54 nr. 3.
2. A må i medhold av straffeloven §34 tåle inndragning til fordel for statskassen med 200.000 - tohundretusen- kroner.
3. A blir i medhold av straffeloven §35, annet ledd, dømt til å tåle inndragning av et HB-apparat, kjøler til HB-apparat, diverse plastfat, en Pesolavekt og elektronisk vekt.