LB-1998-581

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	1998-10-09
Publisert:	LB-1998-00581
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett Nr. 97-03943 M/41 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-00581 M/01.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Kst statsadvokat Bjørn Rudjord) mot A (Forsvarer: Advokat Ann Turid Bugge).
Forfatter:	Lagdommer Hans Kristian Bjerke. Lagdommer Agnar A Nilsen jr. Lagdommer Jørgen Fredrik Brunsvig. 4 meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, §260, §317, §60, §62, Straffeprosessloven (1981) §348, §436, Legemiddelloven (1992) §24, §31

Tiltalte, A, Xveien - -, - - - - Y, er født xx.xx.69. Han er f.t. arbeidsledig. Han er ugift og betaler bidrag til ett barn. Han mottar dagpenger med kr 5 200,- i måneden. Han er uformuende og ikke tidligere straffet.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av statsadvokaten i Oslo den 28 april 1997 ble han satt under tiltale til fellelse etter:

I

Straffeloven §162 annet ledd, jf. første ledd, jf. femte ledd.

For ulovlig å ha oppbevart narkotika, og overtredelsen er grov idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, Kvantum og overtredelsens karakter, eller medvirket hertil.

Grunnlag er følgende forhold:

Mandag 31. mars 1997 ca kl. 01.45 i Zgate - - i Oslo oppbevarte han ca 55 gram amfetamin og ca 1,5 gram hasjisj.

II

Straffeloven §162 første ledd, jfr. femte ledd.

For ulovlig å ha oppbevart narkotika eller medvirket hertil.

Grunnlag er følgende forhold: a) Torsdag 3. april 1997 kl. 21.20 i Zgate ved nr. - - i Oslo oppbevarte han ca 11 gram amfetamin. b) Torsdag 31. oktober 1996 kl. 13.45 i Ægaten - - i Oslo oppbevarte han 3,007 gram amfetamin. c) Fredag 1. november 1996 kl. 11.30 i Ægaten 37 i Oslo oppbevarte han 2,378 gram amfetamin.

III

Straffeloven §317 første ledd.

For å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling eller ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen.

Grunnlag er følgende forhold:

Søndag 21. juli 1996 kl. 10.15 i Munkedamsveien ved Ruseløkkveien i Oslo var han i besittelse av førerkort, pass, bankkort og 2 stk. HiTech XA-114 høyttalere tilhørende B, til tross for at gjenstandene var fravendt rette eier ved en straffbar handling.

IV

Straffeloven §260, første og tredje ledd.

For uten å høre til den berettigedes husstand eller å være i hans tjeneste, rettsstridig å ha tatt og brukt en motorvogn.

Grunnlag er følgende forhold:

En gang i tidsrommet mellom mandag 20. januar 1997 kl. 22.30 og tirsdag 21. januar 1997 kl. 20.00 på P-plass ved Øvre Rælingen kirke, tok han personbil med registreringsnummer BC - - - - -, tilhørende C. Han kjørte med bilen på gater og veier i Osloområdet inntil han ble pågrepet av politiet i Oslo 22. januar 1997.

Subsidiært for post VI:

Straffeloven §317 første ledd.

For å ha mottatt eller skaffet seg eller andre del i utbytte av en straffbar handling eller ytet bistand til å sikre slikt utbytte for en annen.

Grunnlag er følgende forhold:

Onsdag 22. januar 1997 kl. 00.50 i Møllergaten ved nr. 49 i Oslo var han i besittelse av personbil med registreringsnummer BC - - - - -, til tross for at bilen var fravendt rette eier ved en straffbar handling.

V

Legemiddelloven §31 annet ledd, jfr. §24 første ledd.

For ulovlig å ha brukt narkotika.

Grunnlag er følgende forhold:

I perioden 1996 til april 1997 brukte han amfetamin ved en rekke anledninger.

Straffeloven §62 får anvendelse.

Oslo byrett avsa den 15 desember 1997 dom med slik domsslutning:

1. A, født xx.xx.1969, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jfr første ledd, straffeloven §162 første ledd og straffeloven §317 første ledd samt legemiddelloven §31 annet ledd jfr §24 første ledd, sammenholdt med straffeloven §62, til samfunnstjeneste i 150 - etthundreogfemti - timer.

Den subsidiære fengselsstraff, gjennomføringstiden og tilsynstiden er 9 - ni - måneder.

Ved eventuell soning av den subsidiære fengselsstraff fragår 38 - trettiåtte - dager for utholdt varetekt.

2. Han frifinnes for det forhold som er omhandlet i post II a i tiltalebeslutningen av 28. april 1997.

3. Saksomkostninger idømmes ikke.

Påtalemyndigheten har anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet i tiltalens post II a og for øvrig straffutmålingen. Lagmannsretten henviste anken til ankeforhandling ved beslutning av 19 februar 1998.

Ankeforhandlingen ble avholdt i Oslo tinghus den 8 oktober 1998. Tiltale møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Det ble avhørt ett vitne.

Påtalemyndigheten nedla slik påstand:

1. A født xx.xx.1969, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, sammenholdt med de forhold som er rettskraftig avgjort ved Oslo byretts dom av 15.12.97, sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 1 - ett - år.

Han tilkommer fradrag for 38 - trettiåtte - dager utholdt varetekt.

2. Han dømmes til å erstatte sakens omkostninger etter rettens skjønn.

Forsvarer nedla slik påstand:

A frifinnes for tiltalens post II a).

Anken forkastes for så vidt gjelder straffutmålingen.

Lagmannsretten bemerker:

Tiltalte ble frifunnet av byretten etter tiltalebeslutningens post II a). Lagmannsretten er kommet til samme resultat.

Tiltalte var blitt varetektsfengslet i anledning det straffbare forhold som er omtalt i tiltalens post I og ble løslatt torsdag 3 april 1997. Etter å ha vært på frifot i ca 4 timer, ble han observert av polititjenestemenn fra Oslo politidistrikt mens han satt på trappen utenfor sin egen bopel i - - gate i Oslo. Politiet hadde fattet mistanke om at han kunne være narkotikalovbryter, og fant ut fra en totalvurdering å ville pågripe og ransake ham. Under trappen der tiltalte satt fant politiet en sigarettpakke av merket Marlboro Light, og i den var det foruten 2 sigaretter tilsammen 10,367 gram amfetamin med en renhetsgrad på 21%. Grunnen til at politiet lette under trappen foran den tiltaltes bopel, var at en av tjenestemennene mente å ha registrert at tiltalte hadde kastet noe mellom bena og inn under trappen.

Tiltalte har hevdet at han ikke har noe kjennskap til stoffet, og fremhevet at han satt på trappen med en låssylinder i hånden og ventet på at en kamerat, som hadde sørget for låsskifte i inngangsdøren til hans leilighet, skulle komme med nøkkelen til den nye låsen. Det bemerkes til det siste at politiet, såvidt vites, ikke har kontrollert om siktedes forklaring på dette punkt er riktig. På sigarettpakken ble det ikke funnet fingeravtrykk.

For lagmannsretten står det noe uklart hvor stoffet eventuelt ble oppbevart av siktede idet politiet kom tilstede, og det bemerkes at i politirapporten som er skrevet i anledning saken ikke er sagt ett ord om at tiltalte angivelig kastet noe inn under trappen rett før politiet pågrep ham. Tiltalte er dømt for flere narkotikaforbrytelser i saken. Narkotikaforgåelse er altså ikke ham fremmed. Han har erkjent, også under ankeforhandlingen, å ha brukt amfetamin i 1996 og 1997. Han begrunnelse for å bruke amfetamin har vært at det har hjulpet ham psykisk i forbindelse med de plager han har etter en whiplashskade fra noen år tilbake.

Lagmannsretten finner det sannsynlig at den narkotikaen som ble funnet under trappen der siktede satt var hans, eller at han har hatt befatning med den. Imidlertid finner lagmannsretten at det knytter seg så mange usikkerhetsfaktorer til tiltaltes forhold til stoffet, jf det som ovenfor er sagt, at den ikke finner utenfor enhver forstandig tvil at tiltalte er skyldig. Da lagmannsretten ikke kan se bort fra at amfetaminet kan være plassert under trappen av andre enn tiltalte selv, finner retten at tiltalte blir å frifinne etter tiltaltebeslutningens post II a).

Etter straffeprosessloven §348, første ledd siste punktum skal lagmannsretten fastsette en straff for de forhold tiltalte er endelig dømt for i Oslo byretts dom. Byretten idømte tiltalte samfunnstjeneste. Lagmannsretten er kommet til at denne reaksjonen er for mild, og finner at ubetinget fengselsstraff bør idømmes.

Lagmannsretten bemerker at samfunnstjeneste i alminnelighet ikke bør anvendes ved alvorlige narkotikakriminalitet, og viser til det som er gjengitt av forarbeider og praksis i boken Bratholm og Matningsdal, Straffeloven med kommentarer, første del (1991) side 70. Imidlertid er det etter Høyesteretts praksis unntaksvis adgang til å ilegge samfunnstjeneste ved noe alvorligere forhold der det foreligger spesielle omstendigheter. Det kan også vises til flertallets uttalelser i Rt-1991-1275. I den foreliggende sak er tiltalte av byretten dømt for oppbevaring av ca 55 gram amfetamin foruten ca 1,5 gram hasj. I tillegg er han funnet skyldig i ved to andre anledninger å ha oppbevart henholdsvis 3,007 gram amfetamin og 2,378 gram amfetamin. Amfetaminet omhandlet i post I hadde en renhetsgrad på 26%, mens stoffet omtalt i post II b) og c) hadde en renhetsgrad på 15%. Lagmannsretten mener at det i saken er tale om så store mengder amfetamin, selv om renhetsgraden må betegnes som relativt lav, at samfunnstjeneste etter omstendighetene ikke er anvendelig. Byretten har lagt til grunn at amfetaminet nevnt i tiltalens post I var bestemt for videreomsetning. Tiltalte er en voksen mann og ikke i noen rehabiliteringssituasjon, slik at forholdene er forskjellige fra dem som forelå i sakene omtalt i Rt-1990-35 og s. 340. De forhold han er dømt for i byretten har funnet sted i tidsrommet fra juli 1996 til april 1997, altså over noe tid.

Lagmannsretten nevner at A nå er tiltalt for en rekke andre straffbare forhold ved tiltalebeslutning av 3 september 1998, hvorav fire av forholdene skal være begått i tiden etter at Oslo byrett avsa dom i nærværende sak. Tiltalte har under ankeforhandlingen erkjent å ha begått den handlingen som er beskrevet i nevnte tiltalebeslutning post III, men forøvrig benektet straffskyld. Det bemerkes at post II i nevnte tiltalebeslutning omhandler i alt fem forbrytelser mot straffeloven §162 første ledd, hvorav det ene skal være begått 5 juli 1998.

Lagmannsretten bemerker videre at det forhold som er omhandlet i den nye tiltalebeslutningens post III, og som tiltalte har erkjent, ble begått lørdag 20 desember 1997, altså kort tid etter at byretten hadde avsagt dom i den foreliggende saken.

Etter en samlet vurdering finner lagmannsretten at det ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for å fravike utgangspunktet om at det må reageres med ubetinget fengselsstraff når det foreligger slike mengder narkotisk stoff som i As tilfelle, når det samtidig tas hensyn til den øvrige kriminalitet han er dømt for og at han har erkjent nytt lovbrudd begått kort tid etter byrettens dom.

Lagmannsretten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 9 måneder med fradrag for 38 dagers frihetsberøvelse i anledning saken, jf straffeloven §60.

Aktor har påstått idømt saksomkostninger. Tiltalte er frifunnet etter tiltalens post II a) slik at han ikke kan idømmes saksomkostninger, jf straffeprosessloven §436 annet ledd.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.1969, frifinnes etter tiltalebeslutningen post II a).

2. For de forhold A, født xx.xx.1969, er endelig domfelt for ved Oslo byretts dom av 15. desember 1997, idømmes han en straff av fengsel i 9 - ni - måneder med fradrag av 38 - trettiåtte - dager for utholdt frihetsberøvelse i anledning saken.

3. Saksomkostninger idømmes ikke.