LG-1998-794
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-09-11 |
| Publisert: | LG-1998-00794 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett Nr. 97-01046 - Gulating lagmannsrett LG-1998-00794. Anke til Høyesterett forkastet, se HR-1999-00040 A. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Statsadvokat Ellen Cathrine Greve) mot 1. A (Forsvarer: Advokat Steinar B. Glimsholt) 2. B (Forsvarer: Advokat Thomas Olsen) 3. C (Forsvarer: Advokat Paal-Henrich Berle). |
| Forfatter: | Lagdommer Lillebø. Lagdommer Romarheim. Kst. lagdommer Gundersen. 4 jurymedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §257, §258, §317, §333, §34, §35, §37d, §54, §62, §63, Våpenloven (1961) §13, §33, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §31, Straffeprosessloven (1981) §321, §325, §41, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Bergen byrett avsa 18.03.1998 dom, som for de tre tiltalte i nærværende sak har slik slutning:
"1a. A, født xx.xx.54 dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd, straffeloven §317, første ledd samt legemiddelloven §31, annet ledd, jfr. §24, første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, første ledd til en straff av fengsel i fire -4- år og seks -6- måneder. Ved soning fragår etthundredeogfemtiseks -156- dager for utholdt varetektsfengsel.
1b. Til fordel for statskassen inndras kronerfemtifemtusentrehundredeogfemti -55.350- 00/100, jfr. straffeloven §34 og §37d.
2a. B, født xx.xx.66 dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd, jfr femte ledd, straffeloven §162, første ledd, jfr. femte ledd, str. §333, vegtrafikkloven §31, første ledd, jfr. §24, første ledd, 1. pkt. vegtrafikkloven §31, første og tredje ledd, jfr. §22, første ledd, legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jfr. §24, første ledd og våpenloven §33, jfr. §13, første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, første ledd og §63, annet ledd, til en straff av fengsel i fire -4- år. Ved soning fragår tohundreogtre -203- dager for utholdt varetektsfengsel. Straffen er en fellesstraff med den usonede del av Tønsberg forhørsretts dom av 03.04.96, jfr. straffeloven §54, nr. 3.
x 2b. Tiltalte B frifinnes for forholdene beskrevet under tiltalebeslutningens post I, tilleggstiltalebeslutning av 30.05.97 post II og tilleggstiltalebeslutning av 04.12.97 post II og V.
2c. Til fordel for statskassen inndras fra B kronertrettitusen -30.000- 00/100, jfr. straffeloven §34, jfr. §37d.
3a. C, født xx.xx.71 dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd, straffeloven §162, første ledd, jfr femte ledd, straffeloven §257, jfr. §258, straffeloven §257 og legemiddelloven §31, annet ledd, jfr. §24, første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, første ledd til en straff av fengsel i tre -3- år. Ved soning fragår trehundredeogtre -303- dager for utholdt varetektsfengsel.
3b. Til fordel for statskassen inndras 1 stk. Tanita vekt, jfr. straffeloven §35 og §37d."
A, B og C påanket bevisbedømmelsen for skyldspørsmålet for noen poster de var dømt for, subsidiært over straffutmålingen, og B påanket også inndragningen. Påtalemyndigheten erklærte motanke for straffutmålingen for A og B. Ved Gulating lagmannsretts beslutninger av 29.04.1998 og 29.05.1998 ble ankene grunnet i bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet tillatt fremmet, jfr. straffeprosessloven §325 og §321 tredje ledd. For ordens skyld nevnes at slik A forklarte seg i lagmannsretten er det i realiteten tale om straffutmålingsanke for ham.
De tiltaleposter som lagmannsretten skal avgjøre skyldspørsmålet for lyder slik:
A - tiltalebeslutning av 04.12.1997
"I. Straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd, - for ulovlig å ha ervervet og oppbevart narkotika og overtredelsen anses som grov idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter.
Grunnlaget er følgende forhold:
I løpet av perioden primo april til 19. mai 1997 i Oslo og Bergen, har A ved flere anledninger ervervet og/eller oppbevart tilsammen 1.880 gram amfetaminholdig pulver eller en vesentlig del av dette.
II. Straffeloven §162, første og annet ledd, jfr femte ledd, - for ulovlig å ha overdradd narkotika og overtredelsen anses som grov idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter.
Grunnlag er følgende forhold:
Til tid og på sted som beskrevet under post I, videresolgte og/eller overdro A, alene eller sammen med andre, hele eller deler av det under post I nevnte amfetaminholdige pulver til flere forskjellige personer, bl.a. således:
a) Primo april 1997 i Bergen, overdro A 50 gram amfetaminholdig pulver til D.
b) I perioden 19. april til 19. mai 1997 i Bergen, overdro A ved flere anledninger tilsammen ca 71 gram amfetaminholdig pulver til E.
c) I perioden ultimo april til primo mai 1997 i Bergen, overdro A ved flere anledninger tilsammen ca 30 gram amfetaminholdig pulver til F.
d) I perioden primo mai 1997 til 18. mai 1997 i Bergen, overdro A ved flere anledninger tilsammen ca 450 gram amfetaminholdig pulver til C."
B - tiltalebeslutning av 04.12.1997
"I. Straffeloven §162, første ledd, jfr. femte ledd, for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette.
a) Grunnlaget er følgende forhold eller medvirkning hertil:
Mandag 28. april 1997 eller i dagene forut i Bergen/Bergensområdet, alene eller sammen med andre og etter forutgående avtale, overdro B til A ca 500 gram amfetaminholdig pulver.
b) Fredag 16. mai 1997 eller i dagene forut i Oslo, alene eller sammen med andre og etter forutgående avtale, overdro B til A ca 1 kg amfetaminholdig pulver."
C - tiltalebeslutning av 03.12.1997
"I. Straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd, - for ulovlig å ha ervervet og oppbevart narkotika og overtredelsen anses som grov idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter.
Grunnlaget er følgende forhold:
a) I løpet av perioden primo mai 1997 til 18. mai 1997 i Bergen, har C ved flere anledninger ervervet og/eller oppbevart tilsammen ca 450 gram amfetaminholdig pulver eller en vesentlig del av dette. Han ervervet det amfetaminholdige pulveret fra A.
II. Straffeloven §162, første og annet ledd, jfr. femte ledd, - for ulovlig å ha overdratt narkotika og overtredelsen anses som grov idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter.
Grunnlaget er følgende forhold:
a) Til tid og på sted som beskrevet under post I a, videresolgte og/eller overdro C hele eller deler av det der nevnte amfetaminholdige pulver."
Tiltalte A er født xx.xx.1954. Han er uføretrygdet. Han har ingen sivil adresse, men er f.t. i Åna kretsfengsel. Han er skilt og forsørger to barn. Han oppgir at han får kr 8.000 - 10.000 i trygd pr. måned. Han er straffedømt sju ganger tidligere, sist ved Agder lagmannsretts dom av 25.02.95 på 4 års fengsel, som fellesstraff med resttid på over 3 år fra tidligere dom.
Tiltalte B er født xx.xx.1966. Han studerer i fengselet. Hans bopel er - - -gt. 54, Oslo. Han er ugift og har ingen å forsørge. Han har ingen inntekt og ingen formue. Han er domfelt 6 ganger tidligere, sist ved Tønsberg forhørsretts dom av 03.04.1996 på 5 måneders fengsel, som også inneholdt resttid etter tidligere dom.
Tiltalte C er født xx.xx.1971. Han har ikke noe yrke. Han har ingen fast bopel, men er for tiden i Bergen kretsfengsel. Han er ugift og forsørger ett barn. Han oppgir sin inntekt til kr 3.000 pr. måned og han har ingen formue. Han er domfelt 15 ganger, senest ved Bergen forhørsretts dom av 26.08.1996 på 6 måneders fengsel.
I hovedforhandlingen benektet de tre straffeskyld, men med den nevnte modifikasjon for A. B brukte sin rett til å nekte å forklare seg. Det var flere kjennelser om opplesning av tidligere gitte forklaringer m.v. Det ble ført 15 vitner, og var dokumentasjon som nevnt i rettsboken.
Juryen har vært forelagt to hovedspørsmål og to tilleggsspørsmål for hver av de tiltalte, og besvarte samtlige med ja. Idet retten godtok juryens svar blir de tre å straffelle for brudd på straffeloven §162, første jfr. annet og femte ledd.
Innen rammen av juryens kjennelse legger lagmannsretten ved straffutmålingen til grunn hovedsaklig samme forhold som byretten gjorde, jfr. straffeprosessloven §41 tredje ledd. Hovedforholdet gjelder virksomhet hvor A, som da bodde i Bergen, bestilte amfetamin hos B i Oslo. Bs bror G, som kjører taxi i X, ble hyret til å kjøre til Bergen to ganger med innbo/løsøre A hadde stående i Osloområdet. Det ble også sendt amfetamin med flyttelassene. A mottok amfetaminen, delte den opp i mindre partier, hovedsaklig for videresalg, men han brukte også noe selv og overlot noe til bekjente brukere uten vederlag. Han hadde flere underselgere, bl.a. C. Mengden amfetamin er noe usikker, utover det som følger av at juryen fant annet ledd i straffeloven §162 anvendelig. Før retten går nærmere inn på dette, nevnes noen andre forhold.
Tiltalte A sonet i 1996 straffen etter dommen fra Agder lagmannsrett på "Y" i Oslo. Han uteble fra soningen høsten 1996 og dro vinteren 1997 til Bergen. Etter å ha bodd en tid hos bekjente leide han primo april en sokkelleilighet i bolighus tilhørende D i - - -17 i Bergen. Flere andre tok også mer eller mindre fast tilhold i leiligheten. E flyttet inn i april 97. Hun hadde misbrukt narkotika i en årrekke, og var til behandling i en heldøgns behandlingsinstitusjon i den fylkeskommunale rusmiddelomsorgen. I månedsskiftet februar/mars 1997 dro hun fra institusjonen, "fikk sprekk", og etter å ha vært en ukes tid hos bekjente, flyttet hun inn hos A som hun kom i kontakt med via felles bekjente. Hun bodde der fram til pågripelsen som startet saken 19/5-97 og flyttet etter relativt kort tid tilbake til behandlingsinstitusjonen. Tiltalte C disponerte et rom i leiligheten, hvor han tidvis overnattet, og også oppbevarte tyvekoster. Dessuten vanket det flere andre der; såvidt forstås i stor grad personer kjent fra narkotika-/kriminelt miljø i Bergen.
Opprullingen av saken startet med pågripelsen av vitnet E den 19.05.97. Dette skjedde ved at to sivilkledde polititjenestemenn tilfeldig kom i snakk med henne. Hun kjente dem ikke, trodde de ville kjøpe amfetamin, og da hun tilbød dem stoff og antydet hvor det var, ble hun straks pågrepet. Det ble foretatt ransaking i boligen, og A og flere andre ble også pågrepet. Flere enn de tre nå tiltalte er strafforfulgt i saken. Vitnet E har fått dom i forhørsretten for omsetning/oppbevaring m.v. mens hun bodde i - - - 17, Bs bror G er i byretten dømt for, dels uaktsom, medvirkning ved transport av narkotika fra Osloområdet til leiligheten m.v., og flere andre er siktet for befatning med mindre mengder.
Noen enkeltheter er uklare fordi de impliserte enten har nektet å forklare seg om det, eller har en forklaring som er uforenlig med juryens kjennelse.
For A legges til grunn at han meget vel kan ha hatt befatning med mengden nevnt i tiltalen, men at det hefter så pass usikkerhet at lagmannsretten finner å måtte sette en nedre grense på ca 1,5 kg. Tvilen gjelder særlig om parti nr. to, ca 300 g, som vitnet E så i leiligheten en morgen, var ny levering, eller skrev seg fra partiet som ble levert i første turen G gjorde. Der er moment som trekker i begge retninger, men samlet er det heftet så mye tvil ved dette at det i straffutmålingen må baseres på at det kan være det samme partiet.
For B og C er det også noe usikkerhet med det nøyaktige kvantum, men her legges det til grunn at det er tale om omtrent de mengder som er nevnt i tiltalene.
Renhetsgraden på stoffet er noe usikker, men det synes utfra vitneforklaringer å ha vært "alminnelig godt stoff".
I straffutmålingen teller de allmenpreventive hensyn knyttet til narkotika tyngst. Alle tre er domfelt tidligere, også for tilsvarende forhold. A begikk endog handlingene mens han var unnveket fra soning av tidligere dom. Alle tre har brukt narkotika selv. De har vært profesjonelle i omsetning, men med forskjellig plass i omsetningsleddene. B sitter høyest av de tre, og kan nok langt på vei karakteriseres som bakmann på "grossistnivå", og drevet av rent profittmotiv. As plass er i leddet under, ved hovedsaklig overdragelse til personer som solgte til brukerne, mens C hører til sistnevnte kategori.
For A legges i skjerpende retning vekt på at han flere ganger før er dømt for alvorlige forhold knyttet til narkotika. De personlige forhold med problem i oppvekst, hjerneskade, trolig grunnet langvarig rusmisbruk, og sosiale problemer, legges det liten vekt på i formildende retning hensett til de allmennpreventive hensyn. Forholdene kan imidlertid være en viss forklaring på at A synes å ha utviklet en "la det skure holdning" eller likegyldighet. Han dømmes for omsetning av betydelige mengder over en kort tid, med spredning til mange brukere, av profitthensyn, har medvirket til trusler mot et sentralt vitne, og synes å ha få motforestillinger mot skadevirkningene av sin virksomhet. Likegyldigheten gjorde på den andre side at virksomheten ikke kunne vare særlig lenge uten å bli oppdaget, f.eks. pga den store trafikk av personer, varer osv til og fra leiligheten. Selv om opprullingen startet noe tilfeldig, hadde politiet allerede mistanke om at det var virksomhet av interesse for dem i leiligheten, selv om man ikke visste hva det var, eller hvem som var involvert.
For B må det i skjerpende retning som nevnt legges vekt på at han involverte sin bror og har opptrådt utfra rene profitthensyn. Han er tidligere dømt for befatning med narkotika, men i betydelig mindre omfang enn A.
For C legges til grunn at han i de senere år synes å ha hatt en vesentlig del av sine inntekter på vinningsforbrytelser. Han dømmes for en omfattende salgsvirksomhet av narkotika over kort tid. Videre straffes han for ikke ubetydelig tyverivirksomhet, men av mindre omfang enn tilfellet var i Rt-1997-1976.
Lagmannsretten finner utfra det som er nevnt over, å sette straffen for alle tre til det samme som byretten gjorde. Lagmannsretten mener, som byretten, at det for C ikke bør settes fellesstraff med resttiden etter dommen av 26 08 1996, mens det tas med resttid for B.
Betingelsene for inndragning av kr 30000,- hos B sees å være til stede, idet lagmannsretten finner at beløpet skriver seg fra narkotikaomsetning.
Dommen er enstemmig.
Slutning:
1. A, født xx.xx.1954, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 første jfr. annet og femte ledd og for de forhold han rettskraftig er kjent skyldig i ved Bergen byretts dom av 18.03.1997, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til fengsel i 4 -fire- år og 6 -seks- måneder. Ved soningen fragår 156 dager for utholdt varetekt.
2. B, født xx.xx.1966, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 første jfr annet og femte ledd og for de forhold han rettskraftig er kjent skyldig i ved Bergen byretts dom av 18.03.1997, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd og som fellesstraff med resttid etter soning av dom av 03 04 1996, til fengsel i 4 -fire- år. Ved soningen fragår 380 dager for utholdt varetekt.
I medhold av straffeloven §34 jfr §37d inndras hos B kr 30000,- til fordel for Statskassen.
3. C, født xx.xx.1971, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 første jfr annet og femte ledd og for de forhold han rettskraftig er kjent skyldig i ved Bergen byretts dom av 18.03.1997, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til fengsel i 3 -tre- år. Ved soningen fragår 396 dager for utholdt varetekt.