LB-1998-3530
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-01-29 |
| Publisert: | LB-1998-03530 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr. 98-5998 A/42 - Borgarting lagmannsrett LB-1998-03530 K/04. Kjæremål til Høyesterett forkastet, HR-1999-00166 K. |
| Parter: | Kjærende part: Steinar Bredal-Thorsen (Prosessfullmektig: Advokat Tom H. Glosimot). Kjæremotpart: Net-Trade Norway ASA Matnett AS (Prosessfullmektig: Advokat Christian Mevatne). |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Anders Bøhn, 2. Lagdommer Petter A Lossius, 3. Lagdommer Jørgen F Brunsvig |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §163a, §183, Tvistemålsloven (1915) §180 |
Det ble avsagt slik kjennelse:
Steinar Bredal-Thorsen tok i juli 1998 ut stevning mot Net-Trade Norway ASA og Matnett AS ved Oslo byrett med krav blant annet om at de saksøkte skulle betale erstatning med vel 66 000 kroner for lovstridig oppsigelse i arbeidsforhold. I stevningen krevde han uteblivelsesdom under forutsetning av at lovens vilkår var tilfredsstilt. Pålegg om tilsvar ble postforkynt for de saksøkte. I prosesskriv 15 september 1998 krevde saksøkeren på nytt uteblivelsesdom under henvisning til at det ikke var kommet inn tilsvar fra de saksøkte. I brev 6 oktober 1998 til saksøkerens prosessfullmektig opplyste byretten at de saksøkte ikke hadde returnert mottakskvitteringen for postforkynnelse. Byretten mente vilkårene for å avsi uteblivelsesdom ikke var til stede, og besluttet at det skulle foretas nytt forsøk på å forkynne stevningen for de saksøkte.
Steinar Bredal-Thorsen har i rett tid påkjært byrettens beslutning om ikke å avsi uteblivelsesdom til Borgarting lagmannsrett. Han gjør i hovedsak gjeldende:
Det er uriktig bevisvurdering og lovanvendelse når byretten er kommet til at pålegg om tilsvar ikke er lovlig forkynt for de saksøkte. Det er dokumentert at all postgang har foregått på normal måte slik at stevningen derfor må betraktes som kommet fram til de saksøktes adresse. Den er ikke kommet i retur til Oslo byrett. Retten må derfor legge til grunn at de saksøkte har fått kunnskap om innholdet i stevningen, og at den derved må regnes som forkynt for dem, jf domstollovens §183. Forkynnelsesbrevene er sendt til riktig adresse. Lagmannsretten viser ellers til Bredal-Thorsens anførsler i prosesskrivene i saken. Han har lagt ned slik påstand:
1. Oppsigelse av Steinar Bredal-Thorsen kjennes ugyldig.
2. Matnett AS og Net-Trade Norway ASA dømmes in solidum til å betale Steinar Bredal-Thorsen lønn m.v. med ialt kr 110200,-, pluss lovens morarenter fra forfall.
3. Steinar Bredal-Thorsen tilkjennes sakens omkostninger med kr 17000,- pluss lovens morarenter fra forfall.
Net-Trade Norway ASA og Matnett AS gjør i tilsvar gjeldende at det ikke er grunnlag for å avsi uteblivelsesdom. Selskapene ble ikke kjent med stevningen før ved ny forkynnelse i oktober 1998. De drev tidligere sin virksomhet fra Kr. Augustsgt. 14 i Oslo. I juli flyttet de til ny adresse i Nils Lauritssøns vei 39 i Oslo. Som følge av streik i Foretaksregisteret, ble adresseendringen ikke registrert før 26 august 1998. Partene har vært i kontakt med hverandre over telefonen, men dette var i mai før sak ble reist. Første forkynnelsesforsøk var 18 september 1998 på den tidligere adressen i Kr. Augustsgt. 14. Denne forkynnelsen var kjæremotpartene ukjent med. Opplysningene fra Foretaksregisteret burde på samme måte som for alle andre være tilgjengelige også for Hovedstevnevitnet, og det er overraskende at Hovedstevnevitnet ikke innhentet den nye adressen ved henvendelse til registeret. I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:
Matnett AS og Net-Trade Norway ASA frifinnes og tilkjennes sakens omkostninger med kr 9000,-.
I nytt prosesskriv gjør Steinar Bredal-Thorsen gjeldende at kjæremotpartene ikke direkte hevder at stevningen ikke kom fram til dem i posten. Selskapenes opplysninger om flytting og registrering av ny adresse i Foretaksregisteret er av mindre betydning. Det går fram av uttalelse fra Postomdeling Oslo sentrum datert 16 september 1998, som ble lagt fram for byretten, at både Matnett AS og Net-Trade Norway ASA registrerte varig omadressering fra Kr. Augustsgt. 14 med virkning fra 26 juni 1998. Ny adresse ble oppgitt til Postboks 2509 Solli, 0203 Oslo. I uttalelsen fra Posten heter det videre:
"Omadresserte, ikke bokførte sendinger blir ikke notert hos oss. Vi ser imidlertid ingen grunn til å anta at det har oppstått feil hos oss i forbindelse med omadresseringen."
Forsendelsen ble sendt til postboksadressen, og etter dette har det formodningen for seg at stevningen med forkynnelsesskjema kom fram til kjæremålsmotpartene. På dette grunnlag må det avsies uteblivelsesdom, uavhengig av de senere forsøkene på å forkynne stevningen. De forklaringene som er gitt av kjæremålsmotpartene, synes ikke å harmonere med sakens kjensgjerninger.
Lagmannsretten er enig i byrettens beslutning om ikke å avsi uteblivelsesdom i saken.
Lagmannsretten legger til grunn at stevningen med pålegg om tilsvar ble forsøkt forkynt for de saksøkte etter reglene om postforkynnelse i domstollovens §163a med forskrifter. Forkynnelsen er etter det opplyste i samsvar med hovedregelen i postforkynnelsesforskriftens §4 skjedd ved vanlig brev vedlagt mottakskvittering. Etter forskriftens §5 siste ledd skal det tilfellet at mottakskvittering ikke returneres innen rimelig tid, anses som et tilfelle der postforkynnelsen ikke har nådd fram, og forkynnelse skal i disse tilfellene ikke anses for å ha skjedd. Ny forkynnelse kan da skje ved stevnevitnet etter forskriftens §5 punkt c), og byretten har etter lagmannsrettens mening gått riktig fram ved å gjennomføre ny forkynnelse av stevningen med pålegg om tilsvar gjennom stevnevitnet. Det er det nye forkynnelsestidspunktet som skal legges til grunn ved beregningen av frister, jf Rt-1992-518 og upublisert avgjørelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg lnr 558 K/1990.
Det er etter dette som utgangspunkt uten betydning om forkynnelsessendingen er sendt til riktig adresse. I avgjørelsen i Rt-1992-518 er det imidlertid åpnet for at domstollovens §183 kan komme til anvendelse også i et tilfelle som dette. Lagmannsretten antar imidlertid at bruken av §183 må begrenses til unntakstilfeller der det må anses helt på det rene at adressaten har mottatt sendingen, for eksempel ved at adressaten erkjenner dette. I dette tilfellet kan det ikke anses på det rene at selskapene har mottatt forkynnelsessendingen. At forkynnelsessendingen er sendt til riktig adresse og ikke kommet i retur, kan i denne sammenheng ikke anses tilstrekkelig.
Etter dette stadfestes byrettens beslutning. Kjæremålet har vært forgjeves, men saken har vært så tvilsom at det foreligger særlig grunn etter tvistemålslovens §180 første ledd til ikke å ilegge den kjærende part saksomkostninger. Lagmannsretten legger vekt på at forholdet mellom postforkynnelsesreglene og domstollovens §183 reiser vanskelige spørsmål.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Byrettens beslutning om ikke å avsi uteblivelsesdom stadfestes.
2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.