LB-1998-701
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1998-03-12 |
| Publisert: | LB-1998-00701 |
| Stikkord: | Sivilprosess, Saksomkostninger, Avgjørelsesgrunner |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Indre Follo skifterett Nr. 97-00527 A - Borgarting lagmannsrett LB-1998-00701 K/04 |
| Parter: | Kjærende part: Toril Dahl (Prosessfullmektig: Advokat Otto J. Berg). Kjæremotpart: Dagfinn Lunde (Prosessfullmektig: Advokat Geir Lippestad) |
| Forfatter: | 1. Lagdommer Lars Jorkjend 2. Lagdommer Vibecke Groth 3. Lagdommer Erik Chr. Stoltz |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §172, §181, §384 |
Saken gjelder saksomkostninger.
I skiftetvist i søksmåls former mellom de tidligere ektefeller Dagfinn Lunde og Toril Dahl avsa Indre Follo skifterett den 30. januar 1998 dom med slik domsslutning:
1. Toril Dahl frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Saksforholdet fremgår av skifterettens dom.
Toril Dahl har i rett tid påkjært dommen - domsslutningens punkt 2 - til Borgarting lagmannsrett. Hun har i hovedsak anført:
Skifteretten har tatt feil når den har anvendt tvistemålsloven §174 første ledd i saksomkostningsspørsmålet. Stevningen relaterte seg til to krav. Det ene, som gjaldt et beløp på 17.477 kroner, ble forlikt og tatt ut av saken under hovedforhandlingen. Dahl hadde på forhånd erkjent ansvar for den aktuelle post, men beregnet beløpet feil. Dette krav foranlediget minimal bevisføring og ingen rettsanvendelse, i motstning til det virkelige og omfattende hovedkravet på 171.673 kroner, der det var nokså åpenbart at Dahl måtte frifinnes. I denne sammenheng gjelder hovedregelen i tvistemålsloven §172. Fordi rettstilstanden var utvilsom, har Dahl krav på å bli tilkjent saksomkostninger, jf Schei: Tvistemålsloven s 350 flg.
Under enhver omstendighet må tvistemålsloven §174 annet ledd komme til anvendelse, idet det her kun dreier seg om et lite tvistepunkt som ble innrømmet på et tidlig stadium i forhandlingene og som ikke var gjenstand for rettens vurdering ved domsavsigelsen, jf. Schei s. 358.
Dahl har nedlagt slik påstand:
1. Indre Follo skifteretts dom av 30.1.1998, pkt. 2 oppheves, og saken henvises til ny behandling ved Indre Follo skifterett.
2. Toril Dahl tilkjennes saksomkostninger med kr 1000.- i kjæremålssaken.
Dagfinn Lunde har tatt til motmæle og i hovedsak anført:
Det minste kravet i stevningen var på 38.894 kroner. Det ble bestridt i sin helhet under forberedende skiftesamling, og selv om Dahl senere erkjente deler av det, kom det ikke melding om at dette var betalt før stevning ble tatt ut. Forliket gikk ut på at Dahl skulle betale 24.000 kroner til Lunde. Dette er et betydelig beløp, og det var fra Lundes side nedlagt et betydelig arbeid for å dokumentere kravet. Dahl godtok hele kravet først etter at Lundes prosessfullmektig hadde holdt sitt innledningsforedrag.
Lunde er uenig i at rettstilstanden vedrørende kravet på 171.477 kroner var utvilsom.
Han har nedlagt slik påstand:
1. Indre Follo skifteretts dom av 30.01.1998 vedrørende saksomkostninger stadfestes.
2. Dagfinn Lunde tilkjennes saksomkostninger for denne anke med kr 1000,-.
Lagmannsretten finner at omkostningsavgjørelsen må oppheves og hjemvises til ny behandling ved skifteretten.
Selvstendig kjæremål mot omkostningsavgjørelser kan bare erklæres på det grunnlag at avgjørelsen er i strid med loven, jf. tvistemålsloven §181 annet ledd. I tillegg til lovanvendelsen, kan lagmannsretten av eget tiltak prøve skifterettens saksbehandling, herunder om omkostningsavgjørelsen er tilstrekkelig begrunnet, jf. tvistemålsloven §384 første ledd nr. 5, jf. Rt-1985-236.
Lagmannsretten er enig med skifteretten i at saken må anses dels vunnet, dels tapt. Det er påstanden i stevningen, eventuelt med senere utvidelser, som er avgjørende for om en saksøkt har tapt saken fullstendig slik at tvistemålsloven §172 kommer til anvendelse, jf Schei: Tvistemålsloven bind I side 351 og den rettspraksis det er henvist til der. I dette tilfelle er det i stevningen nedlagt påstand om betaling av to beløp, mens dommen går ut på betaling av bare det ene. Det er således tvistemålsloven §174 som kommer til anvendelse.
Etter §174 annet ledd kan det, hvis særlige grunner foreligger, gjøres unntak fra hovedregelen i første ledd om at hver av partene bærer sine omkostninger. Slik denne saken ligger an, hadde skifteretten etter lagmannsrettens oppfatning foranledning til å vurdere om unntaksbestemmelsen skulle anvendes. Det heter avslutningsvis i dommen:
Saksøkte blir etter dette å frifinne for den gjenværende del av saken - skattekravet. Omkostninger er krevet, men blir ikke å tilkjenne idet den annen tvist opptatt i stevningen er blitt avsluttet med saksøktes innrømmelse av kravet. Det er således tvistemålsloven §174 første ledd som gis anvendelse.
Det fremgår ikke av dette at unntak etter annet ledd er vurdert, og dette er en saksbehandlingsfeil som må lede til at omkostningsavgjørelsen må oppheves og hjemvises til ny behandling.
Spørsmålet om saksomkostninger i anledning kjæremålet bør utstå til den avgjørelse som avslutter saken.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Skifterettens dom - slutningens punkt 2 - oppheves, og saken hjemvises til ny behandling ved skifteretten.
2. Avgjørelsen av spørsmålet om saksomkostninger i anledning kjæremålet utsettes til den avgjørelse som avslutter saken.