LA-1997-1714

Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 06:02 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Agder lagmannsrett - Dom
Dato: 1998-03-19
Publisert: LA-1997-01714
Stikkord: Strafferett
Sammendrag:
Saksgang: Kristiansand byrett - Agder lagmannsrett LA-1997-01714
Parter: Ankende part: A (v/Advokat Sveinung Søndervik Johnsen). Bistandsadv. Advokat Ben Fegran. Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (v/ Politiadjutant Ingrid Thorsen).
Forfatter: Kst. lagdommer Erik Holth, byrettsdommer Hans Kristian Thorbjørnsen, sorenskriver Thomas Hazeland, med fire meddommere
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §193, Skadeserstatningsloven (1969) §3-3, §35, Straffeprosessloven (1981) §296, §41


Statsadvokat Erik Erland Holmen ved Statsadvokatene i Agder satte 8. oktober 1997 A, født xx.xx.1975, under tiltale ved Kristiansand byrett for overtredelse av

"Straffeloven §193 første ledd, 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med noen som var bevisstløs eller av andre grunner var ute av stand til å motsette seg handlingen, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

Lørdag 1. mars 1997 om kvelden i - - - - Terasse i Kristiansand, slikket og/eller kysset han B i skjedeåpningen, stakk en eller flere fingre inn i skjeden hennes og gjorde samleielignende bevegelser, samt hadde samleie med henne. B var ute av stand til å motsette seg handlingen på grunn av sterk beruselse."

Ved Kristiansand byretts dom av 13. november 1997 ble A domfelt i overensstemmelse med tiltalebeslutningen, under dissens, med slik domsslutning:

"A, p.nr.241275- - - - -, dømmes for en overtredelse av straffeloven §193 første ledd 1.straffalternativ

Gjerningstidspunkt 01.03.97.

Straffen settes til fengsel i 60 - seksti - dager.

Til fradrag i straffen går 1 - en - dag for utholdt varetektsfengsel.

I saksomkostninger til det offentlige betaler han kr 3.000 - tretusen -.

A dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til B med kr 15.000 - femtentusen -."

A har påanket byrettens dom til Agder lagmannsrett.

Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspøsmålet. Anken ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 22. januar 1998.

Ankeforhandling ble holdt i Tinghuset i Kristiansand 19. mars 1998. A møtte og avga forklaring. Han erkjente seg ikke straffskyldig etter tiltalen. Det ble avhørt seks vitner, hvorav tre var nye for lagmannsretten. Etter at fornærmede hadde forklart seg om det hun husket, og forøvrig henvist til sin politiforklaring, ble denne etter samtykke fra aktor og forsvarer opplest, jf. straffeprosessloven §296 annet ledd.

Saksforholdet og tiltaltes personlige forhold fremgår av byrettens dom som det vises til. Saken står for lagmannsretten i vesentlig samme stilling som for byretten.

Lagmannsretten finner at anken ikke kan føre frem, idet den etter bevisførselen finner det bevist at såvel de objektive som de subjektive vilkår for domfellelse foreligger. Det er stor grad av enighet om hendelsesforløpet slik det fremgår av byrettens premisser. Tiltalte har imidlertid forklart at han vurderte det slik at fornærmede var fullstendig klar over hva som skjedde, og at hun kunne ha gitt beskjed dersom hun ikke ønsket handlingen. Hun skal også ifølge ham ha gitt verbal respons på hans forespørsler før han gikk videre. Forsvarer har påpekt at fornærmedes detaljerte forklaring viser at hun var klar over alt som skjedde, og at hun måtte kunne reagere dersom hun ikke ønsket handlingen. Hun reagerte også til slutt, og da avsluttet tiltalte samleiet umiddelbart. Lagmannsretten finner imidlertid fornærmedes forklaring troverdig og legger denne til grunn der hvor den avviker fra tiltaltes forklaring. Retten legger således til grunn at hun ikke noen gang etter at hun la seg på gulvet i gangen ga tiltalte noen positiv respons, verken verbalt eller på annen måte.

Lagmannsretten kan etter dette slutte seg til byrettens beskrivelse av faktum og henviser til denne, jf. straffeprosessloven §41 tredje ledd.

Lagmannsretten finner det bevist at fornærmede på grunn av den sterke alkoholpåvirkningen var i en tilstand hvor hun ikke var i stand til å motsette seg den utuktige omgangen. Hun ønsket ikke det hun ble utsatt for, men hadde ikke muligheter til å forhindre det. Videre finner lagmannsretten det bevist at tiltalte var klar over at fornærmede på grunn av beruselse var ute av stand til å motsette seg handlingen. Han hadde sett hva hun hadde drukket, delvis hadde han selv skjenket henne sprit. Han fant henne litt senere sovende på gulvet i gangen. Han har selv forklart at han ikke var særlig beruset og at han var klar over hva som skjedde. Han måtte støtte henne inn på TV-stua og hun lå helt passiv i sofaen. Hans angivelige tidligere erfaringer med passiv seksualpartner kan ikke få noen betydning for vurderingen av det subjektive vilkår i denne saken. Tiltalte har utvist forsett og skyldkravet derved oppfylt.

Tiltalte blir etter dette å domfelle i samsvar med tiltalen.

Når det gjelder straffutmålingen, er lagmannsretten enig med byretten i at straffen passende kan settes til fengsel i 60 dager. Straffskjerpende er det at tiltalte til tross for at han var klar over at den 18 år gamle piken var tidligere seksuelt uerfaren, bevisst benyttet seg av hennes hjelpesløshet på grunn av sterk beruselse, og derved grovt krenket hennes seksuelle integritet. Hun har senere fått problemer med søvløshet, depresjoner og svingende humør. Hun sliter også med å kunne stole på andre mennesker. I formildende retning må det legges noe vekt på fornærmedes forutgående oppførsel med kombinasjonen stort alkoholkonsum og intime danser med domfelte.

Det er nedlagt påstand om dom for fornærmedes krav på oppreisning for ikkeøkonomisk tap. Forsvarer har sagt seg enig i at beløpets størrelse, dersom oppreisning idømmes, etter praksis bør ligge på kr 15.000. Lagmannsretten idømmer etter dette oppreisning etter skadeserstatningsloven §3-3 jfr. §35, med kr 15.000, og kan vise til de momenter som byretten fremhevet.

A bør dømmes til å betale en del av omkostningene også i ankesaken. Beløpet settes til kr 3.000, hensyntatt domfeltes betalingsevne. Byrettens omkostningsavgjørelse er det ingen grunn til å endre på.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. A, født xx.xx.1975, dømmes for overtredelse av straffeloven §193, første ledd, 1. straffalternativ, til en straff av fengsel i 60 - seksti - dager. Til fradrag i straffen går 1 - en - dag for utholdt varetektsfengsel.

2. A dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale oppreisning til B med kr 15.000 - femtentusen - .

3. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 3.000 - tretusen - for byretten og kr 3.000 - tretusen - for lagmannsretten.