LA-1998-465
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1998-06-30 |
| Publisert: | LA-1998-00465 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett nr: 97-02120 - Agder lagmannsrett LA-1998-00465 M |
| Parter: | Ankende part: A (v/ advokat Svein Hagen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (v/ statsadvokat Kjell Boye). |
| Forfatter: | Lagdommer Jan Villum. Lagdommer Inge Hobæk. Herredsrettsdommer Jens Kristian Elstad. Med fire meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, §271a, Straffeprosessloven (1981) §3, §41, §427 |
Statsadvokatene i Agder satte 3. desember 1997 A, født xx.xx.1954 under tiltale ved Kristiansand byrett for overtredelse av
"Straffeloven §270 første ledd nr. 1, jf annet ledd, for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å fremkalle, styrke eller utnytte en villfarelse, rettsstridig å ha forledet noen til en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, eller medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
I perioden 4. september 1995 - 25. januar 1996 i Kristiansand, forledet hun ansatte ved Arbeidskontoret på X i Kristiansand til å utbetale seg kr 15387,- for mye i arbeidsledighetstrygd. Dette gjorde hun ved å fortie at hun i samme periode var i lønnet arbeid for Kristiansand kommune og/eller ved å redusere antall timeverk hos arbeidsgiver på meldekortene til Arbeidskontoret for å få øket utbetalingen av arbeidsledighetstrygden. Handlingen førte til tap eller fare for tap for Arbeidsformidlingen og/eller Kristiansand trygdekontor med kr 15387,-."
Ved Kristiansand byretts dom av 17. februar 1998 ble A dømt i samsvar med tiltalen til en straff av betinget fengsel i 21 dager samt en ubetinget bot på kr 2000,- subsidiært fengsel i 4 dager. Hun ble dessuten dømt til å betale erstatning til Arbeidsdirektoratet med kr 9136,-.
Saksforholdet og tiltaltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.
A har anket byrettens dom til Agder lagmannsrett. Anken gjelder bevisvurderingen under skyldspørsmålet idet det anføres at hun ikke handlet forsettlig. Anken er 27. mars 1998 henvist til ankeforhandling som ble holdt 30. juni 1998 i Tinghuset i Kristiansand. A møtte og avga forklaring.
I sin prosedyre meddelte aktor, statsadvokat Kjell Boye, at han etter bevisvurderingen under ankeforhandlingen ikke fant å ville fastholde at tiltalte hadde opptrådt med forsett, slik tiltalen for overtredelse av straffeloven §270 forutsetter. Aktor ville istedet subsumere forholdet under grovt uaktsomt bedrageri etter straffloven §271a.
Aktor nedla slik påstand:
"1. Tiltalte dømmes for overtredelse av straffeloven §271a til fengsel i 14 dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 år.
2. Tiltalte dømmes til å betale erstatning til Arbeidsdirektoratet med kr 5136,-."
Forsvareren, advokat Svein Hagen, nedla påstand om at tiltalte frifinnes subsidiært at hun behandles på mildeste måte.
Lagmannsretten er enig med byretten i at tiltalte, A, har overtrådt de objektive straffbarhetsvilkårene i straffeloven §270 første ledd nr. 1, jf annet ledd. Det vises til byrettens begrunnelse som tiltres av lagmannsretten, jf straffeprosessloven §41 tredje ledd.
Lagmannsretten er videre enig med aktor i at påtalemyndigheten under ankeforhandlingen ikke har ført tilstrekkelig bevis for at tiltalte har handlet forsettlig, og lagmannsretten finner at kravet til subjektiv skyld for overtredelse av straffeloven §270 derfor ikke er tilstede. Hun frifinnes for overtredelse av straffeloven §270 første ledd nr. 1 jf annet ledd.
Aktor har anført at dersom lagmannsretten frifinner tiltalte for forsettlig bedrageri etter straffeloven §270, må forholdet subsumeres under straffeloven §271a - grovt uaktsomt heleri - idet tiltalte har erkjent at hun til tross for klare oppfordringer ikke har gjort seg kjent med skriftlig orientering om vilkårene for å motta dagpenger. Det er likeledes anført at det var grovt uaktsomt av tiltalte i søknadsskjemaet å krysse av for at hun hadde lest orienteringen, mottatt brosjyren om dagpenger og sett dagpengevideo når dette ikke var tilfellet.
Lagmannsretten finner at tiltaltes opptreden i kontakten med arbeidskontoret utvilsomt må betegnes som kritikkverdig. Systemet med dagpenger under arbeidsledighet forutsetter en lojal opptreden fra søkerens side, og lagmannsretten finner at tiltalte handlet uaktsomt da hun ved sine avkrysninger og underskrift på søknaden forsikret arbeidskontorets ansatte at hun var kjent med vilkårene for rettmessig å motta dagpenger.
Logoped Øivind Jacobsen har som oppnevnt sakkyndig for lagmannsretten redegjort for tiltaltes lese- og skriveferdigheter. Han konkluderte med at "A har en spesifikt hemmet lese- og skriveferdighet som kjennetegnes av svekket tempo, presisjon og flyt. Det gir sekundær usikkerhet i oppfatning av budskapet i tekst. Hun har normalt godt intellektuelt forståelsespotensiale, men strevet med skriftspråklig prosessering har ført til naturlig lesevegring."
Lagmannsretten legger til grunn at tiltaltes lesevegring i sammenheng med problemer med å beherske det norske språket og kulturforskjellen i det chilenske og norske samfunn kan være en forklaring på tiltaltes uaktsomme opptreden overfor arbeidskontoret, og på denne bakgrunn finner lagmannsretten ikke grunnlag for å betegne hennes opptreden som grovt uaktsom. Det vises til definisjonen av "grovt uaktsomt" i Rt-1970-1253.
Lagmannsretten finner forøvrig at A ikke handlet med uberettiget vinnings hensikt ved utfyllingen av søknaden om dagpenger og meldingskortene hun sendte til arbeidskontoret. Lagmannsretten legger til grunn at det kreves uberettiget vinnings hensikt for domfellelse etter straffeloven §271a, og viser i den forbindelse til kjennelse avsagt av Frostating lagmannsrett 21. mars 1997 inntatt i RG-1998-73.
A blir etter dette også frikjent for overtredelse av straffeloven §271a.
Påtalemyndigheten har under henvisning til straffeprosessloven §427 jf §3 nedlagt påstand om at A dømmes til å betale erstatning med kr 5136,- som er oppgitt som restbeløpet knyttet til hennes tilbakebetalingsavtale med arbeidsmarkedsetaten.
A har samtykket i at kravet pådømmes og hun har ikke hatt bemerkninger til beløpets størrelse.
Lagmannsretten finner at loven vilkår for å pådømme erstatningskravet er til stede, og på dette punkt tas aktors påstand til følge.
Dommen er enstemig.
Domsslutning :
1. A frifinnes for straffekravet.
2. A dømmes til å betale kr 5136,- kronerfemtusenetthundreogtrettiseks - i erstatning til Arbeidsdirektoratet v/arbeidskontoret på X i Kristiansand innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av dommen.