LA-1999-320
| Instans: | Agder lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1999-06-23 |
| Publisert: | LA-1999-00320 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kristiansand byrett nr. 99-00039 - Agder lagmannsrett LA-1999-00451 og LA-1999-00320. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-1999-00500 S. |
| Parter: | Sak nr.: 99-00451 M: Ankende part: A (Forsvarer: Advokat Kjell Myrland). Sak nr.: 99-00320 M: Ankende part: B (Forsvarer for B: Advokat Ivar Sveen). Ankemotpart: Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Politiadvokat Per Moseid). |
| Forfatter: | Lagdommer Dag Bugge Nordén. Ekstraord. lagdommer Håkon Børresen. Ekstraord. lagdommer Halvor Sigurdsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §257, §317, §34, §35, §37d, §54, §62, §63, Fengselsloven (1958) §35, §41, Våpenloven (1961) §33, §7, §8, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
I straffesak mot B og A avsa Kristiansand byrett den 4 februar 1999 dom med slik domsslutning:
«1. B, pnr. - - - dømmes for:
- Tre overtredelser av strl. §162, første ledd, jf. femte ledd
- En overtredelse av strl. §257 sammenholdt med strl. §62, første ledd
- To overtredelser av legemiddellovens §31, annet og fjerde ledd, jf. §24, første ledd sammenholdt med strl. §63, annet ledd.
Gjerningstidspunkt: Juni-august 1998.
Straffen settes til fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks måneder. Til fradrag kommer utholdt varetekt med 169 -etthundreogsekstini- dager.
2. I medhold av strl. §37d inndras en Pesolavekt, en maispipe, en rull aluminiumsfolie og en rull plastfolie.
3. A, p.nr. - - - dømmes for:
- Tre overtredelser av strl. §162, første ledd, jf. femte ledd
- En overtredelse av strl. §317, første ledd og femte ledd sammenholdt med strl. §62, første ledd
- To overtredelser av legemiddelloven §31, annet ledd og fjerde ledd, jf. §24, første ledd
- En overtredelse av våpenloven §33, jf. §7, jf. §8, første ledd sammenholdt med strl. §63, annet ledd.
Gjerningstidspunkt: Juni 1998 - august 1998.
Straffen settes til fengsel i 1 - ett år og 8 - åtte måneder. Til fradrag kommer utholdt varetekt med 45 - førtifem - dager.
4. I medhold av strl. §35 inndras fra A en Beretta pistol og i medhold av strl. §34, første ledd inndras vinnig med kr. 18.0000,- - atten- tusenkroner til fordel for statskassen.»
Om saksforholdet og de siktedes personlige forhold vises til dommen.
B og A har begge påanket byrettens dom. Anken fra B gjaldt prinsipalt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for post I a i tiltalebeslutningen, subsidiært straffutmålingen. Anken fra A gjaldt prinsipalt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for post I c og d og subsidiært straffutmålingen, herunder avgjørelsen om inndragning av vinning. Ved lagmannsrettens beslutninger av 4 mars (B) og 23 mars 1999 (A) ble bevisankene nektet fremmet, mens straffutmålingsankene ble henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandling ble holdt i Kristiansand 22-23 juni 1999. De siktede møtte og ga forklaring. De sakkyndige for byretten, avdelingsoverlege Gunnar Woxholt ved Vest-Agder Sentralsykehus og Professor dr med Arnulf Skjenald ved Ullevål sykehus, ble oppnevnt som sakkyndige også for lagmannsretten. De møtte begge og ga forklaring ved ankeforhandlingen. For øvrig ble det avhørt 5 vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Forsvarerne gjorde gjeldende at de siktede for forholdet i post I a (B) og I c (A) må dømmes for befatning med et mindre kvantum heroin, og at straffene må reduseres. Den møtende aktor nedla påstand om at ankene forkastes.
Lagmannsretten er kommet til at de siktedes anker må tas til følge.
B er ved byrettens dom funnet skyldig i erverv av heroin fra A ved to anledninger, 8 gram den 17 juni og 10,16 gram 25 august 1998. I tillegg er han dømt for oppbevaring av to brukerdoser heroin og mindre mengder hasjisj og medikamenter, for ett tyveri og for bruk av heroin og amfetamin.
A er i byretten dømt for overdragelse av de samme to partier heroin til B. I tillegg er han dømt for erverv av ett gram amfetamin, for heleri av et musikkanlegg, for bruk av amfetamin og for overtredelse av våpenloven ved å inneha en pistol uten tillatelse.
Den vesentligste del av ankeforhandlingen har dreiet seg om omfanget av det straffbare forhold som er omhandlet i tiltalebeslutningens poster I a og c, nemlig hvilket kvantum heroin B 17 juni 1998 kjøpte av A. B har som for byretten forklart at det dreide seg om ca 0,5 gram heroin ervervet av andre, og som han oppbevarte innpakket i munnhulen under arrestasjon denne dagen. A nekter fremdeles å ha begått handlingen. Ved byrettens dom er det endelig avgjort at begge er skyldige i overtredelse av straffeloven §162 første ledd for den overdragelse av heroin som fant sted, men bevisbedømmelsen med hensyn til mengden stoff kan prøves fullt ut i straffutmålingsanken. Det gjelder samme krav til bevisets styrke på dette punkt som ved avgjørelsen av skyldspørsmålet, jf Høyesteretts kjennelse i Rt-1998-1945.
Lagmannsretten er med hensyn til overtredelsens omfang kommet til samme resultat som byretten og kan på vesentlige punkter slutte seg til byrettens bevisbedømmelse. Det legges vesentlig vekt på røntgenbildet av B 17 juni 1998 og de sakkyndiges forklaringer i tilknytning til dette. Bildet viser et fremmedlegeme i tarmen av tilnærmet samme størrelse som det som ble funnet 25 august, og som viste seg å være et parti på 10,16 gram heroin. Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at B den 17 juni 1998 ervervet et heroinparti fra A av samme størrelse som partiet beslaglagt 25 august samme år. Byretten har tatt tilstrekkelig hensyn til tvilsrisikoen når det som premiss for straffutmålingen ble lagt til grunn at partiet var minst 8 gram. B lyktes med å kvitte seg med partiet i fengselet, mest sannsynlig ved å blande ut stoffet i vann og spre det utover i cellen. Det ble ved analyse funnet rester av heroin i pappbegeret siktede fikk drikkevann i.
Det dominerende element i straffutmålingen blir for begge de siktedes vedkommende at de dømmes for befatning med til sammen 18 gram heroin. Heroinpartiet på 10 gram 25 august 1998 er ved analyse funnet å ha en renhetsgrad på bare 13 %. Dette er uvanlig lavt. Gjennomsnittet for heroin beslaglagt i 1998 er oppgitt å være ca 40 %. Heroinet 17 juni 1998 er ikke analysert, men i betraktning av sammenhengen mellom de to transaksjoner, er det en såvidt nærliggende mulighet at partiet var av samme kvalitet at lagmannsretten ikke finner det forsvarlig å se bort fra dette. I tråd med Høyestretts uttalelser spesielt i dommen i Rt-1995-870, må et såvidt vesentlig avik fra det normale vektlegges ved straffutmålingen. De siktedes subjektive straffskyld er nok den samme, men overtredelsens objektive skadeevne er mindre. Også byretten har vektlagt dette momentet, men lagmannsretten finner at de fengselsstraffer byretten har utmålt er blitt for strenge sammenlignet med nivået i nyere høyesterettspraksis. Det vises spesielt til Rt-1995-818 og Rt-1996-1064.
Av individuelle straffutmålingsmomenter bemerkes for B at han er 49 år gammel og opplyser å ha vært rusmisbruker i 30 år med omfattende misbruk av tunge narkotiske stoffer som heroin. Han er tidligere domfelt 9 ganger, hvorav to ganger til lengre fengselsstraffer for grove narkotikaforbrytelser. Han ble løslatt på prøve så sent som 10 mars 1998 med en resttid på 275 dager etter soning av Kristiansand forhørsretts dom av 17 februar 1992. At fullbyrdelsen ikke var gjennomført tidligere, har sammenheng med at det av forskjellige grunner var avbrudd i soningen fra oktober 1992 til august 1997. Forholdene i nærværende sak er begått i prøvetiden, slik at fengselsloven §41, jf straffeloven §54 nr 3 kommer til anvendelse. Aktor har på grunn av den forrige dommens alder ikke påstått fellesstraff som inkluderer resttiden, og dette er lagmannsretten enig. Det er likevel et skjerpende moment at B har begått nye alvorlige narkotikaforbrytelser i prøvetiden. Lagmannsretten legger til grunn at en vesentlig del av heroinen har vært til eget bruk, men at han også har tatt sikte på å selge noe til finansiering av eget forbruk. Overtredelsene har således vært forbundet med en viss spredningsfare.
For B kan det nå være håp om en mer positiv utvikling. Han har tilkjennegitt sterk vilje til å bryte med sin mangeårige tilværelse som rusmisbruker. Ved løslatelse fra varetekt 4 mai 1999 påbegynte han metadonbehandling ved Ruspoliklinikkken i Kristiansand. Behandlingen er hittil gjennomført uten merknader og omfatter forholdsvis intensiv oppfølging og bistand fra hjelpeapparatets side utover selve administrasjonen av metadonbehandlingen og kontrollen med bruk av rusmidler. Individualpreventivt er det lite ønskelig å gjeninnsette B til soning av fengselsstraff. Lagmannsretten finner heller ikke at det er nødvendig av almenpreventive grunner å utmåle en så streng straff at dette blir konsekvensen. B har utholdt til sammen 257 dagers varetektsfengsel i saken. Lagmannsretten er kommet til at straffen bør fastsettes til fengsel i ett år og forutsetter at han i henhold til fengselsloven §35 annet ledd blir å anse som løslatt på prøve uten gjeninnsettelse.
For A er det ikke opplyst å foreligge spesielle individuelle momenter, slik at det må utmåles en normalreaksjon. Han er tidligere domfelt for legemsbeskadigelse, men er ikke straffet for narkotikaforbrytelse. Det må i skjerpende retning legges vekt på at han uten selv å være bruker av heroin har omsatt stoffet som «bakmann» i profittøyemed. Lagmannsretten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 1 år og 4 måneder. Han har ikke sittet i varetekt etter byrettens dom.
Lagmannsretten tiltrer byrettens avgjørelse med hensyn til inndragning av vinning med kr 18.000. Det legges til grunn at A har solgt minst 18 gram til en pris av 1.000 kroner pr gram. Bruttovinningen bør inndras i sin helhet. Byrettens avgjørelse om gjenstandsinndragning er ikke påanket.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I byrettens dom gjøres følgende endringer:
1. Straffen for B fastsettes til fengsel i 1 - ett - år med fradrag av 257 - tohundreogfemtisyv - dager for varetektsfengsel.
Straffen er en særskilt reaksjon i forhold til resttiden ved prøveløslatelse etter Kristiansand forhørsretts dom av 17 februar 1992, jf fengselsloven §41 og straffeloven §54 nr 3.
2. Straffen for A fastsettes til fengsel i 1 - ett - år og 4 - fire - måneder med fradrag av 45 - førtifem - dager for varetektsfengsel.