LE-1999-274

Instans:	Eidsivating lagmannsrett
Dato:	2000-01-18
Publisert:	LE-1999-00274
Stikkord:	Barnefordelingssak
Sammendrag:
Saksgang:	Toten herredsrett Nr: 98-00738 A - Eidsivating lagmannsrett LE-1999-00274 A. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2000-00458.
Parter:	Ankende part: A (Prosessfullmektig: Advokat Bente Nordli Mossige). Ankemotpart: B (Prosessfullmektig: Advokat Harald Gjølme).
Forfatter:	Lagdommer Randi Ottersen. Lagdommer Sverre Nyhus. Ekstraordinær lagdommer Håkon Wiker
Lovhenvisninger:	Barneloven (1981) §38, Tvistemålsloven (1915) §180, §86

Saken gjelder spørsmålet om en 5 år gammel jente skal bo fast hos sin mor eller far.

A født *.*. 1976 og B født *.*. 1960, fikk den i 1994 fellesbarnet C.

Partene var omlag 17 og 33 år da de traff hverandre i Y høsten 1993. A bodde da hjemme hos sine foreldre, mens B bodde og arbeidet på Y hvor han var hotelldirektør. I forbindelse med at A ble gravid, flyttet partene sammen som samboere på Y i januar 1994.

A brøt samboerforholdet våren 1996 og flyttet til Y sammen med C.

Etter å ha bodd i en leilighet et par måneder i Y, flyttet A inn i en annen leilighet i en bolig tilhørende B. B flyttet i januar 1997 inn i samme bolig, men i en annen leilighet. Partene er uenig om samlivet da ble gjenopptatt eller ikke. Høsten 1997 flyttet A med C til Oslo. Faren hadde samvær med datteren den tiden hun bodde hos moren.

Den 20. april 1998 reiste B sak mot A for Oslo byrett med krav om at han skulle overta den daglige omsorgen for fellesbarnet C, mens moren skulle ha samvær etter rettens nærmere bestemmelse. A innga ikke tilsvar i saken, men foreldrene inngikk i juli 1998 en avtale om at faren skulle overta den daglige omsorgen for C fra 1. september s.å. Saken for Oslo byrett ble etter det hevet.

Den 27. november 1998 fremmet A begjæring om midlertidig avgjørelse til Toten herredsrett med påstand om at C skulle bo fast hos sin mor. I saksforberedende møte den 17. desember ble det inngått rettsforlik om en midlertidig ordning av samværspørsmålet.

Den 22. desember 1998 innga A stevning til herredsretten med krav om at C skulle bo fast hos henne, mens faren skulle ha samvær etter nærmere bestemmelse.

Herredsretten avsa 25. mars 1998 dom med slik slutning:

1. C, født xx.xx.1994 skal bo fast hos sin far, B.

2. A skal ha samvær med C som følger:

a) Annenhver helg fra torsdag kl. 12.00 til søndag kl. 18.00, så lenge C går i barnehagen. Senere går helgesamværet fra skoletidens slutt fredag til søndag kl. 18.00.

b) 3 - tre - uker sammenhengende hver sommer.

c) Annenhver jule- og nyttårshelg fra lille julaften kl. 16.00 til annen nyttårsdag kl. 18.00.

d) Annenhver påskehelg fra fredag før palmesøndag kl. 17.00 til 2. påskedag kl. 18.00

e) Annenhver «17. mai», fra 16. mai kl. 18.00 til 17. mai kl. 18.00. Samværet skal skje på Y.

f) Annenhver høstferie.

g) Annenhver vinterferie.

3. Hver av partene bærer sine egne omkostninger.

Dommen var enstemmig. Herredsretten var satt med sakkyndige meddommere.

A har i rett tid den 29. mars 1999 anket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Hun har fastholdt påstanden om at C skal bo fast hos henne, mens faren skal ha samvær etter rettens nærmere bestemmelse . Anketilsvar er innlevert i rett tid med påstand om at anken ikke tas til følge og at saksomkostninger tilkjennes for herredsrett og lagmannsrett.

Ankeforhandlingene ble holdt på Y den 13., 14. og 15. oktober samt 9. desember 1999. Partene møtte med sine prosessfullmektiger. Partene ga forklaring. Det ble avhørt 10 vitner og for øvrig foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Etter at bevisførselen var avsluttet 15. oktober besluttet retten å utsette forhandlingene da retten fant at saken ikke var tilstrekkelig opplyst, jf tvistemålsloven §86 annet ledd. Retten mente det var nødvendig å oppnevne en sakkyndig for bla.a. å vurdere samspillet og tilknytningen mellom C og hennes foreldre.

Lagmannsretten oppnevnte ved brev av 21. oktober psykolog May-Britt Hagen som sakkyndig for å gi en nærmere beskrivelse av C, og samspillet og tilknytningen mellom henne og foreldrene. Den sakkyndiges erklæring forelå 6. desember 1999.

Ankeforhandlingene ble avsluttet den 9. desember 1999. Den sakkyndige møtte og gjennomgikk sin skriftlige erklæring samt svarte på spørsmål. Partene fikk ellers anledning til å uttale seg, og det ble holdt prosedyre. Det ble lagt ned felles påstand vedrørende samvær for den av foreldrene som C ikke skal bo fast hos.

A har i det vesentlige anført:

Det avgjørende er hva som er best for C. Det er bare dersom retten er i absolutt tvil at den kan ta hensyn til partene.

A har hatt en svært tung tid. Hun har brukt enormt mye tid på saken, og det er et svært tap for henne ikke å ha C boende hos seg. Dette kan retten ta hensyn til dersom den er i absolutt tvil.

Retten må ellers ha et langsiktig perspektiv for øye. Det er et nært, varmt og tillitsfullt forhold mellom mor og datter. A prioriterer C, hun kommuniserer godt med henne og ser hennes behov. A er i stand til» å lese» C bedre enn det faren greier.

C viser at hun vil bo hos moren. C protesterer ikke bare sterkt når hun skal tilbake til faren etter samvær med moren. Hun gir også direkte uttrykk for at hun vil flytte tilbake til moren.

A har sunne interesser. Hun liker klassisk musikk, hun går ikke på byen, drikker ikke alkohol, men er opptatt av friluftsliv med turer i skog og fjell. Hun er aktiv og energisk. Moren har gode personlige egenskaper. Det vil gi C en trygg oppvekst.

A har et godt nettverk. Hun har foreldre som vil kunne stille opp, og hun har kjekke og gode venninner. Hun er bevisst de valg hun gjør. Det vises ved at hun har valgt Steinerbarnehage for datteren. A har også skånet C for konflikten med faren.

A har i dag felles økonomi med samboeren sin. Dersom hun skulle bli alene vil hun få overgangsstønad. A har også foreldre med god økonomi som vil kunne hjelpe henne. A bor i dag i omgivelser som er ideelle for barn.

B er glad og snill mot C. Han viser datteren mye kjærlighet, og det er ingen grunn til å tvile på at han vil datterens beste. Det er ikke noe tema om B er i stand til å ha omsorgen for C.

Faren har imidlertid mer overfladiske interesser enn A. Han er bl.a opptatt av biler og sydenferie. Han har også et mye mindre nettverk enn A. Foreldrene hans ble skilt da han var liten, og han har få venner. B har en mer passiv måte å ta seg av C på. C og far driver for mye med hvert sitt når de er sammen. Den sakkyndige så ikke denne passiviteten da B gjorde hva han kunne for å tilpasse seg mors kritikk mens den sakkyndige var på besøk.

B ser ikke C på samme måten som moren. A er redd for at B ikke ser problemer som måtte oppstå, før det er for sent. Det viser eksempelet fra barnehagen hvor C fikk såkalte «ticks». En ting er problemer som oppstår i barnehagen. Noe annet er andre gryende problemer som kan oppstå etter hvert.

Faren er heller ikke så bevisst som A. Han har ikke foretatt noe bevisst valg i forhold til Cs skolestart. Det er helt klart at A stimulerer C mer enn det faren gjør.

B vil ikke være noen god rollemodell for C. Blant annet snakker han om A på en lite positiv måte. Det er bekreftet gjennom vitneutsagn. B har også en tendens til å manipulere. Blant annet har B under ankeforhandlingene sagt at A har manipulert den ansatte i barnehagen som forklarte seg for lagmannsretten, mens den barnehageansatte selv forklarte at hun ikke følte seg manipulert.

Det er et problem at C er ustabil, og at hun har vanskelige dager i barnehagen. Barnehagen tenkte endog på å koble inn PP-tjenesten. Det har ikke vært problemer i barnehagen når mor hadde omsorgen.

Det vil ikke by på problemer for C å flytte. A og datteren har det veldig harmonisk sammen. Det er hjemmemiljøet som må være det avgjørende. C har heller ingen spesielle venner på Y, og hun har det ikke spesielt godt i barnehagen. Retten har ikke hørt noe om at hun er sammen med andre barn på fritiden. Dersom C flytter til moren, kommer hun til noe kjent og kjært. C vil føle seg hjemme hos moren, og det vil derfor ikke være noen overgang å flytte.

Det fremgår av rettspraksis at man ikke skal flytte et barn hvis det har en ordning som fungerer godt. Det vil selvfølgelig være en overgang for C å flytte, men C vil ikke miste noe ved en slik flytting. Det er det nære som er viktig.

En flytting til moren vil innebære at C får mer samlet foreldrekontakt. Det vises her til at A tidligere praktiserte en svært liberal samværsordning for faren mens C bodde hos moren.

A vil være mor mer eller mindre på heltid og vil ha svært god tid til å ta seg av C. B på sin side liker å arbeide mye og har mange prosjekter på gang. Det er positivt, men kan være vanskelig å kombinere med omsorgen for C. Det er også mye uklart knyttet til farens arbeidssituasjon.

Herredsretten la avgjørende vekt på Cs stabilitet. Men farens stabilitet er ikke så veldig stor. Han har tvert om stadig skiftet arbeid og bosted. Familien hans bor rundt omkring, og han har ingen nær familie på Y. Han har heller ikke noe særlig nettverk.

Det er uklarheter knyttet til at B har mye gjeld. Man vet ikke hva fremtiden vil bringe. B er på ingen måter mer stabil enn moren.

C er svært feminin, og hun er lik moren sin. C trenger en kvinnelig identifikasjon og C trenger derfor moren mer enn faren.

Folks generelle holdning er at barn bør vokse opp hos sin mor. Det gjelder i alle fall piker på Cs alder. Dersom C blir boende hos faren, vil det på Y kunne bli reist spørsmål ved hvorfor C ikke bor hos moren. Det vil være uheldig for C.

Etter rettspraksis skal det en overvekt av hensyn til for å flytte C. I denne saken er det en overvekt av hensyn som tilsier at C vil få det bedre ved å flytte til mor.

Den ankende part ønsker at det blir avsagt en midlertidig avgjørelse jf barneloven §38 første ledd. Det foreligger særlige grunner til dette fordi C trenger å komme i en annen situasjon i god tid før skolestart. Det kan C bare sikres ved en midlertidig avgjørelse.

A har for lagmannsretten lagt ned slik påstand:

1. C, f. 1994, skal bo fast hos sin mor, A.

2. B skal ha følgende samvær:

1) Annenhver helg fra torsdag til søndag, fra fredag til søndag når C begynner på skolen

2) 4 uker sommerferie, hvorav 3 uker sammenhengende

3) Annenhver julehelg fra hele julaften til 4. juledag og annenhver nyttårshelg fra 4. juledag til 2. nyttårsdag.

4) hver høst- og vinterferie

5) Annenhver påskeferie fra fredag før palmesøndag til 2. påskedag

6) Annenhver 17. mai, dog slik at samværet skal skje der C bor.

7) Videre skal helgesamværet utvides når det faller sammen med skoleferie, Kr. Himmelfartshelg og planleggingsdager

3. A tilkjennes sakens omkostninger.

4. C skal flytte midlertidig til A jf barneloven §38.

B har i det vesentlige anført:

Partene er enig om at det rettslige utgangspunkt er hva som er best for C.

Et sentralt moment vil være partenes egnethet. Den sakkyndige har her vært klar: Begge foreldrene er mer enn gode nok omsorgspersoner.

A har under forhandlingene kommet med en del beskyldninger mot faren. B har likevel lojalt innrettet seg etter de signaler som ble gitt både av herredsretten og lagmannsretten; nemlig at man ikke under rettsforhandlingene skulle drive med noe skittkasting. Likevel har motparten fremsatt udokumenterbare påstander om at far drikker for mye og at han er voldsom.

Foreldrene er forskjellige, men det er ikke noe problem. En del av de problemene som er påpekt kan skyldes at C er i en trassalder. Det kan ha sammenheng med at hun er en temperamentsfull personlighet som sin mor. As egen mor har forklart at A har et heftig temperament.

Temperament og vegring for tilbakeføring kan skyldes så mye. Det kan skyldes manipulering, og det kan skyldes at mor ringer mye til C. Uroen kan også skyldes at mor har prøvd å forskuttere lagmannsrettens avgjørelse ved å søke plass for C i Steinerbarnehage.

Cs endrete adferd har først og fremst vist seg i vår og høst. Det er tydelige at C er påvirket av konflikten mellom partene. Det er i den forbindelse verdt å merke seg vitneprovet til As samboer. Han forklarte bl.a at A og datteren satt i baksetet og gråt sammen når han kjørte dem tilbake til Y etter samvær. Det stemmer dårlig med As voksenrolle.

Det er ingen grunn til å tvile på at C har det bra hos far, og at hun føler seg trygg hos ham. Det er det gjennom vitneførselen ført bevis for. Det er for øvrig ingen grunn til å tvile på at det C strever med, vil bli borte når saken er over.

Det er et moment at A frivillig ga fra seg omsorgen for C i 1998. Avtalen om overføring av omsorgen var ikke midlertidig slik moren hevder. Heller ikke herredsretten la det til grunn. Avtalen ble inngått etter at B hadde anlagt søksmål med krav om overføring av omsorgen og etter at A hadde fått juridisk bistand. Det at A senere har angret seg, endrer ikke utgangspunktet, nemlig at hun frivillig har overført omsorgen for C til faren.

Den sakkyndige stiller partene helt likt. Den sakkyndige har forklart at tilknytningen til begge foreldrene stort sett er den samme.

Hensynet til stabilitet og forutsigbarhet tilsier derfor at C blir boende hos faren der hun har det bra. Det vil sikre C forutberegnelighet og hennes økonomi og rutiner i hverdagen.

A har allerede bodd svært mange steder. I tillegg risikerer C usikkerhet med hensyn til hvor hun skal bo hvis hun flytter til moren. Det vises til opplysningen fra As samboer om at det kan bli aktuelt å flytte til Sinsen i Oslo eller til Uvdal i Telemark. Dersom C flytter med sin mor til samboerens gård i Uvdal, vil det bety et fullstendig brudd med hennes tidligere tilværelse.

Hensynet til status quo tilsier at C blir boende hos sin far. C bør ikke flytte til sin mor med mindre retten er sikker på at C gjennom en slik flytting oppnår en gevinst av betydning. C har nå bodd hos faren siden sommeren 1998 og hun har gått i Steinerbarnehagen på Y siden våren 1997. Hun har vokst opp med barn hun kjenner og vil høyst sannsynlig gå sammen med en del av disse barna i Steinerskolen på Y da det bare er en steinerbarnehage og en steinerskole i byen. C trives i dette miljøet.

Det kan stilles spørsmål ved As selvstendige økonomi. Det eneste retten har hørt om hennes inntektsgivende arbeid er at hun driver med import av vesker. Men det er gjennom bevisførselen klargjort at A er helt avhengig av sin samboer når det gjelder dette arbeidet.

Størst mulig foreldrekontakt tilsier at C blir boende hos faren. Selv om C har krav på trygghet, stabilitet og forutsigbarhet, må C likevel ha utstrakt kontakt med den av foreldrene hun ikke skal bo fast hos. I den forbindelse er det viktig at partene holder inngåtte avtaler. Erfaringene har vist at A ikke alltid holder avtaler og at hun av og til demonstrerer sin makt.

Rettspraksis viser at domstolene i saker hvor partene står veldig likt i spørsmålet om hvor det vil vær best for et barn å bo, legger størst vekt på stabiliteten. Barneloven er for øvrig kjønnsnøytral både med hensyn til hvem som bør ha omsorgen for små barn og når det gjelder spørsmålet om det bør være spesielle preferanser for gutter og jenter i forhold til det å vokse opp hos mor eller far. Nødvendig kjønnsidentifikasjon vil C uansett få gjennom samvær med moren.

Når det gjelder begjæringen om midlertidig avgjørelse etter barneloven §38 første ledd, så foreligger ikke vilkårene for en slik avgjørelse. I verste fall vil jo C risikere å måtte flytte frem og tilbake. En slik risiko kan retten ikke utsette henne for.

B har for lagmannsretten lagt ned slik påstand

1. Herredsrettens domsslutning pkt. 1 stadfestes.

2. A skal ha følgende samvær:

1) Annenhver helg fra torsdag til søndag, fra fredag til søndag når C begynner på skolen

2) 4 uker sommerferie, hvorav 3 uker sammenhengende

3) Annenhver julehelg fra hele julaften til 4. juledag og annenhver nyttårshelg fra 4. juledag til 2. nyttårsdag.

4) hver høst- og vinterferie

5) Annenhver påskeferie fra fredag før palmesøndag til 2. påskedag

6) Annenhver 17. mai, dog slik at samværet skal skje der C bor.

7) Videre skal helgesamværet utvides når det faller sammen med skoleferie, Kr. Himmelfartshelg og planleggingsdager

3. Begjæringen om midlertidig avgjørelse avvises.

4. A betaler sakens omkostninger, såvel for herredsretten som for lagmannsretten.

Lagmannsretten bemerker:

Lagmannsretten er enig med partene i at avgjørelsen skal rette seg etter det som er best for C. Når det gjelder den konkrete vurderingen av dette, har lagmannnsretten delt seg i et flertall og et mindretall.

Flertallet, lagdommer Randi Ottersen og ekstraordinær lagdommer Håkon Wiker, finner under noe tvil at det vil være best for C at hun vokser opp hos sin mor kombinert med et betydelig samvær med faren. Begge parter har nedlagt likelydende påstander med hensyn til samværsordningen for C med den av partene som hun ikke skal bo hos.

I likhet med herredsretten finner flertallet at begge foreldrene er vel egnet til å ha omsorgen for C. De er begge svært opptatt av datterens ve og vel, og de er begge innstilt på å gi henne de beste oppvekstvilkår. Det er ingen ting som tyder på at begge foreldrene ikke vil kunne klare det. Ingen av partene har heller påstått noe annet.

C har i vekslende perioder hatt ulik kvantitativ kontakt med sine foreldre, og hvem som har vært hennes hovedomsorgsperson har vekslet over tid. Dette har medført at C har en nær og god tilknytning til begge sine foreldre. Flertallet finner etter bevisførselen at det ikke er grunnlag for å si at C er nærere den ene eller den andre av foreldrene i tilknytning. Den sakkyndige for lagmannsretten har da også konkludert med at tilknytningen er nokså lik, og at det samme gjelder for samspillet mellom C og foreldrene.

Den omstendighet at C i visse situasjoner gir uttrykk for et savn etter sin mor, behøver ikke nødvendigvis å være et uttrykk for en sterkere tilknytning til mor enn til far. Cs uttrykk for lengsel etter mor kan dels skyldes det forhold at hun rent faktisk er mindre sammen med moren enn faren siden det er faren hun bor hos. Dersom forholdet hadde vært omvendt, er det godt mulig C ville gitt uttrykk for tilsvarende lengsel etter faren. Flertallet ser heller ikke bort fra at C er seg bevisst morens savn etter henne, og at hun responderer på dette ved å gi uttrykk for lengsel etter moren. Flertallet legger til grunn den sakkyndiges uttalelse om at C trolig på grunn av sin nære tilknytning til begge foreldrene vil føle at hun får for lite tid sammen med den av foreldrene hun ikke bor sammen med. Av samme grunn og det faktum at det er en viss geografisk avstand mellom foreldrene, vil C også trolig synes at det går for lang tid mellom hver gang hun ser den av foreldrene hun ikke bor hos, og da dette uavhengig av hvem hun bor fast hos.

C er nå fem år, og flertallet finner at hun vil få gode ytre oppvekstforhold uavhengig av hvem av foreldrene hun bor hos. Flertallet legger til grunn at siden Cs tilknytning til foreldrene er nokså lik, vil et skifte av fast bosted ikke innebære noe miljøskifte av betydning. C må uansett begynne på skolen til høsten og der tilpasse seg et nytt miljø. For et så lite barn som C, vil miljøfaktorene først og fremst være knyttet til foreldrenes hjem og nærmiljø. C kjenner begge godt og må antas å være trygg i begge miljøene. Hun vil dessuten uavhengig av hvor hun skal bo, fortsatt ha betydelig kontakt i begge miljøene. En eventuell flytting fra far til mor antas følgelig ikke å innebære noe nevneverdig miljøskifte.

Avgjørende for flertallet er hvem av foreldrene som fremover må antas å kunne gi C best omsorg. Selv om flertallet legger til grunn at begge foreldrene kan gi C god omsorg, vurderes foreldrene som forskjellige særlig med hensyn til personlighet og nettverk.

Retten har fått beskrevet C som en bestemt, viljesterk og åpen pike. Hun er sosial og fungerer meget godt sammen med andre barn. Så vel intellektuelt som motorisk beskrives hun av sine foreldre som langt fremme i sin utvikling. De beskriver henne også som en pike som har stort behov for nærhet og trygghet. Barnehagen har i tillegg beskrevet henne som tidvis krevende, utagerende og ustabil.

Flertallet legger etter bevisførselen til grunn at C er mest lik moren i personlighet, og at det er moren som best evner «å lese» C og på den måte fange opp signaler på hvordan C har det. Flertallet legger også til grunn at mor er den av foreldrene som best vil ta initiativ til å hjelpe C hvis hun har problemer. Flertallet viser her til at barnehagen og mor i motsetning til far, oppdaget at C hadde såkalte «ticks». Far la ikke merke til dette før han fikk det fortalt. Enkelte ansatte i barnehagen mente også en periode at C hadde slike problemer at PP-tjenesten burde kobles inn. Da dette ble tatt opp med far, viste han overraskelse over problemene og fikk da samtalen over på andre ting, bl.a moren. Flertallet er i tvil om fars evne til å oppfatte non-verbale signaler fra C og hans evner til å hjelpe henne med å løse eventuelle problemer. Den sakkyndige uttalte at mor kanskje overdriver Cs problemer, mens far bagatelliserer dem.

Både den sakkyndige og barnehagen har nevnt at C får for lite av mamma i betydning av tid.

Det som etter flertallets syn kan tale mot at mor får omsorgen, er usikkerhet om hennes evner til å skille egne behov og Cs behov, herunder akseptere at de ikke nærmest er en slags «tvillingsjeler». Flertallet har imidlertid tillit til at mor, dersom hun får omsorgen for C, vil mestre denne problemstillingen.

Flertallet har videre lagt vekt på at mor synes å ha et større og nærere nettverk enn far, herunder familier med barn på Cs alder. Mor synes også mer aktiv i forhold til å vedlikeholde et nettverk for C ut over det som foregår i barnehagen. Flertallet legger etter bevisførselen til grunn at C hos far har mindre kontakt med jevnaldrende enn barn på samme alder normalt har. Far kunne f.eks ikke si om C hadde vært i fødselsdagsselskap til andre barn i barnehagen, og hun har ikke selv hatt slike selskaper hjemme. Det er lite besøk hjemme hos far og C, og hun og far har i stor utstrekning en tilværelse de to sammen.

Flertallet er enig med den sakkyndige i at et barn trenger langt mer enn foreldrene for å få nok omsorg og omtanke. Mors nettverk vurderes som både større og tettere enn fars, og dette nettverket omfatter også barn på Cs alder. Sammen med mor besøker C både familie og venner, og de mottar tilsvarende besøk. Flertallet anser dette som positivt for C.

Flertallet har i særdeleshet lagt vekt på Cs klare behov for å opprettholde en tett og nær kontakt med mormor som hun har en sterk tilknytning til. Den sakkyndige uttalte da også at «mormor har en stor plass i hjertet til C». Begge foreldrene er også enige i at denne tilknytningen er sterk. Konflikten mellom Cs foreldre er stor og de har lite pent å si om hverandre som voksenpersoner. Flertallet legger som tidligere nevnt til grunn at C trolig vil føle et savn etter den av foreldrene hun ikke bor hos uavhengig av hvem dette er. Det vil da være viktig at mormor er tilgjengelig for henne. Flertallet finner at Cs nære kontakt med mormor lettest kan opprettholdes ved at mor får omsorgen. Det vises her blant annet til mormors forklaring i retten om at hun synes det har vært vanskelig å ta kontakt med C hos far på grunn av konflikten mellom foreldrene. På grunn av konfliktens art og partenes forskjellige personlighet, antar flertallet at konflikten ikke forsvinner når omsorgsspørsmålet er løst, selv om den dempes noe.

Etter en samlet vurdering finner flertallet etter dette at det vil være best for C at A får den daglige omsorgen for henne.

Mindretallet, lagdommer Nyhus, er under noe tvil kommet til et annet resultat enn flertallet.

Mindretallet er enig med flertallet i at det ikke er grunnlag for å hevde at Cs savn etter moren innebærer noen sterkere tilknytning til moren enn til faren bl.a fordi C er mindre sammen med moren enn med faren. I tillegg er det etter mindretallets oppfatning et moment, at mor ikke helt greier å skille egne behov og Cs behov.

Mindretallet viser i den forbindelse til at Cs savn etter moren høyst sannsynlig bl.a skyldes at moren selv bærer på et meget stort savn etter C. Moren har selv forklart under ankeforhandlingene at hun» savner C hvert sekund» . Hun har også forklart at hun gir uttrykk for denne lengsel overfor C. Videre har hun forklart at hun ofte spør C om hun har det bra og at hun kommer med forslag om hva C og faren skal gjøre. Hun ringer også mye til C får å høre hvordan datteren har det hos faren.

Morens samboer bekreftet dette i sin forklaring. Han forklarte også at mor og datter kunne sitte og gråte i bilen når han kjørte dem til Y etter samvær.

Mindretallet viser til mors til dels omfattende kontakt med C når C er hos faren. Cs hverdag er da farens ansvar. En innblanding i dette fra morens side - selv om den er aldri så godt ment - vil lett kunne virke forstyrrende på far og datters hverdag spesielt sett i lys av de problemer partene har hatt seg i mellom.

Mindretallet legger til grunn at en slik manglende distanse hos moren mellom egne og datterens behov ikke er heldig. I en samlet vurdering er det et moment i mors disfavør.

Mindretallet er ellers enig med flertallet i at det ut fra bevisførselen er grunn til å anta at C er noe mer lik sin mor enn sin far og at moren har en større evne til å «lese» C. Mindretallet kan likevel ikke se at det gir grunnlag for å hevde at mor vil være bedre i stand til å løse eventuelle problemer som måtte oppstå for C enn far.

Mindretallet er enig med flertallet i at mor i dag nok har et noe større nettverk rundt seg enn faren. For det første synes hun å ha sterkere tilknytning til foreldrene sine enn det far har og for det andre har hun har nok også et nærere forhold enn ham til gode venner, venner som for øvrig også selv har små barn og som vet hva det innebærer. Dette er momenter i mors favør.

C har som flertallet har fremholdt og lagt særlig vekt på, et spesielt nært forhold til sin mormor. Mormoren bor på Y, like i nærheten av der C bor i dag.

Mindretallet mener imidlertid at det er vel så sannsynlig at den gode kontakten med mormor kan ivaretas ved at C blir boende på Y. Riktignok er det kommet frem opplysninger under ankeforhandlingene som tyder på at det er blitt noen motsetninger mellom mormor og faren etter at faren ble tilkjent daglig omsorg i herredsretten. Den praktiske tilretteleggingen av samværet med mormor er også blitt noe annerledes etter herredsrettens dom. Likevel legger retten til grunn at Cs forhold til mormor vil bli vel så godt ivaretatt ved at hun kan ha en naturlig og fri omgang med henne hvis hun bor hos faren enn om hun flytter til moren.

Dersom C flytter til mor, vil C samvær med mormor høyst sannsynlig i stor utstrekning foregå i tilknytning til Cs samvær med faren og måtte tilpasses det.

Mindretallet legger etter dette til grunn at partene etter en samlet vurdering av de momenter som er relevant å legge vekt på i barnefordelingsaker, står svært likt.

Mindretallet har imidlertid ut fra en konkret vurdering blitt stående ved at den beste ordning for C på kort og lang sikt vil være at hun fortsatt blir boende fast hos sin far. Det foreligger etter mindretallets syn ikke noen overvekt av hensyn som tilsier at C bør flytte til moren slik rettspraksis krever for at man skal flytte et barn som har etablert en god og fast omsorgssituasjon hos den ene av foreldrene jf Rt-1985-467. Hensynet til stabilitet og forutberegnelighet tilsier derfor at C blir boende hos faren. I den forbindelse er det et moment at moren etter mindretallets oppfatning selv avtalte sommeren 1998 at C skulle bo hos faren.

C skal etter dette i samsvar med flertallets premisser, bo fast hos sin mor, men ha samvær med faren slik partene har lagt ned felles påstand om.

A har nedlagt påstand om at avgjørelsen blir gitt foregrepet tvangskraft. Under henvisning til den tvil som er i saken og at en midlertidig avgjørelse vil innebære en flytting, finner lagmannsretten at avgjørelsen ikke bør gis foregrepet tvangskraft. Retten vil imidlertid peke på at samværsordningen, som de begge er enig om, bør kunne praktiseres også frem til rettskraftig dom.

Saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten skal avgjøres etter tvistemålsloven §180 første ledd. Retten mener det foreligger særlige grunner for å unnta den ankende part for omkostningsansvaret. Retten viser til at saken også for lagmannsretten både for mindretallet og flertallet har bydd på betydelig tvil, endog slik at retten under ankeforhandlingene besluttet å oppnevne sakkyndig i saken.

Det følger av overnevnte at omkostningsavgjørelsen for herredsretten blir å stadfeste.

Dommen er avsagt under dissens slik det fremgår av premissene.

Domsslutning:

1. C født *.*. 1994, skal bo fast hos sin mor A.

2. C skal ha slikt samvær med sin far B:

1) Annenhver helg fra torsdag til søndag, fra fredag til søndag når C begynner på skolen

2) 4 uker sommerferie, hvorav 3 uker sammenhengende

3) Annenhver julehelg fra hele julaften til 4. juledag og annenhver nyttårshelg fra 4. juledag til 2. nyttårsdag.

4) hver høst- og vinterferie

5) Annenhver påskeferie fra fredag før palmesøndag til 2. påskedag

6) Annenhver 17. mai, dog slik at samværet skal skje der C bor.

7) Videre skal helgesamværet utvides når det faller sammen med skoleferie, Kr. Himmelfarts dag og planleggingsdager.

3. Begjæringen om foregrepet tvangskraft tas ikke til følge.

4. Saksomkostninger tilkjennes ikke hverken for herredsretten eller for lagmansretten.