LB-1999-922
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1999-10-01 |
| Publisert: | LB-1999-00922 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 98-07917 M/56 - Borgarting lagmannsrett LB-1999-00922 M/01. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Kst statsadvokat Jan Fr Glent) mot A (Forsvarer: Advokat Mona Høiness). |
| Forfatter: | Lagdommer Ragnhild Dæhlin, formann. Lagdommer Agnar A Nilsen jr. Byfogd Einar Rege. 4 meddommere |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Legemiddelloven (1992) §24, §31, §34, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §436, §437 |
Tiltalte A er født xx.xx.1961 og har adresse - - -veien 161, X. Han er ugift og har en sønn som han for tiden ikke betaler bidrag for. A er uten fast arbeid, mottar sosialstønad og er uformuende.
Oslo byrett avsa den 11 februar 1999 dom med slik domsslutning:
1. A, født xx.xx.1961, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd, jf første ledd, straffeloven §162 første ledd og legemiddelloven §31 annet ledd jf §24 første ledd sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 5 - fem - år med fradrag av 116 - etthundreogseksten - dager for utholdt varetekt.
2. A, født xx.xx.1961, må tåle inndragning til fordel for statskassen av kr. 100 000 - etthundretusen - i medhold av straffeloven §34.
3. B, født xx.xx.1967, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf første ledd jf femte ledd til en straff av fengsel i 3 - tre - år og 3 - tre - måneder med fradrag av 74 - syttifire - dager for utholdt varetekt.
4. A, født xx.xx.1961, og B, født xx.xx.1967, frifinnes for post I a og II i tiltalebeslutningen av 22. juni 1998.
5. Saksomkostninger idømmes ikke.
A har påanket dommen til Borgarting lagmannsrett for så vidt gjelder straffutmålingen og inndragningen. Anken ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 17 mars 1999.
Ankeforhandling ble avholdt 30 september 1999 i Oslo tinghus. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Anken for så vidt gjelder inndragningen ble trukket under ankeforhandlingen. Det ble ikke avhørt vitner. Dokumentasjonen framgår av rettsboken.
Forsvareren nedla slik påstand:
Tiltalte A behandles på mildeste måte.
Aktor nedla slik påstand:
1. Anken forkastes.
2. Han idømmes saksomkostninger etter rettens skjønn.
Lagmannsretten bemerker:
A er funnet skyldig i fem narkotikaforbrytelser etter straffeloven §162 annet ledd.
Det første forholdet gjelder oppbevaring av hasj i Sverige, jf hovedtiltalens post I b.
A ble pågrepet i sin bil i Sverige, og det ble funnet en pappkasse med 33 kg hasj i bilen. Byretten la dette kvantum til grunn og fant at As forsett omfattet hele partiet. A anfører at han ikke visste at partiet var så stort. Han har erkjent forsett vedrørende ca 3-4 kg hasj slik at forholdet under alle omstendigheter kommer inn under §162 annet ledd. Ved fastsettelsen av straffen må lagmannsretten ta stilling til hvor stort kvantum forsettet omfattet.
I avgjørelsen inntatt i Rt-1991-600 uttalte Høyesterett:
Når den positive innvilgelsesteori skal anvendes i praksis, vil det ofte oppstå bevisspørsmål. Hvilke forestillinger gjerningsmannen har hatt og hvilke beslutninger han har tatt, unndrar seg direkte iakttakelse, og det må derfor ofte bygges på slutninger fra omstendighetene ved handlingen. Således kan gjerningsmannen gjennom sin adferd ha lagt for dagen at han har besluttet å foreta handlingen selv om vedkommende gjerningsmoment skulle foreligge. En slik beslutning kan nok anses tatt selv om avgjørelsestemaet ikke har fremstått helt klart i gjerningsmannens bevissthet. Finner retten det bevist at tiltalte har en slik beslutning, skal retten legge til grunn at det foreligger forsett.
Lagmannsretten finner ut fra omstendighetene ved handlingen at det nødvendige forsett foreligger for 33 kg. A har opplyst at han har misbrukt hasj i ca 20 år. Etter lagmannsrettens mening må det da legges til grunn at han var kjent med hvorledes innførsel, transport og omsetning av hasj foregår, i hvert fall i store trekk. Oppdraget i Sverige hadde et profesjonelt preg. As medtiltalte i saken hadde gitt ham oppdraget og hadde på forhånd rekognosert med båt utenfor kysten. A skulle etter planen frakte hasjen til en angitt brygge. Etter instruks fra medtiltalte utstyrte A sin bil med avtalte kjennetegn og forlot bilen på det angitte sted en liten stund for at ukjente personer skulle legge hasjpartiet i bilen. A har opplyst at den medtiltalte sa at det dreiet seg om hasj, men han uttalte intet om hvor stort partiet var. A spurte heller ikke om dette. Da A kom tilbake til bilen, så han gjennom bilvinduet at det sto en ganske stor pappkartong i bilen. I følge ham selv åpnet han ikke esken, og A undersøkte den heller ikke nærmere. Etter rettens oppfatning ville det vært naturlig å gjøre dette, hvis partiets størrelse var av betydning for ham. Retten kan ikke slutte seg til As anførsel om at undersøkelse ikke var mulig fordi han følte seg overvåket.
Etter dette finner lagmannsretten det bevist uten rimelig tvil at A hadde tatt det standpunkt at han ville foreta handlingen selv om det skulle vise seg at partiet var stort og så betydelig som 33 kg. Etter rettspraksis vil denne forbrytelse alene kvalifisere til streng straff.
A er videre dømt for erverv og oppbevaring av ca 4,5 kg marihuana. Han er dømt for å ha solgt 2 kg marihuana og for å ha levert tilbake ca 2-2,5 kg til den han kjøpte av da han ikke klarte å selge det hele. Disse forhold er henført under §162 annet ledd, jf tilleggstiltalen post I. Videre er han dømt for ett kjøp av amfetamin og for oppbevaring av amfetamin etter §162 første ledd, jf tilleggstiltalen post II. A er også dømt for to overtredelser av legemiddelloven, jf hovedtiltalen post IV og tilleggstiltalen post III.
Ved en samlet vurdering av straffutmålingsspørsmålet må forholdet i Sverige veie tyngst. I skjerpende retning må det legges vekt på at A gjorde seg skyldig i nye alvorlige narkotikaforbrytelser bare et par måneder etter at han ble løslatt etter ca fire måneders varetekt for forholdet i Sverige. I formildende retning har forsvareren trukket fram at A har psykiske problemer, at han har brutt med sitt tidligere miljø, og at han er under rehabilitering. Det er også pekt på at A har tilstått forholdene og samarbeidet med politiet. Etter lagmannsrettens oppfatning kan disse momenter ikke tillegges særlig betydning i saken. Det følger av rettspraksis at det skal legges vesentlig vekt på allmennpreventive hensyn i saker av denne art. Det dreier seg om store partier hasj med betydelig spredningsfare.
Lagmannsretten er kommet til at den av byretten fastsatte straff under ingen omstendigheter er for streng. Anken blir således å forkaste.
Anken har ikke ført fram og A bør betale saksomkostninger til staten, jf straffeprosessloven §436 og §437 siste ledd. A har opplyst at han lever av sosialstønad, og at han har en gjeld på mer enn kr 1,8 mill. Etter en totalvurdering finner lagmannsretten at saksomkostningene bør fastsettes til kr 2 000.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Anken forkastes.
2. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med 2.000 -totusen- kroner.