LH-1999-86

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato:	1999-09-15
Publisert:	LH-1999-00086
Stikkord:	Sameie
Sammendrag:
Saksgang:	Hammerfest herredsrett nr. 97-544 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1999-00086 A. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2000-00080K .
Parter:	Ankende part: A X (Prosessfullmektig: Advokat Bjørnar K Leistad, Alta). Ankemotpart: B, X (Prosessfullmektig: Advokat Bjørn P Eidhammer, Lakselv).
Forfatter:	Lagdommer Inger Lyng, formann. Konstituert lagdommer Astrid R Langaas. Byrettsdommer Jahn Mydland
Lovhenvisninger:	Sameigelova (1965) §2, Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §180

Saken gjelder tvist om partenes tidligere felles boliger, bil og øvrig løsøre innehas i sameie mellom dem, eventuelt om det foreligger vederlagskrav.

Lagmannsretten finner det hensiktsmessig innledningsvis å gi en oversikt over saksforholdet.

A og B ble kjent med hverandre i 1984/85 og ble kjærester. A arbeidet som håndverker, fortrinsvis snekker, for ulike arbeidsgivere og B arbeidet som pakkerske/sjåfør hos - - - AS. B hadde på det tidspunkt egen leilighet, mens A bodde hos sin far. Sommeren 1986 kjøpte B en tomt, - - -veien 1 i Y kommune for oppføring av enebolig. Boligen ble levert i ferdig monterte seksjoner fra Moelven Bruk. A hadde oppført grunnmuren og nedla etter hvert mye arbeid på huset. De flyttet inn i slutten av august samme år. Boligen ble finansiert dels ved salg av Bs leilighet, dels ved at B tok opp et boliglån. Utover den lånebelastning som fremgår av Bs selvangivelser er boliglånet ikke dokumentert.

I 1991 ble det kjøpt en brukt Ford Scorpio. Bilen ble registrert i Bs navn og finansiert dels ved innbytte av Bs gamle bil, dels ved finansieringsavtale gjennom Elcon Finans. På lånedokumentene ble B oppført som kjøper/låntaker og A som medskyldner. Lånet skulle nedbetales med i overkant av 3000 kroner pr måned.

I 1989 overtok B sitt tidligere barndomshjem i - - - i nærheten av X i Porsanger kommune. I februar 1993 flyttet partene til X. Huset i Y ble leid ut til Bs døtre. B fikk ansettelse i Porsanger kommune som hjemmehjelp, mens A arbeidet som snekker. Partene tok vinteren 1997 opp et lån 160000 kroner til utbedring av eiendommen, blant annet til innlegging av vann og avløp og opparbeiding av veg.

Samlivet ble brutt sommeren 1997. På det tidspunkt hadde A utført diverse arbeider på eiendommen.

Etter forgjeves å ha tatt opp spørsmål om deling av partenes eiendeler, reiste A ved stevning 02 12 97 sak for Hammerfest herredsrett. Han påsto at partene var sameiere i de tidligere felles boliger samt i personbil og løsøre med en ideell halvpart på hver, subsidiært at han hadde krav på et vederlag.

Hammerfest herredsrett avsa 16 10 98 dom med slik slutning:

1. B frifinnes.

2. A dømmes til å betale saksomkostninger med kroner 17.000,- - syttentusen - til B.

Oppfyllelsesfristen er to uker.

A har påanket dommen. Anken retter seg mot bevisbedømmelsen. B har tatt til motmæle.

Hovedforhandling ble holdt i X 24 og 25 08 99. Partene møtte med sine prosessfullmektiger og forklarte seg. Det ble avhørt 8 vitner, gjennomført befaring og fremlagt dokumenter slik det går frem av rettsboken.

A har i det vesentlige gjort gjeldende:

Etter samlivsbruddet har A vært utestengt fra den tidligere felles bolig. B har nektet å engasjere seg og har ikke bidratt til å opplyse saken, til tross for at all dokumentasjon befinner seg hos henne. Den bevistvil dette har skapt må gå ut over B.

Partene har vært samboere i 13 år. Begge har vært i lønnet arbeid gjennom hele samlivet og deres disponible inntekter har vært omtrent like store. Det er ikke holdepunkter for at B har forsørget A. Økonomien har vært stram, men de har dekket utgiftene fortløpende når pengene var der. Boligen i Y var partenes felles prosjekt. B ydet et kontantinnskudd gjennom salg av sin leilighet, mens A utførte betydelige arbeider på huset. B har hatt så lav inntekt at hun ikke kan ha klart å betjene lånet alene.

Også huset i X var et felles prosjekt, blant annet tok de opp lån i fellesskap. A har utført betydelige arbeider på eiendommen. Det må også tillegges vekt at han gjennom sin arbeidsgiver kjøpte bygningsmaterialer til billigere pris.

B har ikke vært villig til å få innhentet takst på eiendommene. A har vært henvist til å få beregnet verdien av sine arbeider på eiendommene. Beregningene viser at det dreier seg om tilførsel av betydelige verdier.

Partenes bil ble også kjøpt i fellesskap, de sto begge ansvarlig for finansieringen og A har dekket en rekke avdrag på bilen. I tillegg har hans far betalt flere av terminene.

Det foreligger presumsjon for at begge boligene og bilen ligger i sameie med en ideell halvpart på hver av partene .

As arbeid på de to eiendommene har vært betydelig. Subsidiært må han derfor tilkjennes vederlag basert på alminnelige berikelses- og restitisjonsprinsipper og på rimelighetsbetraktninger.

Det er lagt ned slik påstand:

1. Prinsipalt:

A er medeier for en ideell halvdel i eiendommen - - -veien 1, Y, og eiendommen «- - -», X 22/10 i Porsanger samt personbil Ford Scorpio 1986 modell og løsøre for øvrig.

2. Subsidiært:

A tilkjennes etter rettens skjønn vederlag fra B oppad begrenset til kr 439.000.

3. I et hvert tilfelle:

A tilkjennes sakens omkostninger både for herreds- og lagmannsretten.

B har gjort gjeldende at herredsrettens bevisbedømmelse er riktig.

Partene er ikke sameiere i noen av de formuesgjenstander saken gjelder. B har stått for kjøp av boligeiendommene, tatt opp lånene og betjent dem. A har betalt noen terminer på bilen, for øvrig har hans inntekt gått til hans personlige forbruk og dekning av betydelige bidragsforpliktelser.

Partene kan ikke anses som samboere. De har ikke hatt integrert økonomi.

B har fremlagt sine selvangivelser, som viser at hennes inntekter har vært tilstrekkelige til å betjene lån og øvrige utgifter. A har ikke ført bevis for at han har bidratt til å dekke løpende utgifter. De pengene han tjente brukte han på seg selv. Han var lite hjemme og hadde et stort pengeforbruk, blant annet brukte han mye penger på festing og alkohol.

A har bodd i Bs hus uten å betale husleie. Hans arbeidsinnsats til oppføring av huset i Y og arbeidene på eiendommen i X må anses som husleie. De oppstillinger som er gjort over hans innsats er betydelig overdrevet. Det kan ikke anses dokumentert at de fremlagte kvitteringer for materialinnkjøp gjelder eiendommen i X.

Partene har ikke inngått avtaler eller på annen måte forutsatt sameie. Både formelt og reelt eier B begge husene og bilen. A eide ingenting da han flyttet inn hos B. Hvis partene hadde vært gift, ville B utvilsomt kunne krevd skjevdeling av boet.

Det er lagt ned slik påstand:

Herredsrettens dom stadfestes og B tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med tillegg av 12 % årlig rente fra 14 dager etter domsavsigelsen og til betaling skjer.

Lagmannsretten ser slik på saken:

Partene har tilkjennegitt ulik forståelse av sitt samliv i sine partsforklaringer. I følge A har partene hatt et vanlig samboerforhold, mens B har anført at han, mer eller mindre mot hennes vilje, bare har bodd hos henne. Det er ubestridt at partene traff hverandre omkring 1984/85 og at A etter noen tids bekjentskap flyttet inn i Bs leilighet. Forut for samlivsbruddet hadde det utviklet seg et betydelig motsetningsforhold mellom dem. Partenes ulike syn i ettertid må forstås på bakgrunn av dette.

Lagmannsretten finner etter bevisførselen å kunne legge til grunn at A og B har vært samboere fra 1985 frem til bruddet sommeren 1997. De hadde fra august 1986 felles adresse - - -veien 1 i Y og begges navn sto oppført i den flyttemelding B innga til folkeregisteret i Porsanger 10 03 93.

Ut fra partenes selvangivelser og det som ellers er fremkommet i saken vedrørende partenes inntektsforhold under samlivet, finner lagmannsretten videre å kunne legge til grunn at partenes disponible inntekter har vært omtrent like store. Lagmannsretten legger også til grunn at partene til dels har hatt dårlig økonomi, de har brukt det de har tjent, dekket løpende utgifter når det har vært disponble midler og også vært avhengig av forbrukslån og andre mindre låneopptak for å klare seg. Det har også fremkommet at begge parter har hatt tilfeldige jobber med inntekter som ikke har vært oppgitt til beskatning. Det har vært vanskelig for lagmannsretten å bringe klarhet i hvor store beløp dette kan ha dreid seg om.

Lagmannsretten sitter etter bevisførselen igjen med inntrykk av at B hadde en noe mer velordnet økonomi enn A. B har ikke fremlagt kontoutskrifter eller annen oversikt over sine bidrag til dekning av løpende utgifter utover det som fremgår av hennes selvangivelser når det gjelder lån. A har forklart at han dekket regninger og foretok husholdningsinnkjøp når han hadde penger og at dette stort sett ble gjort kontant, slik at det ikke er mulig å fremskaffe fullstendig oversikt over hans bidrag til husholdningen.

Utover de verdier som ligger i eiendommene, har ingen av partene lagt seg opp penger eller bedret sin personlige økonomi under samlivet.

Etablering av et samlivsforhold medfører ikke at det partene eier eller senere erverver blir sameie mellom dem. Utgangspunktet er at hver fortsatt eier sitt. Skal det oppstå sameie, må det foreligge avtale eller et annet rettsstiftende moment. Enkelte eiendeler kan imidlertid være innbrakt på en slik måte at man etter en konkret vurdering kommer til at de tilhører partene i fellesskap, jf uttalelse i dom inntatt i Rt-1984-497.

Saken fremstår for lagmannsretten som lite opplyst. Begge parter kan lastes for dette. Det er imidlertid særlig B som synes fastlåst i sitt syn. Hun har i liten grad vært behjelpelig med å fremskaffe dokumentasjon som kunne være egnet til å underbygge hennes oppfatning om at A ikke har krav på noe. Ut over de kalkyler som har vært gjort av utførte arbeider på de to boligeiendommene, foreligger det ikke takster eller andre vurderinger av As arbeider. Lagmannsretten har fått fremlagt en del fotografier av eiendommen i X og har under befaring fått påvist de arbeider A har utført der.

Tvisten gjelder eiendomsretten til partenes tidligere felles bolig, - - -veien 1 i Y kommune, deres felles bolig i X i Porsanger kommune, en personbil Ford Scorpio 1986-modell og løsøre forøvrig.

- - -veien 1.

Til støtte for sin anførsel om at denne eiendom tilhører henne, har B anført at hun sto for erverv av tomt, finansiering av boligen og dekket alle løpende utgifter. A har anført at boligen var deres felles prosjekt der B bidro i større grad med innskudd av kontanter, mens han ytet en betydelig arbeidsinnsats.

Da partene ble kjent med hverandre, hadde B egen leilighet, mens A, som var fraskilt, bodde hjemme hos sin far. Det er ikke bestridt av B at de var sammen om å velge tomt. Det er også på det rene at de sammen bestemte seg for husleverandør og hustype og at de sammen, eller ved flere anledninger A alene, hadde møter med Moelven Bruk. A har blant annet forklart at han inngikk avtale med Moelven om levering av karnapp mot at A skulle legge takstein på huset. Den hustype partene hadde bestemt seg for, forutsatte godkjente grunnarbeider. Det er ubestridt at A sto for oppføring av grunnmur, støping av såle m.v.

A har også utført en rekke arbeider innvendig og utendørs på huset.

I forbindelse med saken har A innhentet kostnadsoverslag for disse arbeidene. Vitnet Yngve Andersen, som gjennom sitt arbeid som snekker og arbeidsformann har erfaring med å regne anbud på tilsvarende arbeid, har anslått verdien av utført arbeid eksklusiv materialer til kr 173450, hvorav grunnmurs-arbeidene utgjorde i overkant av kr 80000. Andersen har i lagmannsretten redegjort nærmere for sine beregninger. I følge Andersen ville grunnarbeidene ha kostet mellom 200000 og 250000 kroner hvis dette arbeid var blitt satt bort til andre. Også de øvrige arbeider A har gjort representerte betydelig innsparing i forhold til innleid hjelp.

B har bestridt at As arbeid har vært omfattende. Under hoved-forhandlingen for lagmannsretten har hun imidlertid ikke kunnet påvise feil ved As oppstilling. Hun har heller ikke vært villig til å få - - -veien 1 taksert.

Partene bodde i - - -veien 1 fra 1986 til 1993. Lagmannsretten finner, blant annet på bakgrunn av vitneforklaring fra lensmannsbetjent Arvid Strømseth, som var partenes nærmeste nabo og jevnlig besøkte dem, at A nedla meget betydelig arbeid på eiendommen. A ble betegnet som en nøyaktig og seriøs snekker. Vitnet har ikke observert tilnærmelsesvis tilsvarende innsats fra B. Vitnet har også tilbakevist Bs utsagn om at A sjelden var hjemme og at han festet og drakk opp pengene sine. Etter lagmannsrettens syn gir bevisførselen støtte for at A også bidro til dekning av hus-holdningsutgifter gjennom kontante tilskudd og betaling av regninger.

Lagmannsretten legger til grunn at B brukte midler hun fikk ved salg av sin leilighet til husprosjektet. Det er imidlertid ikke dokumentert hvor mye penger dette dreide seg om. Selv om det tas hensyn til at B ved disse midler dekket egenkapital, finner lagmannsretten etter en konkret vurdering at - - -veien 1 var partenes felles prosjekt.

Riktignok ble B ført opp som eier og lånene på huset ble tatt opp i hennes navn mot sikkerhet i huset. Det anses imidlertid godtgjort at B ikke hadde økonomi til eller på annen måte kunne vært istand til å realisere byggeprosjektet alene. Partene hadde et etablert samliv fra 1985. De var sammen om valg av tomt og hustype. Valget forutsatte en betydelig egeninnsats og B var innforstått med at A skulle stå for det alt vesentlige av denne. Etter lagmannsrettens syn tilsvarte den betydelige arbeidsinnsats A har nedlagt i prosjektet de kontante tilskudd B har gjort i form av egenkapital og betjening av lån.

Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at hans arbeidsinnsats og de besparelser prosjektet derved oppnådde langt overstiger den husleie han kunne forventes å dekke.

Etter en totalvurdering av begge parters situasjon bidro begge parter til det sameiet som er oppstått og lagmannsretten finner ikke at det foreligger noen grunn til å fravike likedelingsregelen i sameieloven §2 første ledd.

Etter at partene flyttet i 1993 har eiendommen vært utleid til Bs døtre. Husleien synes å ha medgått til å betjene boliglånet.

Gnr 22 bnr 20 «- - -», X i Porsanger.

B overtok eiendommen i X, som er hennes tidligere barndomshjem, for kr 50000. B har forklart at kjøpesummen ble lånefinansiert av henne. Dette er ikke nærmere dokumentert, men legges av lagmannsretten til grunn som ubestridt. Partene brukte huset som feriested i noen år før de i mars 1993 flyttet dit. Det var ikke kjørevei til eiendommen og ikke innlagt vann og avløp. Partene tok i fellesskap opp et lån i Den norske Bank på kr 160000 til utbedring av huset. Lånet ble senere konvertert i Husbanken. Det legges til grunn at ekstern entreprenør opparbeidet veg og førte frem vann og avløp til eiendommen. Kostnadene til disse arbeider er ikke opplyst, men de ble dekket av utbedringslånet.

A har nedlagt betydelig arbeid også på denne eiendom. Yngve Andersen har anslått verdien av hans arbeidsinsats til kr 172000, hvorav bygging av uthus på 70 kvadratmeter med badstu utgjorde kr 33000. For øvrig omfatter arbeidene total renovering av kjøkken, legging av gulv, oppføring av tilbygg og innredning av bad, nytt trappeløp til kjeller og en rekke arbeider innendørs og ute.

A har gjennom sin arbeidsgiver hatt anledning til å kjøpe bygningsmaterialer til rabatterte priser og har under saksforberedelsen fremlagt en del kvitteringer for å dokumentere materialinnkjøp.

B har gjort gjeldende at A utførte arbeidene uten hennes samtykke, at han utførte dårlig arbeid og at arbeidene er prissatt for høyt. Hun har også anført at det ikke er bevismessig dekning for at materialkjøpene gjaldt huset i X. Arbeidene ble påvist under befaring og det fremstår som ubestridt at A har utført disse. Arbeidene er ikke taksert, men så vidt lagmannsretten kan bedømme, dreide det seg om betydelig arbeid, som verdimessig minst tilsvarte det kontantinnskudd B skjøt inn ved kjøp av eiendommen. Arbeidene har utvilsomt økt eiendommens verdi langt utover rimelig husleiebidrag fra A.

Partene bodde sammen i X fra våren 1993 til sommeren 1997. Partene var sammen om flyttingen og etableringen i X. Begge parter sto ansvarlig for låneopptaket til utbedring av huset. Gjennom innsats i form av penger og arbeid, finner lagmannsretten det utvilsomt at også dette huset var partenes felles prosjekt og således ligger i sameie mellom partene.

Lagmannsretten finner ikke grunn til å fravike likedelingsregelen i sameieloven §2 første ledd.

Ford Scorpio 86-modell - registreringsnummer HB 42859.

B kjøpte bilen brukt i 1991 og finansierte den ved innbytte av sin gamle bil og lån. A ble oppført som medskyldner for lånet. Etter lagmannsrettens syn kan bilen ikke anses å være innbrakt på en slik måte at den tilhører partene i fellesskap. Bilen ble registrert i Bs navn og har vært brukt av henne til arbeidsreiser. Finansieringskostnadene var høye. A har dekket en del låne-terminer. Etter en konkret vurdering kan disse ikke anses å dekke mer enn vederlag for den bruk han har gjort av bilen.

B blir å frifinne på dette punkt.

A har også påstått å være sameier i øvrig løsøre. Han har ikke verken under saksforberedelsen eller i hovedforhandling presisert kravet eller grunngitt dette nærmere. Lagmannsretten finner at krav om medeierskap til øvrig løsøre ikke er tilstrekkelig godtgjort og B må bli å frifinne på dette punkt.

Saksomkostninger.

Den vesentlige del av saken har dreid seg om eierforholdene til - - -veien 1 og eiendommen i X. Den ankende part har fått medhold i at han er sameier med en ideell halvpart i begge disse eiendommene. Ankemotparten er frifunnet for krav om medeiendomsrett til bil og øvrig løsøre. Disse punkter er tvistepunkter av mindre betydning. Anken har således ført frem og ankemotparten pålegges i medhold av tvistemålsloven §174 annet ledd jf §180 annet ledd å erstatte ankende parts saksomkostninger for lagmannsretten. Ut fra lagmannsrettens resultat blir også herredsrettens omkostningsavgjørelse å endre tilsvarende, og ankemotparten ilegges omkostninger også for herredsretten, jf tvistemålsloven §172 første ledd.

Saksomkostningene for herredsretten utgjorde etter oppgave fra advokat Leistad kr 38892 hvorav kr 33450 utgjorde salær. For lagmannsretten er omkostningskravet i følge oppgave fra prosessfullmektigen kr 47849 hvorav kr 31000 er salær. Oppgavene har vært forelagt motparten som ikke har hatt innvendinger. Oppgavene legges til grunn.

Dommen er enstemmig.

Slutning:

1. A er medeier med en ideell halvdel i eiendommen - - -veien 1 i Y kommune og i gnr 22 bnr 20 «- - -», X i Porsanger kommune.

2. B frifinnes for krav fra A om medeiendomsrett i Ford Scorpio 86-modell med registreringsnummer - - - og løsøre for øvrig.

3. Til dekning av saksomkostninger for herredsrett og lagmannsrett betaler B til A 86.741 - åttisekstusensjuhundreogførtien - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom.