Hopp til innhold

LG-2000-211

Fra Rettspraksis
Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 06:22 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Gulating lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 2000-07-04
Publisert: LG-2000-00211
Stikkord: Sivilprosess, Avvisning
Sammendrag:
Saksgang: Ryfylke herredsrett nr. 99-0447A - Gulating lagmannsrett LG-2000-00211. Kjæremål til Høyesterett forkastet, HR-2000-00986.
Parter: Kjærende part: Gunnar Dahl (Prosessfullmektig: Advokat Viktor Westlye, Stavanger). Kjæremotpart: Karl Gilje (Prosessfullmektig: Advokat Th. Furustøl, Stavanger).
Forfatter: Lagdommer Molven. Lagdommer Tenold. Lagmann Eftestøl
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §54, §179, §63


Saken gjelder krav om avvisning av søksmål pga manglende rettslig interesse, jf. tvistemålsloven §54.

Kjærende part reiste ved stevning av 10.12.1999 sak for Ryfylke herredsrett mot kjæremotparten. Det ble i søksmålet krevet fastsettelsesdom for at kjærende part har forkjøpsrett til en del av kjæremotpartens eiendom, benevnt Kalvehagen.

Ryfylke herredsrett avsa 31.12.1999 kjennelse med slik slutning:

«1. Sak 99-00447 A ved Ryfylke herredsrett avvises.

2. I saksomkostninger betaler Gunnar Dahl innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse til Karl Gilje 1500 - ettusenfemhundre - kroner med tillegg av lovens morarente regnet fra forfall til betaling skjer.»

Gunnar Dahl har rettidig inngitt kjæremål. Det er i kjæremålet i korthet anført følgende:

Det pretenderes at forkjøpsretten står i ferd med å bli utløst. Forkjøpsretten vil ikke kunne tinglyses, men en dom vil kunne tinglyses, og på denne måten kan en sikre seg mot at tredjemann vinner rett i god tro. To av de aktuelle vitner i saken er fylt 80 år. Dersom disse faller fra, vil kjærende part miste helt sentrale vitner når saken eventuelt senere prøves for retten. Alle forhold omkring kjøpet må klarlegges nå.

Kjell Bjørnsen har allerede sendt nabovarsel til to personer og fortalt at han skal bebygge eiendommen. Det foreligger muntlige opplysning om at Gilje har fått utskilt en tomt og det er innkalt til kartforretning i forbindelse med oppmåling av tomt som Gilje har omsøkt.

Saken er behandlet i forliksrådet og henvist til retten og det reises spørsmål ved om herredsretten kan avvise et søksmål som allerede er reist, behandlet og henvist av underordnet domstol. Det er holdepunkter i saken for at Gilje kanskje vil benytte metoder for å komme utenom Gunnar Dahls forkjøpsrett, for eksempel ved å omgå forkjøpsretten gjennom underhåndsavtaler.

Det er konkrete planer for et bryggeanlegg på den omstridte eiendommen. Dette vil være en stedsevarig bruksrett som må vurderes likt med salg. Kjæremotpartens opplysninger om sine planer for arealet er løgn. Kjærende part pretenderer at Kalvehagen enten er tatt ut av taktiske grunner eller av Strand kommune i påvente av dom i denne saken.

Det er nedlagt slik påstand:

«1. Sak 99-00447 av Ryfylke herredsrett fremmes.

2. Gunnar Dahl tilkjennes saksomkostninger.»

Karl Gilje har i tilsvar i hovedsak anført følgende:

Herredsrettens rettsanvendelse og bevisbedømmelse er riktig og det vises til anførsler i tilsvar av 28. desember 1999 til herredsretten. Kjærende part har ingen aktuell rettslig interesse i å få rettens avgjørelse på om det eksisterer forkjøpsrett til Kalvehagen eller ikke. Dahls ønske om å få tinglyst en heftelse på eiendommen er ikke å likestille med aktuell rettslig interesse i å få dom. Den kjærende parts ønske om å få avhøre vitner er også fullstendig irrelevant. Det foreligger ingen avtale mellom Gilje og Bjørnsen om salg av Kalvehagen. Det er inngått avtale om salg av en tomt som grenser opp til Kalvehagen og tomten er blitt utskilt ved kartforretning av 11. januar d.å. Bjørnsens planer for denne tomten har ingen betydning for nærværende sak. Hvorvidt Bjørnsen, og eventuelle andre ønsker å kjøpe Kalvehagen er også irrelevant. Gilje ønsker ikke å selge Kalvehagen. Kjærende parts spekulasjoner har ikke rot i virkeligheten. Det foreligger heller ingen planer om å bygge bryggeanlegg. Selv om en senere skulle ombestemme seg i så henseende, utløser et slikt anlegg ikke forkjøpsrett.

Kjærmotparten har nedlagt slik påstand:

«1. Kjæremålet forkastes.

2. Gunnar Dahl tilpliktes å erstatte Karl Gilje sakens omkostninger.»

Lagmannsretten bemerker:

Kravet til rettslig interesse er en absolutt prosessforutsetning, jf. tvistemålsloven §54, og domstolen skal ex officio påse at kravet til rettslig interesse er oppfylt. Kravet til rettslig interesse må være oppfylt på det tidspunkt saken bringes inn for retten, altså i denne sak ved forliksklagen, jf. tvistemålsloven §63, og må som hovedregel være tilstede helt til dom er avsagt, jf. bl.a. Rt-1997-1983. Forliksrådets unnlatelse av å avvise saken medfører klarligvis ikke at herredsretten er bundet til å ta saken under realitetsbehandling.

Det fremgår av Skoghøy, Tvistemål s. 303 - 305 at det av kravet til rettslig interesse ikke bare må utledes et krav om reell rettsusikkerhet mellom partene. Av kravet følger også at situasjonen mellom partene må ligge slik an at saksøkeren har et aktuelt og reelt behov for rettslig avklaring. Hvis den avklaring som skal oppnås gjennom søksmålet ikke har noen forholdsvis umiddelbare praktiske konsekvenser for partene, så er det ikke behov for å tilllate partene å belaste domstolene med saken. Hvorvidt kravet til rettslig interesse er oppfylt vil måtte avgjøres konkret, og vurderingen er sammensatt og skjønnsmessig.

I denne sak har saksøkte bestridt at det foreligger en forkjøpsrett, og avgjørende er om kjærende part har et aktuelt behov for rettslig avklaring. Det søksmål kjærende part har reist er et fastsettelsessøksmål. Lagmannsretten er da uenig med herredsretten i at fremme av søksmålet er avhengig av at saksøkeren pretenderer at forkjøpsretten er utløst, eller står i ferd med å bli utløst. Dette kravet kan etter lagmannsrettens oppfatning bare oppstilles dersom saksøkeren ba om fullbyrdelsesdom. Lagmannsretten vurderer det slik at saksøkeren, slik denne sak fremstår, har et aktuelt behov for å få avklart sin rettsusikkerhet. En eventuell dom for forkjøpsrett gir adgang til tinglysing, og derved rettsvern for den påståtte rettighet. Dette har i seg selv betydning for kjærende parts rettstilling, og kan være avgjørende for ivaretakelsen av kjærende parts rettigheter overfor tredjemann dersom eiendommen i fremtiden disponeres over på en slik måte at eventuell forkjøpsrett aktualiseres. Lagmannsretten finner etter en totalvurdering at dette utgjør slik reell aktuell interesse som tvistemålsloven §54 krever, slik dette krav er nærmere utledet i rettspraksis og teori.

Kjæremålet har etter dette ført frem. Lagmannsretten finner at avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet for herredsrett og lagmannsrett bør utstå i medhold av tvistemålsloven §179 første ledd 3. pkt. til den avgjørelse som avslutter saken.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Sak 99-00447 ved Ryfylke herredsrett fremmes.

2. Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet for herredsrett og lagmannsrett utstår til den avgjørelse som avslutter saken.