LB-2000-2639
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2000-12-01 |
| Publisert: | LB-2000-02639 |
| Stikkord: | Gjenopptagelse |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Angrepet dom: Borgarting lagmannsrett LB-1999-01838 A/02 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-02639 A/01. |
| Parter: | Ankende part: A. Motpart: Staten v/Justisdepartementet (Prosessfullmektig: Regjeringsadvokaten v/advokat Sven Marius Urke). |
| Forfatter: | Lagdommer Gunvald Gussgard. Lagdommer Ragnhild. Dæhlin. Lagdommer Sidsel B. Lindseth |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §407, §364, §412, §413 |
Saken gjelder begjæring om gjenopptakelse av dom i sivil sak.
Ved stevning til Oslo byrett datert 20. oktober 1997 - med rettelse av 10. november s.å. - fremmet A erstatningskrav overfor staten v/Justisdepartementet begrenset oppad til 3,5 mill. kroner for økonomisk tap forårsaket av Nedre Romerike namsretts behandling av tvangssalg av As eiendommer gnr .. bnr .. og .. i Fet kommune. Oslo byrett avsa 31. mars 1999 dom med slik domsslutning:
1. Staten v/Justisdepartementet frifinnes.
2. A dømmes til, innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse, å betale saksomkostninger til Staten v/Justisdepartementet med 18.000 - attentusen - kroner. Det påløper 12 - tolv - 12 % forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.
A anket dommen til Borgarting lagmannsrett som 31. mars 2000 avsa dom med slik domsslutning:
Byrettens dom pkt 1 stadfestes.
Ankefristen overfor A utløp 11. juni s.å. Ved prosesskrift av 25. april 2000 til Borgarting lagmannsrett, innkommet i lagmannsretten 12. mai s.å., begjærte A lagmannsrettens dom av 31. mars 2000 gjenopptatt etter tvistemålsloven §407 første ledd nr 6.
Ved brev av 15. mai 2000 fra Borgarting lagmannsrett til A ble begjæringen med bilag returnert. Det ble påpekt at gjenopptakelse av en dom først kan kreves etter at dommen er rettskraftig, noe dommen av 31. mars ikke var på dette tidspunkt. Det siteres fra lagmannsrettens brev:
En gjennomgåelse av det som anføres i Deres prosesskrift av 25. april d.å. gir grunn til å slutte at De i realiteten ønsker å angripe lagmannsrettens dom ved anke. En minner i den forbindelse om ankefristen på to måneder, regnet fra når dommen ble forkynt for Dem. Anke fremsatt i prosesskrift må eventuelt undertegnes eller medundertegnes av advokat, se tvistemålsloven §364 annet ledd.
Ved brev av 5. juni 2000 fra A ble dokumentene returnert til lagmannsretten med ønske om at disse ble oppbevart i retten inntil dom av 31. mars 2000 var rettskraftig og begjæringen om gjenopptagelse kunne bli behandlet. Lagmannsretten anså begjæringen som ikke innkommet da rettsgebyr ikke var innbetalt, og begjæringen ble returnert 19. juni s.å. Ved brev av 7. september 2000 innleverte A igjen begjæringen datert 25. april 2000 med samme vedlegg til lagmannsretten, nå med undertegnet av advokat og vedlagt rettsgebyr.
Det siteres fra gjenopptagelsesbegjæringen:
Tvistemålsloven §407 pkt 6 med opplysninger om kjensgjerninger og bevis som tidligere har vært tilført så vel namsretten som byretten, men uten at det fra rettsinstansenes side har vært lagt tilstrekkelig vekt på de momenter som er anført, og heller ikke behandlet eller omtalt i byrettens domspremisser, og må således bli å anse som nye for lagmannsretten i sin endelige bedømmelse etter gjenopptakelse av saken, hvorved endring av foreliggende dom eventuelt finner sted.
Vedlegg 5 til begjæringen - Bevisførsel fase I og II - er As redegjørelse for de 20 saksbehandlingsfeil og 17 lovbrudd som påstås begått av namsretten. Vedlegg 1 er brev av 18. august 1994 fra advokat Asbjørn Finholt - på vegne av As fraseparerte ektefelle - til eiendomsmegler Svenn Engelund AS hvor det fremgår at hun vil kreve bruksrett til eiendommen, subsidiært fremsette krav om erstatningsbolig. Vedlegg 2 er brev av 25. juli 1994 fra Svenn Engelund AS til A. Som vedlegg 3 og 4 følger mellomregnskap for årene 1990 - 1996 for Norgeskreditt og A, utarbeidet av A.
Lagmannsretten bemerker:
Retten treffer sin avgjørelse uten forhandling, jf tvistemålsloven §413 første ledd. Retten har ikke funnet det nødvendig å forelegge begjæringen for motparten. Det vises til uttalelse fra Høyesteretts kjæremålsutvalg inntatt i Rt-2000-1234.
Lagmannsretten vil påpeke at innholdet i As prosesskrift av 25. april 2000 kan reise tvil om hvorvidt A mente å fremsette en anke i stedet for en begjæring om gjenopptagelse. I brevet av 15. mai 2000 fra lagmannsretten ble A forespurt om hvorvidt begjæringen om gjenopptagelse var å anse som en anke. A foretok etter dette en ny innsendelse av samme prosesskrift medundertegnet av advokat og vedlagt rettsgebyr for gjenopptagelsessaker.
Lagmannsretten behandler etter dette begjæringen etter reglene i tvistemålsloven kap. 27.
Tvistemålsloven §407 første ledd nr 6 åpner adgang til gjenopptagelse når det fremskaffes en ny kjensgjerning eller et nytt bevis som alene eller sammen med det tidligere bevismaterialet, åpenbart måtte ha medført en annen avgjørelse. Etter §407 annet ledd 2. punktum er det en forutsetning for gjenopptagelse at parten ikke hadde anledning til å gjøre vedkommende omstendighetene gjeldende under saken eller gjennom ordinært rettsmiddel.
Lagmannsretten finner det åpenbart at de bevis og kjensgjerninger som påberopes i gjenopptagelsesbegjæringen, kunne ha blitt gjort gjeldende i en anke til Høyesterett. Det vises til at begjæringen datert 25. april 2000 med vedlegg innkom Borgarting lagmannsrett allerede 12. mai s.å. Av sakens dokumenter fremgår at dommen anses forkynt for A den 11. april 2000 slik at ankefristen utløp først den 11. juni s.å. Retten viser til at det er den samme begjæring med de samme vedlegg som først innkom lagmannsretten 12. mai 2000, og som deretter ble mottatt i lagmannsretten 7. september 2000. Lagmannsretten finner at de bevis og kjensgjerninger som danner grunnlaget for gjenopptagelsesbegjæringen, således kunne vært fremsatt i en anke til Høyesterett innen ankefristens utløp.
Lagmannsretten finner det etter dette åpenbart at de lovbestemte vilkår for å kreve gjenopptagelse ikke er til stede. Begjæringen blir å forkaste etter tvistemålsloven §412 første ledd 2. punktum, jf §413 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Begjæringen om gjenopptagelse forkastes.