LB-1999-3609

Instans:	Borgarting lagmannsrett - Dom
Dato:	2001-03-29
Publisert:	LB-1999-03609
Stikkord:	Narkotika, Straffutmåling
Sammendrag:
Saksgang:	Oslo byrett Nr 99-02778 M/41 - Borgarting lagmannsrett LB-1999-03609 M/02. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2002-00299.
Parter:	Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Sidsel Wam Nilssen) mot A (Forsvarer: Advokat Ellen Moen).
Forfatter:	Lagdommer Jørgen Fr. Moen, formann. Lagdommer Kjersti Graver. Herredsrettsdommer Trond Mangseth. 4 Meddommere
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §162, §34, §62, §63, §64, Legemiddelloven (1992) §24, §31

Tiltalte A, bopel X, 3770 Kragerø, er født *.*..54.

Han er ugift. Etter egne opplysninger mottar han uføretrygd på kr 120.000,- netto p.å., har bidragsplikt til ett barn, eier en båt av verdi anslagsvis 200/300.000 kr og oppgir å ha en gjeld på ca kr 500.000,-. Han er flere ganger tidligere straffedømt bl.a for overtredelse av straffelovens §162 annet ledd ved Holt herredsretts dom av 30.10.1987 og for overtredelse bl.a av straffelovens §162 første ledd ved Kragerø herredsretts dom av 9. august 1994.

Ved tiltalebeslutning utferdiget av Statsadvokatene i Oslo 27. januar 1999 er han satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter:

I

Straffelovens §162, første og annet ledd, jf. femte ledd,

for ulovlig å ha oppbevart eller overdratt narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette.

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:

a) Nr. 1 A

I tiden fra vinteren 1994 til sensommeren 1997, ved gjentatte anledninger i henholdsvis Oslo og Risør, solgte han til B til sammen minst 22 kilo hasjisj for minst kr 940.000,-, slik:

1. Fra vinteren 1994 til juni 1997, i Oslo og Risør, til sammen minst 10 kilo for minst 430.000,-.

2. I juli 1997, i Risør, 2 kilo for kr 90.000,-.

3. I tiden rundt torsdag 21. august 1997, i Oslo, 10 kilo hasjisj for kr 420.000,-.

b) Nr. 2 C.

I tiden rundt torsdag 21. august 1997, i Oslo og /eller Holmestrand, solgte han 10 kilo hasjisj til B og/eller D for kr 430.000,-.

c) Nr. 1 A.

I tiden medio september 1997, i Risør, oppbevarte han ca 5 kilo hasjisj.

II

Straffeloven §162 første ledd, jf. femte ledd,

for ulovlig å ha ervervet eller oppbevart narkotika.

Grunnlag:

a) Nr. 1 A.

Tirsdag 23. september 1998, i Oslo, kjøpte han 30 gram hasjisj av en for politiet ukjent person for kr 2.500,-.

b) Nr. 1 A.

Fredag 26. september 1997 ca kl. 19.00, på E-18 ved Østerholtheia på fylkesgrensen mellom Telemark og Aust-Agder, oppbevarte han totalt 29,192 gram hasjisj.

III

Legemiddelloven §31 annet ledd, jf. §24 første ledd,

for uten lovlig adkomst å ha brukt narkotika.

Grunnlag:

a) Nr. 1 A.

I tiden 1996 til sensommeren 1997, ved forskjellige steder, brukte han hasjisj jevnlig.

b) Nr. 2 C.

I tiden medio 1996 til august 1997, ved forskjellige steder, brukte han hasjisj jevnlig.

Oslo byrett avsa 9. september 1999 dom med slik domsslutning:

1. A, f *.*..1954, dømmes for overtredelse av strl §162 første og annet ledd, strl §162 første ledd og legemiddelloven §31 annet ledd, jfr §24 første ledd, sammenholdt med strl §62 første ledd og §63 annet ledd, til fengsel i 3 -tre- år.

Ved fullbyrdelsen av straffen fragår 142 -etthundreogførtito- dager for utholdt varetektsfengsel.

2. Han frifinnes for de forhold som er omhandlet i post I a nr 1 og post I c i tiltalebeslutning av 27.1.1999.

3. Han dømmes til å tåle inndragning til fordel for statskassen av kr 510.000 - femhundreogtitusen.

4. Saksomkostninger idømmes ikke.

II.

1. C, f. *.*..1961, dømmes for overtredelse av strl §162 første og annet ledd. jfr femte ledd og legemiddelloven §31 annet ledd jf. §24 første ledd, jfr strl §63 annet ledd og §64, til fengsel i 1 - ett - år og 2 - to - måneder.

Ved fullbyrdelsen av straffen fragår 2 - to - dager for utholdt varetektsfengsel.

2. Saksomkostninger idømmes ikke.

Begge de domfelte har i rett tid påanket byrettens dom. A anke gjelder skyldspørsmålet og straffutmålingen. Cs anke gjelder skyldspørsmålet for så vidt angår tiltalebeslutningens post I b.

Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 8.12.99 ble A anke vedrørende tiltalebeslutningens post 1 a nr 2 og 3 og Cs anke henvist til ankeforhandling.

Ankeforhandling ble berammet til 14.08.00. Tiltalte møtte ikke og saken ble besluttet utsatt.

Ny ankeforhandling ble berammet til 26.03.2001 og de påfølgende 4 dager.

Ved erklæring fra tiltalte A, vedlagt brev av 21.03.01 fra forsvareren, advokat Ellen Moen, ble lagmannsretten underrettet om at A trakk anken over skyldspørsmålet. Anken over straffutmålingen og inndragningen ble opprettholdt.

Ved erklæring fra tiltalte C mottatt av lagmannsretten 23.03.01 trakk han sin anke. Påtalemyndigheten har ikke påanket byrettens dom. Ankesaken mot C ble hevet ved Borgarting lagmannsretts kjennelse av 28.03.01.

Ankeforhandling for behandling av straffutmålingen og inndragningsspørsmålet vedrørende A ble avholdt 27 og 28.03.01.

Tiltalte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 5 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.

Om det nærmere saksforhold vises til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Tiltalte har gjort gjeldende at den utmålte straff er for streng. Det foreligger flere forhold som tilsier en mildere reaksjon. Det må legges vekt på at tiltalte ble uhyre hardt presset av en kreditor for å betale gjeld. Det ble benyttet torpedo-metoder.

Tiltalte følte seg truet til å begå de to alvorligste lovovertredelsene, salg av henholdsvis 2 kg og 10 kg hasjisj.

Byretten har tatt feil når den har lagt til grunn at tiltalte var hovedmannen ved salget av hasjisjen. Han må betraktes som mellommann mellom de som skaffet stoffet og kjøperen.

Saken er blitt svært gammel, nesten fire år, uten at dette kan belastes tiltalte.

Det må legges vekt på den lange varetektstiden og på at tiltalte i nær 3 måneder satt fengslet i Portugal under forhold som må betraktes som umenneskelige og som påførte tiltalte den uhelbredelige sykdom hepatitt C.

Tiltalte må godskrives at han har avgitt uforbeholden tilståelse.

Tiltalte er alvorlig syk. Han har fått diagnosen borderline, en alvorlig og uhelbredelig personlighetsforstyrrelse.

Det kan ikke idømmes inndragning på mer enn kr 30.000,-. Dette var den vinning tiltalte hadde oppnådd, jf straffelovens §34.

Forsvareren har nedlagt slik påstand:

1. Tiltalte blir å dømme på mildeste måte

2. Påstand om inndragning utover kr 30.000,- tas ikke til følge.

Aktor har gjort gjeldende at byrettens straff er riktig utmålt. Almennpreventive hensyn tilsier en streng reaksjon.

Tiltalte har spilt en sentral rolle ved salgene av hasjisj, det var han som hadde regien når det gjaldt kontakt med kjøper, de personene som skaffet stoffet til veie, overlevering av stoffet og han mottok betaling fra kjøperen.

Det foreligger ingen uforbeholden tilståelse. Den kom først i byretten og var betinget.

Tiltaltes økonomiske forhold er uten betydning. Hans helsetilstand må vurderes på soningstiden, den kan ikke påvirke den straff som nå skal utmåles.

Saken er ikke blitt spesielt gammel. Et mulig hardt fengselsopphold i Portugal varte i mindre enn tre måneder og kan ikke tillegges vekt.

Tiltaltes utbytte av de straffbare handlingene skal etter rettspraksis utgjøre bruttovinningen, og den var kr 510.000,- som bør inndras etter straffelovens §34.

Aktor har påstått anken forkastet.

Lagmannsretten bemerker:

De alvorligste forhold i saken gjelder salg av henholdsvis 2 kg og 10 kg hasjisj.

Det legges til grunn at tiltalte, som hadde betydelig gjeld, i juli 1997 under et besøk i Risør ble kontaktet av B, som spurte om tiltalte kunne skaffe ham 2 kg hasjisj. Etter bevisførselen, herunder tiltaltes forklaring, legger retten til grunn at tiltalte henvendte seg til E, Porsgrunn, som kunne stille stoffet til disposisjon for tiltalte. Han dro til Porsgrunn, mottok stoffet og overleverte det til B ved Sørlandsporten på E18 mot utbetaling av kr 90.000,-.

Noen uker senere, i august 1997, tok B på ny kontakt og bad tiltalte skaffe ham 10 kg hasjisj. Tiltalte forklarte og retten legger til grunn at han igjen henvendte seg til E som henviste ham til C, en bekjent av tiltalte fra mange år tilbake. C kunne skaffe stoffet. B og en bekjent av ham, D, reiste til Oslo og møtte tiltalte. B hadde med seg kr 420.000, den kjøpersum tiltalte og han hadde avtalt. Beløpet ble overlatt tiltalte før B dro hjem til Risør mens tiltalte og D møtte leverandøren, C, i Sande i Vestfold. Her ble stoffet overlevert og oppgjør med C foretatt. Tiltalte har opplyst at dette partiet hasjisj var av dårlig kvalitet.

Tiltalte var klar over at B skulle selge partiet med hasjisj i Risør-distriktet. B solgte 7,2 kg og stoffet fikk altså en betydelig spredning i distriktet. Resten, 4,8 kg, ble beslaglagt av politiet.

Saken gjelder salg av et meget stort kvantum hasjisj, mange tusen brukerdoser med meget stor spredningsfare i et lokalmiljø. Hasjisj, har klare skadevirkninger og er svært ofte inngangsporten til bruk av sterkere og farligere narkotiske stoffer.

Slike handlinger må etter lagmannsrettens syn av almennpreventive grunner straffes strengt.

I skjerpende retning legger retten til vekt på at tiltalte to ganger tidligere er straffet for bl.a narkotikakriminalitet. Videre legges vekt på at tiltalte hadde en sentral rolle ved narkotikaomsetningen. Han hadde regien, fant leverandører, etablerte avtaler med disse og med kjøperen og deltok aktivt ved overførsel av stoffet og mottok av betaling fra kjøperen. Tiltaltes handlinger var rent profittmotivert.

Retten er ikke enig i at det foreligger vesentlig formildende omstendigheter i saken.

Tiltaltes økonomi anses uten betydning. Varetektstiden var ikke spesielt lang. Fengselsoppholdet i Portugal var så kort at det ikke kan få vesentlig betydning. Tiltaltes tilståelse kom først i byretten og den var ikke uforbeholden, jf at tiltalte anket over skyldspørsmålet. Tiltaltes helsesituasjon kan ikke tillegges særlig betydning ved fastsettelsen av straffen. Den kan imidlertidig vurderes på soningstiden.

Lagmannsretten er derimot enig med forsvareren i at det må legges vekt på at saken er blitt svært gammel, over 3 1/2 år, uten at retten etter det som fremkom under ankesaken, kan se at dette kan belastes tiltalte.

Lagmannsretten skal fastsette straff for to salg av hasjisj, kjøp og oppbevaring av ca 30 gram hasjisj og jevnlig bruk av dette stoffet fra 1966 til sensommeren 1997.

Etter foreliggende rettspraksis, eksempelvis Rt-1999-5, finner lagmannsretten at den straff på fengsel i tre år byretten utmålte, ville ha vært passende med normal fremdrift i saken. Den lange tiden som er gått siden de straffbare handlingene ble begått, tilsier imidlertidig etter lagmannsrettens syn en noe mildere reaksjon.

Straffen fastsettes etter dette til fengsel i to år og seks måneder.

Lagmannsretten legger til grunn at tiltaltes vinning oppnådd ved hasj-salgene var kr 510.000,-. Dette var hans bruttofortjeneste og den skal etter foreliggende rettspraksis være avgjørende ved avgjørelse av inndragningsspørmålet.

Lagmannsretten finner likevel, hensett til den relativt lange ubetingede fengselsstraff tiltalte idømmes, beløpets størrelse og tiltaltes svake økonomi, at inndragningen bør begrenses til kr 400.000,-.

Etter utfallet av ankesaken ilegges tiltalte ikke saksomkostninger.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

I byrettens dom gjøres følgende endringer:

1. Straffen fastsettes til fengsel i 2 -to- år og 6 -seks- måneder.

2. Inndragningsbeløpet fastsettes til 400.000,- firehundretusen kroner.