LG-2000-1123
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-01-19 |
| Publisert: | LG-2000-01123 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Bergen byrett nr. 99-03257 - Gulating lagmannsrett LG-2000-01123. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2001-00338. |
| Parter: | A (Forsvarer: Advokat Bjarne Gjørven, Arendal) mot Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Kst.statsadvokat Eirik Stolt-Nielsen, Hordaland). |
| Forfatter: | Lagdommer Lillebø. Lagdommer Martinsen. Sorenskriver Velle, fire lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, §212, §291, §62, §63, §64, Straffeprosessloven (1981) §41, Alkoholloven (1989) §10-1, §8-2, §8-2a |
Bergen byrett avsa 13. april 2000 dom i sak med to tiltalte. For A lyder domsslutningen:
«1. A, født *.*..1967, dømmes for overtredelse av straffeloven §195, første ledd, 2. straffalternativ, straffeloven §195, første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §196, første ledd, straffeloven §212 annet ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §291, alkoholloven §10-1, 1. straffalternativ, jf. §8-2a og alkoholloven §10-1, 1. straffalternativ, jf. §8-2 alt sammenholdt med straffeloven §62, første ledd og §63, annet ledd til en straff av fengsel i 1 år og 9 måneder -ettårognimåneder-. Han tilkommer fradrag i straffen med 2 -to- dager for utholdt varetekt.
2. Innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse betaler A oppreisningserstatning til B med kr 75.000,- - kronersyttifemtusen-.»
A anket dommen grunnet i bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet forsåvidt han ble dømt for postene I-IV i tiltalen. Ved lagmannsrettens beslutning av 15 06 00 ble anken henvist. Tiltalebeslutningen for disse postene lyder slik:
I Strl §195, første ledd, 2. straffalternativ,
- for å ha hatt utuktig, nemlig samleie, med et barn under 14 år.
Grunnlag er følgende forhold:
I tidsrommet sommeren 1996 til våren 1998 i - - - 4 på X i Bergen, har A hatt utuktig omgang ved samleie med B, f. *.*..84, således:
a) En gang i løpet av sommeren 1996, førte han sin penis flere ganger inn og ut av hennes skjede inntil han fikk sædavgang.
b) En gang sommeren 1996 til høsten 1997, førte han sin penis flere ganger inn og ut av hennes skjede inntil han fikk sædavgang.
c) En gang i tidsrommet høsten 1997 til våren 1998, førte han sin penis flere ganger inn og ut av hennes skjede inntil han fikk sædavgang.
II Straffeloven §195, første ledd, 1.straffalternativ,
- for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år.
Grunnlaget er følgende forhold:
I september 1995 i - - - 4 på X i Bergen, slikket A kjønnsorganet til B, f. *.*..84.
III Straffeloven §196, første ledd,
- for å ha hatt utuktig omgang med noen som var under 16 år.
Grunnlaget er følgende forhold:
Natt til søndag 1. mai 1998 ved - - -vannet på X i Bergen, slikket A kjønnsorganet til B, f. *.*..84.
IV Straffeloven §212, annet ledd, 1. straffalternativ,
- for å ha foretatt utuktig handling med noen under 16 år.
Grunnlaget er følgende forhold:
Natt til 1. januar 1997 i - - - 4 på X i Bergen, befølte A B, f. *.*..84 mellom lårene.»
I tiltalen er det også tatt forbehold om å nedlegge påstand om dom på erstatning til fordel for fornærmede.
I ankeforhandlingen hørte retten forklaring fra tiltalte og 17 vitner.
Tiltalte A, født *.*..1967, opplyste at han bor i Y. Han er uføretrygdet, gift, forsørger tre barn, har uføretrygd på ca 13.000 pr måned og ingen formue.
Han er straffet tre ganger, sist ved Bergen byretts dom av 30.06.1998.
Lagretten har fått seg forelagt tre hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål, og besvart alle med ja. Idet retten godtok juryens svar, blir tiltalte å dømme i samsvar med tiltalen for de postene anken gjaldt. Straffutmålingen omfatter også de forhold tiltalte ble dømt for med endelig virkning i byretten, og det vises til den dommen om de nærmere omstendigheter for de delene av den opprinnelige tiltalen.
Det faktum lagmannsretten legger til grunn innen rammen av juryens kjennelse samsvarer i hovedsak med det byretten fant bevist, jf. straffeprosessloven §41 tredje ledd. Lagmannsretten viser således til at fornærmede er «stekusine» av tiltaltes kone. I tiden for handlingene bodde tiltalte og hans familie - kone og tre barn -, på X i Bergen, mens fornærmedes familie bodde noen kilometer unna. Fornærmede var ofte på besøk, også med overnatting, for å være sammen med tiltaltes barn. Forholdene i tiltalen skjedde på slike besøk.
Mistanken om seksuelle overgrep kom først opp i 1997, etter at fornærmede hadde fortalt det til en vikarlærer. Skolen koblet inn foreldrene, som blant annet sørget for at fornærmede ble undersøkt av lege. Siden opplysningene ikke var entydige, valgte foreldrene å ikke anmelde forholdet til politiet. Noe senere fortalte fornærmede om saken til en venninne av tiltaltes kone, og som bevirket at fornærmede fortalte om forholdet til barnevernsvakten. Det ble da blant annet gjort nye legeundersøkelser, som førte til at foreldrene anmeldte saken til politiet i mai 1998.
Handlingene har skjedd over en periode på rundt tre år; fra fornærmede var ca 11 år til hun var litt over 14. Det første forholdet, tiltalens post II, skjedde i september 1995 i en køyseng på barnerommet, og hun våknet etter at han hadde trukket ned trusen hennes. Hun var nedfor fordi bestefaren var død samme dag. Tiltalte trøstet henne, sa at han skulle lære henne å bli voksen, men at hun ikke måtte si det til noen, og forholdt seg deretter som nevnt i tiltalen.
Forholdene i tiltalens post I skjedde dels på badet og dels på soverommet. Tiltalte fikk sædavgang på magen til fornærmede. Utfra juryens svar legges til grunn at han iallfall trengte så langt inn i henne at det er samleie i lovens forstand. Etter bevisføringen legges til grunn at det dreier seg om samleier alle tre gangene nevnt i tiltalen.
Forholdet i post IV skjedde nyttårsaften 1996 (-97) da fornærmede skulle overnatte. Hun skulle ligge i samme seng som tiltaltes kone, mens tiltalte skulle ligge på barnerommet. Tiltalte kom imidlertid inn og la seg i dobbeltsengen ved siden av fornærmede, befølte henne som nevnt i tiltalen, men sluttet da hun skjøv bort hånden hans.
Det siste forholdet, tiltalens post III, skjedde på et besøk rundt 1. mai 1998. Tiltalte og fornærmede gikk tur rundt - - -vannet. Han var alkoholpåvirket. De satte seg på en benk, blant annet for å se på fuglelivet, men tiltalte tok ned buksen til fornærmede og gjorde som beskrevet i tiltalen.
Det er ikke noe preg av tvang eller trusler fra tiltalte i handlingene, men mer at tiltalte har gitt fornærmede inntrykk av at det «skal slik være.» Hun begynte imidlertid å reagere etter hvert, bl.a ved at hun som nevnt fortalte mange om hva som hadde skjedd, men uten at hun i første omgang fikk gjennomslag.
Selv om strafferammen ikke er den høyeste, ser lagmannsretten på mange måter det første overgrepet, tiltalens post II, som spesielt graverende. Tiltalte utnyttet her en 11 år gammel jente som han hadde tilsyn med i anledning overnattingsbesøket, og som han visste var nedfor fordi bestefaren var død samme dag. Tiltalte ga uttrykk for at han skulle trøste henne, lære henne å bli voksen, men at hun ikke måtte si det til noen. Handlingen under disse omstendigheter må ha hatt et stort psykisk skadepotensiale. De andre handlingene har nok hatt mer impulspreg, uten at det i seg selv er formildende.
Fornærmede har gått i psykologterapi i ca ett år. I følge psykologen hadde fornærmede de vanlige symptomer i slike tilfelle, men terapien har gitt gode resultat. Det var likevel antatt at fornærmede bør fortsette i terapi tre til fire år til.
I straffutmålingen legges ellers i skjerpende retning, ved siden av de forhold som er vanlige i denne type saker, vekt på at handlingene har foregått over flere år, og at tiltalte bevisst har neglisjert hensynet til hvilken skade handlingene påførte fornærmede. Det er også et markant brudd på den tillit fornærmedes foreldre viste ved at de lot henne besøke hans familie, spesielt på grunn av kontakten mellom henne og tiltaltes barn og at det var relativt hyppige overnattinger. Selv om tiltalte er i sin gode rett til å gjøre det, har det likevel negative virkninger at han gjennom rettssakene har forsøkt å skape et nokså negativt inntrykk av fornærmede, og kaste mistanke mot andre i slekten/nær familie. Det må også legges vekt på at tiltalte har herpes og utsatte henne for smittefare. Hun er ikke smittet.
I formildende retning legges en viss, begrenset vekt på at straffen vil ramme tiltaltes familie hardt. Hans hustru har vært innlagt i psykiatrisk avdeling på sykehus, barnevernstjenesten er inne med massive hjelpetiltak i familien, og soningen vil utvilsomt forsterke vanskene. De allmennpreventive hensyn gjør at disse forhold likevel har begrenset betydning i straffastsettelsen. Det legges også noe vekt på at det gikk ca 1 1/2 år fra anmeldelse til tiltale.
Om straffenivået vises blant annet til Rt-1998-1265 og Rt-1999-1554 og Høyesteretts dom av 03.11.2000 ( HR-2000-00537 ?).
Retten finner at straffen passende kan settes til fengsel 1 år og 9 måneder. Ved soningen fragår 2 dager for utholdt varetekt.
Fornærmede har krevd erstatning. Rettens juridiske dommere finner vilkårene å være til stede. For fornærmede må det ha vært en påkjenning at hun ikke ble trodd, og deretter utsatt for nok et overgrep. Hun har de følger som er vanlige i slike saker, men på den andre side synes psykologbehandlingen å være så vellykket at senvirkningene vil begrenses i stor grad. Retten mener at beløpet byretten satte, var noe høyt etter rettspraksis, eksempelvis Rt-1997-852, og finner at erstatningen passende settes til kr 50.000,-.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født *.*..1967, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §195, første ledd, 2. straffalternativ, straffeloven §195, første ledd, 1. straffalternativ, straffeloven §196, første ledd, straffeloven §212 annet ledd, 1. straffalternativ og de forhold som han rettskraftig ble kjent skyldig i ved Bergen byretts dom av 13 04 2000, alt sammenholdt med straffeloven §62, første ledd og §63, annet ledd og §64 til fengsel i 1 -ett- år og 9 -ni - måneder. Ved soningen fragår 2 -to- dager for utholdt varetekt.
2. A betaler oppreisningserstatning til B med kr 50.000,- -femtitusen- kroner. Oppfyllelsesfrist er 2 -to- uker fra forkynnelsen av dommen.