LB-2000-2159
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-02-08 |
| Publisert: | LB-2000-02159 |
| Stikkord: | Straffesak |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Drammen byrett Nr 00-00525 M - Borgarting lagmannsrett LB-2000-02159 M/02. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Politiinspektør Ingunn Hodne) mot A (Forsvarer: Advokat Knut Austad). |
| Forfatter: | Lagdommer Dag Stousland, formann. Lagmann Anne Lise Rønneberg. Lagdommer Jørgen Fr. Moen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §127, §128, Veitrafikkloven (1965), §162, §62, §63, §64, Veitrafikkloven (1965) §10, §22, §24, §31, Straffeprosessloven (1981) §344, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Drammen byrett avsa 13. april 2000 dom med slik domsslutning:
A f. *.*..57 dømmes for en overtredelse av straffeloven §127 første ledd 1. straffalternativ, en overtredelse av straffeloven §128 første ledd, to overtredelser av straffeloven §162 første ledd, en overtredelse av legemiddelloven §31 jf. §24 første ledd, en overtredelse av vegtrafikkloven §31 første og annet ledd jf. §22 første ledd, en overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §10 første ledd 1. punktum og tre overtredelser av vegtrafikkloven §31 første ledd jf. §24 første ledd 1. punktum, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, §63 annet ledd og §64 første ledd, til en straff av fengsel i 10 -ti- måneder, hvorav 60 - seksti - dager gjøres betinget med en prøvetid på 2 -to- år samt en bot stor 15.000 - femtentusen - kroner, subsidiært fengsel i 15 -femten- dager.
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.
A har i rett til påanket dommen. Anken gjelder straffutmålingen.
Ved Borgarting lagmannsretts beslutning av 13. juli 2000 ble anken henvist til ankeforhandling.
Ankeforhandlingen ble holdt i Drammen tinghus 8. februar 2001. Domfelte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 3 vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren har nedlagt påstand om at domfelte anses på mildeste måte.
Aktor har påstått anken forkastet.
Lagmannsretten skal bemerke:
Domfelte ble stoppet i promillekontroll natt til 1. mars 1998 av to uniformerte lensmannsbetjenter, B og C. Han blåste rødt i en alcotest hvoretter tjenstemennene besluttet å innbringe ham for å ta blodprøve. I stedet for å parkere bilen der kontrollen var, slik han ble bedt om, ga domfelte gass, stoppet etter ca 200 meter og løp ut av bilen. Tjenestemennene løp etter ham og B tok ham igjen øverst i en trapp. Her sparket domfelte etter B hvorunder kneet traff ham i tinningen. Begge falt ned trappen. Her forsøkte B å pågripe domfelte, men domfelte fikk armen rundt Bs hals og klemte til. Kvelertaket varte til det begynte å svartne for B, da kom C og kastet seg over domfelte slik at han slapp taket i B. Domfelte ble deretter påsatt håndjern. I bilen inn til politistasjonen fremsatte domfelte en rekke alvorlige trusler, slik de er angitt i tiltalebeslutningen post II. Analyseresultatet av blodprøven viser at domfelte hadde en blandingsrus av alkohol og virkestoffet i hasjisj, tetrahydrocannabinol. Påvirkningsgraden har Statens Rettstoksikologiske institutt anslått til å være 1,3 - 1,4 promille.
Straffutmålingen skal i tillegg til disse forhold også omfatte at domfelte er kjent skyldig i erverv og oppbevaring av 10,997 gram hasjisj, bruk av hasjisj, 4 overtredelser av vegtrafikkloven, bl.a tre tilfeller av å ha kjørt bil uten gyldig førerkort.
Det følger av langvarig rettspraksis at forbrytelse mot straffeloven §127 skal straffes med ubetinget fengsel med mindre det foreligger helt spesielle forhold, jf. Rt-1991-952. Dette er begrunnet i sterke allmennpreventive hensyn og for å beskytte politiets tjenestemenn mot voldsanvendelse ved utførelsen av deres tjenestehandlinger. Ved forbrytelse mot straffeloven §128 skal det i alminnelighet reageres med ubetinget fengselsstraff, jf. Rt-1991-17. Dette har byretten lagt til grunn.
Lagmannsretten kan i det vesentlige slutte seg til byrettens bemerkninger vedrørende straffutmålingen. Lagmannsretten vil i tillegg bemerke at kvelertaket og sparket mot hodet er meget alvorlig. B fikk ingen brudd eller lignende skader, men sparket var så kraftig at B så stjerner. Dette har i henhold til fremlagt legejournal medført en whiplash-effekt på nakken som han har trengt fysikalsk behandling for i 3 måneder samt smertedempende medikamenter som han fortsatt jevnlig bruker. Forholdet er godkjent som yrkesskade. Han er også psykisk merket av hendelsen som har vært medvirkende årsak til at han har søkt seg bort fra lensmannsbetjentstillingen og nå er ansatt ved Drammen politidistrikt. Lensmannsbetjent C har også søkt seg bort og arbeider nå ved Kripos. Hun fikk sjokk da hun kom til stedet og registrerte at B virket livløs i grepet fra domfelte.
Saken er blitt gammel, de fleste forhold ble begått for snart 3 år siden, uten at dette kan bebreides domfelte. Dette må tillegges vekt ved straffutmålingen. Sakens alvor tilsier at ikke tidsmomentet alene gir grunnlag for en fullstendig betinget reaksjon, men for en deldom slik byretten har kommet til.
I likhet med byretten finner lagmannsretten ingen formildende omstendigheter.
Etter en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at byrettens straffutmåling er riktig og kan ikke se at det er noe åpenbart misforhold mellom den fastsatte straff og de straffbare handlinger som er begått, jf. straffeprosessloven §344.
Anken blir etter dette å forkaste.
Saksomkostninger er ikke påstått og idømmes ikke.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Anken forkastes.