LB-2000-898

Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 05:27 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Borgarting lagmannsrett - Kjennelse
Dato: 2000-05-04
Publisert: LB-2000-00898
Stikkord: Utlegg
Sammendrag:
Saksgang: Asker og Bærum Namsrett Nr 00-7D - Borgarting lagmannsrett LB-2000-00898 K/04. Kjæremål til Høyesterett forkastet, HR-2000-00710.
Parter: Kjærende part: Den norske Bank (Prosessfullmektig: Advokat Eva Westby). Kjæremotpart: A (Prosessfullmektig: Ingen).
Forfatter: Lagdommer Anders Bøhn. Lagdommer Hans Kristian Bjerke. Lagdommer Agnar A. Nilsen jr
Lovhenvisninger: Dekningsloven (1984) §2-5, Tvistemålsloven (1915) §174, §180, Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §3-3


Saken gjelder klage over utleggsforretning.

Utleggsforretning ble etter det som er opplyst i saken, avholdt av namsmannen i Bærum 17. november 1999 etter en fordring på kr 340.903,17. Utlegget ble tatt i en bankkonto tilhørende A. Innestående beløp på kontoen var kr 45.665.

Saksøkte, A, påklaget utleggsforretningen. Under henvisning til familiens økonomi ba A om at utleggspantet ble opphevet.

Asker og Bærum namsrett avsa 1 februar 2000 kjennelse med slik slutning:

Utlegg foretatt av namsmannen i Bærum i bankkonto ****** oppheves med kr 43.250 - kroner førtitretusentohundreogfemti - til fordel for kontoens innehaver A.

Den norske Bank har påkjært namsrettens kjennelse og har i det vesentlige gjort gjeldende:

Begrunnelse for rettens avgjørelse er at A har opplyst at han trenger kr 43.250 til seg og sin families underhold i to måneder. Banken kan ikke akseptere denne forklaringen. Det er ikke korrekt at banken ikke har fremsatt innvendinger mot beløpet og budsjettet fra A. Kr. 50.000 fremstår som et høyt beløp til underhold av en familie i to måneder. Dette må da bety at A må ha en inntekt på nærmere kr 600.000 netto for å kunne underholde sin familie. Det synes å være i overkant av hva man behøver å akseptere uten noen form for dokumentasjon.

Utlegget er tatt i en kapitalkonto, dvs en konto hvor det bare kan tas seks uttak i året. Det er grunn til å stille spørsmål om en slik konto disponeres til løpende utgifter for en familie.

Det budsjett som er fremlagt for namsretten, mangler fullstendig dokumentasjon både på utgift- og formuesiden, og det mangler også oversikt og dokumentasjon på inntektssiden.

Det er sannsynlig at A har satt av penger til «mva og forskuddsskatt», som han selv fremholder. Kapitalkontoen er imidlertid ingen «skattetrekkkonto» hvor penger kan beskyttes. A kan etter bankens syn ikke lovlig forfordele enkelte kreditorer slik som er forsøkt gjort her.

Den norske Bank har nedlagt slik påstand:

1. Utlegg foretatt av namsmannen i Bærum i bankkonto 0521 28 73693 med kr 43.250,- til fordel for DnB, Oslo, opprettholdes.

2. A dømmes til å betale sakens omkostninger, hittil kr 2.500,- i tillegg til rettsgebyr.

A har tatt til motmæle og har i det vesentlige gjort gjeldende:

Namsrettens avgjørelse er riktig.

De tall som ligger til grunn for namsrettens vurdering dreier seg om reelle utgifter til familiens underhold og til inntektservervelse. All relevant dokumentasjon ble fremlagt for namsmannen, som også bisto med å sette opp klagebrevet.

At det her dreier seg om en kapitalkonto, skyldes at han etter en personlig konkurs i 1991 ikke har andre konti. Da regnskapsføreren ba A om å opprette en egen konto for næringsvirksomheten, var banken negativ. Han fikk imidlertid opprettet en kapitalkonto, noe som utelukkende skyldes at det ikke var mulig å få opprettet en ny brukskonto i eget navn.

Selvangivelser for 1998 for han selv og hans kone viser inntekter og gjeld. Fra 18. februar i år har de dessuten fått sosial stønad, noe som er konsekvens av det utlegg som det nå strides om.

De pengene det er tatt utlegg i, er nødvendige for å fullføre prosjekter som forhåpentligvis vil gi inntekter i fremtiden.

A har ikke nedlagt formell påstand, men i tilsvaret har han bedt om at namsrettens kjennelse stadfestes.

Lagmannsretten bemerker:

Etter dekningsloven §2-5 kan det ikke tas utlegg i bankinnskudd som er nødvendige til underhold av A og hans husstand inntil lønn eller annen inntekt neste gang forfaller. Lagmannsretten legger til grunn, som anført av A, at han vil være uten inntekter i to måneder, og at husstandens nødvendige månedlige utgifter til underhold vil være det beløp som er oppgitt av ham i Dok.nr.4, og som har dannet grunnlag for namsrettens beregning av hvor mye som skal unndras fra utlegg. Ved vurderingen av hvor mye A trenger til underhold av seg og sin husstand, må det imidlertid også legges vekt på den inntekt hans ektefelle vil ha i løpet av to måneder. Med bakgrunn i det A har dokumentert om sin ektefelles inntektssituasjon for 1998, må det legges til grunn at hun oppebærer attføringspenger som brutto utgjør ca kr 120.000. Det må dessuten tas i betraktning at familien mottar barnetrygd. Ut fra en samlet vurdering er lagmannsretten etter dette kommet til at utlegget bare bør oppheves for så vidt gjelder kr 24.000. Lagmannsretten har ved vurderingen lagt til grunn at det her ikke foreligger særlige hensyn som tilsier at A får beholde mer enn det som trengs for underhold i to måneder. Denne unntaksregelen antas først og fremst å ta sikte på tilfeller hvor opptjente inntekter forfaller sjelden. Begrensningene i As økonomi oppfattes først og fremst å skyldes at han ikke er fulltidsbeskjeftiget med oppdrag som gir inntjening.

Saken er dels vunnet, dels tapt. Etter hovedregelen som følger av tvangsfullbyrdelsesloven §3-3 sammenholdt med tvistemålsloven §180 annet ledd og §174 første ledd, bør saksomkostninger ikke tilkjennes for lagmannsretten.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Utlegget oppheves for så vidt gjelder 24.000 - tjuefiretusen - kroner.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.