LG-1999-1533
| Instans: | Gulating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-05-09 |
| Publisert: | LG-1999-01533 |
| Stikkord: | Strafferett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Stavanger byrett nr. 99-00401 - Gulating lagmannsrett LG-1999-01533 M. Anket til Høyesterett, se HR-2000-00678. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Aktor: Førstestatsadvokat Harald L. Grønlien, Stavanger) mot A (Forsvarer: Advokat Anne E. Kroken, Stavanger). |
| Forfatter: | Lagmann Steinar Trovåg. Sorenskriver Rune Fjeld. Kst. sorenskriver Per Annstein Aarvik. Fire lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §267, §268, §63, §64, Fengselsloven (1958) §12, Straffeprosessloven (1981) §41, §436, Legemiddelloven (1992) §24, §31 |
Stavanger byrett avsa 16. juni 1999 dom med slik domsslutning:
«1. A, f. *.*..1972, dømmes for overtredelse av straffeloven §267 jf. §268 annet ledd og legemiddelloven §31 annet ledd jf. §24 første ledd, sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd og §64, til en straff av fengsel i 1 år og 4 måneder - ettårogfiremåneder - med fradrag av 30 dager - tretti dager - for utholdt varetekt.
2. A, f. *.*..1972, dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse, å betale erstatning til B med kr 2.300 - kronertotusentrehundre.
3. A, f. *.*..1972, dømmes til å betale saksomkostninger med kr 3.000 - kronertretusen.»
A har rettidig anket dommen til lagmannsretten grunnet bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet for så vidt angår tiltalens post I og straffutmålingen Ved Gulating lagmannsretts beslutning av 3. september 1999 ble anken henvist til ankeforhandling.
Statsadvokatene i Rogaland har 25.03.99 uttatt slik tiltalebeslutning:
«........ A, f. *.*..72......
I. Straffeloven §267, jf. §268 annet ledd,
for i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen eller tvunget noen til å foreta en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, eller medvirket til dette, idet ranet anses som grovt, særlig fordi det ble brukt grov vold, det ble truet med skytevåpen eller annet særlig farlig redskap, ranet var nøye planlagt, foretatt overfor forsvarløs person eller gjaldt en betydelig verdi.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette/disse:
Tirsdag 11. november 1997 ca kl. 21.45 i Stavanger ved minibank tilhørende SR-bank på Mariero holdt han en kniv mot halsen til B og uttalte bl.a. «la meg få pengene». C presset samtidig en kniv mot hans mage. Som følge av alvorlig frykt for å bli skadet overleverte B kr 800,- til A og tok deretter etter krav og under vedvarende trusler og fremdeles med frykt for å bli alvorlig skadet ut ytterligere kr 1.500,- fra minibanken og A og C tok med seg pengene fra stedet.
II. ...........
Det tas forbehold om nedleggelse av påstand om namsdom til fordel for fornærmede.»
Ankeforhandling er holdt i Stavanger tinghus 8. og 9. mai 2000. Tiltalte møtte med sin forsvarer advokat Anne E. Kroken. For påtalemyndigheten møtte førstestatsadvokat Harald L. Grønlien. Lagmannsretten hørte forklaringer fra tiltalte og 4 vitner. Det er foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser.
Tiltalte A er født *.*. 1972 og bor i - - -gt. 19, 4019 Stavanger.
Han er ugift og har forsørgelsesbyrde for 1 barn. Han var ansatt på Rosenberg som flaggmann med en inntekt på ca kr 14.000,- pr. mnd., og er for tiden sykmeldt. Han har ingen formue. Han er utdannet forskalingssnekker. Han er tidligere straffe- og bøtelagt som straffe- og bøteutskriften viser.
Tiltalte erkjente straffeskyld overfor straffeloven §268 første ledd, men ikke annet ledd.
Lagretten har fått seg forelagt følgende spørsmål:
«1. Hovedspørsmål (til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer).
Er tiltalte A skyldig i for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhørte en annen eller tvunget noen til å foreta en handling som voldte tap eller fare for tap for ham eller den han handlet for, ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, eller medvirket til dette, ved å ha foretatt den handling som er beskrevet nedenfor?
Tirsdag 11. november 1997 ca kl. 21.45 i Stavanger ved minibank tilhørende SR-bank på Mariero holdt han en kniv mot halsen til B og uttalte bl.a. «la meg få pengene». C presset samtidig en kniv mot hans mage. Som følge av alvorlig frykt for å bli skadet overleverte B kr 800,- til A og tok deretter etter krav og under vedvarende trusler og fremdeles med frykt for å bli alvorlig skadet ut ytterligere kr 1.500,- fra minibanken og A og C tok med seg pengene fra stedet.
2. Tilleggsspørsmål (skal bare besvares dersom hovedspørsmål 1 besvares med ja.
Til ja-svar på dette kreves flere enn 6 stemmer).
Er ranet omtalt i hovedspørsmål 1 å anse som grovt?»
Lagretten har besvart begge spørmål med ja. Retten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen. Tiltalte er følgelig skyldig i overtredelse av straffeloven §267 første ledd, jf. straffeloven §268 annet ledd. Ved straffutmålingen vises ellers til at tiltalte ved byrettens dom ble dømt for overtredelse av legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd. Som det fremgår har tiltalte ikke angrepet bevisbedømmelsen for så vidt angår dette forhold. Ved straffutmålingen gis straffeloven §63 annet ledd anvendelse når det gjelder sistnevnte overtredelse. Som det fremgår av byrettens dom skal også straffeloven §64 første ledd benyttes, jf. bøteutskriften.
Når det gjelder de nærmere faktiske omstendigheter utover det som fremgår av spørsmålsskriftet og tiltalebeslutningen, vises til byrettens utførlige beskrivelse, jf. straffeprosessloven §41 tredje ledd.
Ved straffutmålingen er det grove ranet dominerende. Av hensyn til den alminnelige lovlydighet må det reageres strengt overfor ran av denne karakter. Ranet er begått av tiltalte og hans kamerat i fellesskap. Det ble brukt kniv og maskering ved utførelsen. Tiltalte var mest aktiv. Ranet foregikk på offentlig sted i samband med at fornærmede skulle utta penger fra en minibankautomat på Mariero i Stavanger. Ranet foregikk på kveldstid. I et så åpent samfunn som vårt, hvor uttak av kontanter i stor utstrekning foregår ved hjelp av betalingsautomater på offentlige steder, er det av grunner som nevnt ovenfor nødvendig å reagere strengt for å beskytte slik publikumsrettet virksomhet. Anslag mot publikum som foretar slike uttak kan medføre frykt og usikkerhet slik at denne uttaksvirksomheten fremstår som mindre attraktiv. Det vises ellers til byrettens straffutmålingsbetraktninger som lagmannsretten slutter seg til.
Lagmannsretten legger til grunn at det ved grove ran etter rettspraksis skal reageres med ubetinget fengselsstraff av ikke ubetydelig lengde. Andre reaksjonsformer - samfunnstjeneste og betinget dom - kan det bare bli tale om dersom det foreligger særdeles tungtveiende individuelle forhold. Det foreligger ingen formildende omstendigheter ved selve handlingen.
Når det gjelder tiltaltes personlige forhold, foreligger flere nye opplysninger. Siden vinteren 1999 har tiltalte hatt frembrudd av en psykotisk lidelse av schizofren karakter. Han har vært undergitt behandling ved PUT siden den gang. Behandlingen har bestått i medisinering i form av nevroleptika og psykoterapi. Tiltalte er for tiden ikke psykotisk. Tiltalte har påbegynt, sammen med sin mor og øvrige familie, et behandlingsopplegg i et prosjekt av statlig art som har fått betegnelsen TIPS. Forkortelsen står for tidlig intervensjon ved psykose og er en behandlingsmetode karakterisert som kunnskapsbasert familieterapi.
Gjennom psykiatrisk ungdomsteam (PUT) er det også søkt om rehabiliteringspenger. Planen er å søke A inn på et rehabiliteringssenter for etterpsykotiske slik at han kan tåle samhandling og samarbeid med andre før han igjen blir klar for arbeidslivet. Det er fremholdt at sosial ferdighetstrening vil kunne bli motvirket dersom det ilegges ubetinget fengselsstraff.
Tiltalte har brutt med sitt tidligere miljø som var sterkt rusbelastet. Han bor for tiden hjemme hos sin mor og det vites intet ufordelaktig om ham etter at han det siste året har bodd hjemme. Det foreligger en personundersøkelse som konkluderer med at han er egnet til samfunnstjeneste.
I formildende retning må også hensyntas at det har tatt lang tid endelig å avgjøre straffesaken mot ham. Ranet ble oppklart i januar 1999 og tiltalte ble pågrepet. Han tilsto umiddelbart å ha forøvet ranet og å ha overtrådt legemiddelloven. Motivet for å begå ranet var å skaffe seg midler til kjøp av narkotika. Etter tilståelsen har det tatt ca 16 måneder å bringe saken frem mot rettskraftig dom uten at tiltalte er å bebreide for den lange tiden det har tatt. Som det fremgår er tiltalebeslutningen uttatt i mars 1999. Byrettens dom ble avsagt allerede 16. juni 1999. Fornyet behandling i lagmannsretten har således tatt nærmere ett år, noe som er uakseptabel lang tid.
Lagmannsrettens flertall finner under atskillig tvil og etter en samlet vurdering at straffen passende bør fastsettes til fengsel i 1 år. Flertallet forutsetter at spørsmålet om tiltaltes soningsdyktighet blir behandlet på vanlig måte. Ved eventuell innsettelse for soning, anbefaler flertallet at fengselsloven §12 gis anvendelse. Flertallet forutsetter videre at tiltalte under eventuell fullbyrdelse gis anledning til å fullføre det behandlingsopplegget som er lagt for ham gjennom TIPS-prosjektet. Tiltalte har krav på fradrag i straffen med 30 dager for utholdt varetekt.
Lagmannsrettens mindretall - sorenskriver Rune Fjeld - er kommet til at det foreligger såvidt spesielle og ekstraordinære omstendigheter knyttet til tiltaltes person at det ut fra hensynet til den alminnelige lovlydighet er forsvarlig å idømme samfunnstjeneste. Det vises til de betraktninger som er fremhevet ovenfor. Faren er stor for at den særdeles positive rehabilitering som foregår, vil kunne bli ødelagt ved soning av ubetinget straff. Under slike omstendigheter - på tross av de tunge allmennpreventive hensyn - finnes under tvil at straffen passende bør fastsettes til 360 timers samfunnstjeneste. Da denne dommer er i mindretall finnes ikke tilstrekkelig grunn til nærmere å fastlegge vilkår og gjennomføringstid.
Det borgerlige rettskravet er ikke angrepet og undergis ikke behandling i lagmannsretten. Byrettens domsslutning på dette punktet blir derfor stående uendret.
Når det gjelder saksomkostningsspørsmålet, er hovedregelen at tiltalte skal tilpliktes å erstatte saksomkostninger hvis anken har vært forgjeves, jf. straffeprosessloven §436 flg.
Aktor har ikke nedlagt påstand om saksomkostninger og anken har ikke vært forgjeves. Saksomkostninger ilegges følgelig ikke.
Dommen er avsagt med slik dissens som fremgår av ovenstående.
Domsslutning:
A, f. *.*..72, dømmes for overtredelse av straffeloven §267 første ledd, jf. §268 annet ledd samt det forhold hvor skyldspørsmålet ble endelig avgjort ved byrettens dom og sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd og §64 til en straff av fengsel i 1 - ett - år med fradrag av 30 - tretti - dager for utholdt varetekt.