LB-2000-3641
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2001-03-05 |
| Publisert: | LB-2000-03641 |
| Stikkord: | Innførsel av narkotika |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 00-06025 M/22 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-03641 M/03. Anke over straffutmålingen fremmet til behandling i Høyesterett, deretter forkastet; se HR-2001-00580. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Statsadvokat Kristian Nicolaisen) mot A (Forsvarer: Advokat Johnny Veum). |
| Forfatter: | Lagdommer Mary-Ann Hedlund, formann. Lagdommer Trygve Schiøll. Byfogd Einar Rege. 4 lagrettemedlemmer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §127, §352a, §60, §62, §63, Våpenloven (1961) §31, §33, Straffeprosessloven (1981) §437 |
Tiltalte A, X, 90301 Senec, Slovakia - for tiden i vareteksfengsel - er født *.*. 1969. Han er tsjekkisk statsborger. Han oppgir å være selvstendig næringsdrivende.
Ved tiltalebeslutning av 10 mars 2000 utferdiget av Oslo statsadvokatembeter, ble A - sammen med B, C og D - satt under tiltale ved Oslo byrett for overtredelse av: byrett for overtredelse av:
I
Straffeloven §162, første og tredje ledd, jf. femte ledd,
for ulovlig å ha innført narkotika og overtredelsen gjelder et meget betydelig kvantum, eller å ha medvirket til dette.
Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette:
For alle de tiltalte
Søndag 29. august 1999 om bord på M/S Stena Saga, innførte han fra Danmark til Norge 201 kg hasjisj. Narkotikaen var plassert under gulvet på semihenger NR *** med trekkvogn NR ***.
Oslo byrett avsa 15 november 2000 dom med slik domsslutning:
1. Tiltalte nr. 1, D, født *.*..73, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd, jf. første ledd, jf. femte ledd - straffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ - straffeloven §352a og våpenloven §33, jf. §31, jf. våpenforskriften del I litra a) nr. 1, første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 andre ledd, til en straff av fengsel i 5 - fem - år. Ved fullbyrdelsen av straffen skal gå i fradrag 101 - etthundredeogen - dager for utholdt varetekt.
2. Tiltalte nr. 2, A, født *.*..69, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd, jf. første ledd, til en straff av fengsel i 7 -sju- år. Ved fullbyrdelsen av straffen skal gå i fradrag 444 -firehundredeogførtifire- dager for utholdt varetekt.
3. Tiltalte nr. 3, B, født *.*..65, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 tredje ledd, jf. første ledd, til en straff av fengsel i 7 -sju- år. Ved fullbyrdelsen av straffen skal gå i fradrag 444 -firehundredeogførtifire- dager for utholdt varetekt.
4. Tiltalte nr. 4, C, født *.*..66, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 fjerde ledd, til en straff av fengsel i 2 -to- år. Ved fullbyrdelsen av straffen skal gå i fradrag 444 -firehundredeogførtifire- dager for utholdt varetekt.
A, B og D anket dommen til Borgarting lagmannsrett. Alle ankene gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørmålet. Ved beslutning av 7 desember 2000 ble ankene henvist til ankeforhandling.
Saken er delt slik at anken fra D behandles separat. Ankeforhandling i saken mot D er berammet til et senere tidspunkt. Ankeforhandlingen i saken mot A og B ble holdt i Oslo tinghus 27 februar til 2 mars 2001. A og B møtte med sine forsvarere. Under ankeforhandlingen erklærte tiltalte B at han trakk sin anke tilbake. Ankesaken for B ble deretter hevet. Hevningskjennelsen er datert 1 mars 2001. Forhandlingene fortsatte for tiltalte A. Det ble avhørt seks vitner. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Lagretten ble forelagt et hovedspørsmål som ble besvart med ja. Retten besluttet å legge lagrettens kjennelse til grunn. Tiltalte A blir i samsvar med lagrettens kjennelse å domfelle for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, jf femte ledd.
Aktor, statsadvokat Kristian Nicolaisen, har nedlagt slik påstand:
A, født *.*..1969 dømmes for overtredelse av strl §162, første og tredje ledd, jf femte ledd til en straff av fengsel i 10 -ti- år med fradrag av 551 -femhundreogfemtien- dager for utholdt varetektsarrest.
Han dømmes til å betale saksomkostninger med kr 25.000 - kronertjuefemtusen -.
Forsvareren, advokat Johnny Veum, har nedlagt påstand om at tiltalte anses på mildeste måte.
Ved straffutmålingen legger lagmannsretten følgende forhold til grunn:
Fergen M/S Stena Saga ankom Oslo fra Frederikshavn i Danmark søndag 29 august 1999. Ombord var blant annet A, B og C. A og B kjørte i land i en tyskregistrert Mercedes Benz personbil med B som fører og A som passasjer. C kjørte i land i Norge i en slovakisk registrert trekkvogn med henger (semitrailer).
Den slovakisk registrerte semitraileren (heretter kalt traileren) kjørte etter det opplyste i land uten at den ble stanset for kontroll. Mercedes Benz personbilen ble stoppet i tollkontrollen. A og B opplyste at de kom til Norge som turister. Bilen ble nærmere undersøkt. I bagasjerommet ble det blant annet funnet mye verktøy. Tollinspektørene fattet mistanke og kontaktet politiet. Det ble besluttet at bilen skulle få kjøre videre og at den skulle spanes på.
A og B overnattet i Mercedesen, som ble parkert i et parkeringshus i Oslo sentrum. Neste formiddag kjørte de til Vigelandsparken, hvor de fikk kontakt med D, som kom kjørende til stedet. De kjørte deretter i følge, D foran i sin bil og A og B i Mercedesen, først til en parkeringsplass nær Jordal Amfi og deretter til en parkeringsplass ved et industribygg i Alnabruveien. D og A forlot stedet i Ds bil. De kom etter kort tid tilbake etterfulgt av den slovakisk registrerte traileren med C som sjåfør.
Etter at traileren var parkert på dette industriområdet ble det observert en del aktivitet, blant annet at det ble skaffet til veie diverse verktøy. Det ble også registrert kraftige dunkelyder fra traileren som var parkert slik at politiets observasjonsgruppe ikke hadde direkte innsyn. Da politiet grep inn var de påspanede i ferd med å laste noen metallbokser fra traileren og inn i en annen bil. Det viste seg å være til sammen tre metallbokser som var 220 cm lange, 48 cm brede og 8 cm høye. I enden av boksene var det et håndtak. Åpningene i boksene var dekket til med metallplater festet med tape. Metallboksene viste seg å inneholde til sammen 201 kg hasjisj, pakket i pakninger på henholdsvis en kilo og en halv kilo. Boksene hadde vært skjult under gulvet i tilhengeren på traileren. Etter at en list i tilhengerens lengde var fjernet, ble det avdekket tre hulrom med innmonterte skinner som passet til de tre metallboksene.
Traileren kom fra Slovakia og var lastet med trebriketter. Turen nordover gikk via Tsjekkia, Tyskland, Nederland, deretter til Rostock i Tyskland og derfra med ferge til Gedser i Danmark. Trebrikettene ble losset hos et firma i Rødby i Danmark 28 august. Traileren og Mercedesen kjørte ombord i Stena Saga i Frederikshavn 29 august og ankom Oslo senere samme dag. Det er på det rene at traileren hadde vært underveis i mange dager da den ankom Oslo 29 august 1999.
A var med i traileren fra den kjørte fra Slovakia. Han var først sammen med en person ved navn E, som visstnok ble nektet utreise av tsjekkisk politi. I Tyskland gikk bilen i stykker. Reparasjonen tok noen dager. I løpet av denne tiden kom C fra Slovakia for å være med på turen videre nordover til Norge. B, som bodde lenger sør i Tyskland, kom også til det stedet der traileren hadde fått problemer. A og B var kjente fra Slovakia og hadde ifølge egne forklaringer hatt noe forretningsmessig samarbeid, blant annet i forbindelse med kjøp og innførsel av biler til Slovakia.
Mens bilen var til reparasjon i Paderborn reiste A og B i Bs Mercedes personbil en tur til Danmark. Oppholdet der var svært kortvarig. De reiste deretter tilbake til Tyskland. Avstanden fra Paderborn til Danmark var etter det som er opplyst om lag 300 kilometer.
Da traileren var ferdig reparert betalte A regningen og han og C dro videre. B skulle komme etter i egen bil. A og C kjørte med traileren til Nederland. Her hadde de kontakt med en person som A har omtalt som «Mr. Bean». Ved forevisning av fotografi ble denne personene under ankeforhandlingen identifisert som F. Fremlagt dokumentasjon viser at F er siktet for narkotikakriminalitet i Tsjekkia.
Etter oppholdet i Nederland kjørte A og C videre til Rostock og derfra med ferge til Gedser i Danmark. B, som hadde kommet etter i egen bil, var med den samme fergen. Ved ilandkjøringen i Danmark fikk traileren kjøre videre etter en omfattende kontroll. Traileren og bilen til B ble kjørt til Frederikshavn der begge bilene ble kjørt ombord på fergen til Oslo. A hadde dekket alle utgifter underveis.
Lagmannsretten legger til grunn at den narkotikaen som ble avdekket i Oslo var gjemt i traileren da den kjørte inn på fergen i Frederikshavn. For straffutmålingen er det ikke nødvendig å ta standpunkt til når og hvor narkotikaen ble plassert i tilhengeren. Det skal imidlertid bemerkes at turen til Nederland fremstår som påfallende. Dette var en betydelig omvei på turen til Rostock og leveransen av trebriketter - som skulle losses i Danmark - var dessuten forsinket på grunn av reparasjonsoppholdet i Tyskland. Selv om mye taler for at narkotikaen ble plassert i tilhengeren i Nederland, kan det likevel ikke utelukkes at partiet kan ha blitt plassert i bilen på et annet sted. Lagmannsretten vil imidlertid tilføye at den ikke fester lit til tiltaltes forklaring om at formålet med turen til Nederland utelukkende skal ha vært å fremskaffe dokumenter for tollsvindel e l.
A er funnet skyldig i å ha medvirket til innførsel av et meget betydelig kvantum narkotika til Norge - 201 kg hasjisj. Spredningsrisikoen var betydelig. Opplegget fremstår som profesjonelt. Konstruksjonene med metallboksene og hulrommene med de innmonterte skinnene under tilhengerens gulv, viser at det dreier seg om grundig planlegging. Narkotikapartiet var gjemt på en måte som gjorde det svært vanskelig å avdekke. Hertil kommer selve transportopplegget med en transportbil og en følgebil som var registrert i forskjellige land. Det var således ingen ytre forhold som ga foranledning til å assosiere de to kjøretøyene med hverandre.
Lagmannsretten legger ved straffutmålingen til grunn at A har hatt en aktiv rolle i forbindelse med innførselen av narkotikapartiet til Norge, men det er ikke holdepunkter i saken for at han har hatt noen sentral rolle som såkalt bakmann. Allmennpreventive grunner tilsier at det må reageres strengt mot en slik narkotikaforbrytelse som tiltalte er funnet skyldig i. Narkotikapartiet har en meget betydelig omsetningsverdi på det illegale marked, både ved salg i større kvanta og ved salg i mindre enheter på gatenivå. Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger formildende omstendigheter i saken, men bemerker at tiltalte ikke tidligere er straffedømt. Han har også sittet lenge i varetekt og som utlending vil han ha noe tyngre soningsforhold enn andre, idet han ikke kan regne med å få permisjoner.
Under henvisning til rettspraksis - Rt-2000-206, Rt-1998-267, Rt-1995-1975 og Rt-1989-782 - finner lagmannsretten at straffen passende kan settes til fengsel i åtte år og seks måneder. I tilknytning til avgjørelsen inntatt i Rt-2000-206 skal bemerkes at den først og fremst gjelder spørsmålet om bruk av etterforskning med provokasjonstilsnitt. Etter lagmannsrettens vurdering bør det derfor vises noe tilbakeholdenhet med å trekke for vidtrekkende slutninger fra straffutmålingen i den saken.
Det forhold at B - med påtalemyndighetens samtykke - trakk anken under hovedforhandlingen, innebærer at byrettens dom på syv års fengsel er rettskraftig. Forsvareren har fremholdt at likhetshensyn tilsier at A ikke ilegges en strengere straff. Anken innebærer imidlertid at lagmannsretten skal foreta en selvstendig vurdering både av skyldspørsmålet og straffespørsmålet. Det kan ikke ses å være brudd på noen likhetsprinsipp at A gis en strengere straff i lagmannsretten enn den straff han ble idømt av byretten. Når B trakk sin anke, har lagmannsretten ikke tatt stilling til hva som eventuelt ville ha vært en riktig straff for han.
Til fradrag i straffen kommer 554 dager for utholdt varetekt, jf straffeloven §60.
Påtalemyndigheten har nedlagt påstand om at A idømmes saksomkostninger med kr 25.000,-. Tiltalte har for tiden ingen inntekter og har etter det opplyste ingen formue. Han idømmes nå en lang fengselsstraff. På den bakgrunn idømmes saksomkostninger ikke, jf straffeprosessloven §437 i.f.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
1. A, født *.*..1969, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og tredje ledd, jf femte ledd til en straff av fengsel i 8 -åtte- år og 6 -seks- måneder. Til fradrag kommer 554 -femhundreogfemtifire- dager for utholdt varetektsarrest.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.