LH-1999-871

Instans:	Hålogaland lagmannsrett - Dom
Dato:	2000-05-12
Publisert:	LH-1999-00871
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Vesterålen herredsrett nr. 98-457 A - Hålogaland lagmannsrett LH-1999-00871. Anke til Høyesterett nektet fremmet, HR-2000-01239.
Parter:	Ankende part: Inge L Nilsen AS dets konkursbo v/bostyrer advokat Jens Blix-Nilsen (Prosessfullmektig: Advokat Jens Blix-Nilsen). Ankemotpart: Vesterålens Hermetikkfabrikk AS v/styrets formann (Prosessfullmektig: Advokat Ottar Nilsen).
Forfatter:	Lagdommer Helge Nilsen, formann. Lagdommer Bjørnar Stokkan. Ekstraordinær lagdommer Njaal Sæveraas
Lovhenvisninger:	Dekningsloven (1984) §2-2, §5-5, §5-9, Tvistemålsloven (1915) §174, §180, §5-2, §5-8, Dekningsloven (1984)

Saken gjelder tvist om omstøtelse i konkurs av betaling av gjeld.

Tvisten gjelder omstøtelse av betaling av gjeld på i alt 2.184.705 kroner fra Inge L Nilsen AS som skyldner, til Vesterålens Hermetikkfabrikk AS, som fordringshaver. Betalingen gjaldt fem fakturaer for leveranse av fiskeprodukter (hermetisk torskelever, torskerogn og sildekotelett), som Vesterålens Hermetikkfabrikk AS hadde tilvirket, og som Inge L Nilsen AS skulle omsette i markedet.

Den første faktura (nr. 498) var utstedt 24. november 1997, med forfall 24. desember 1997, pålydende 520.296 kroner for leveranse 19. november 1997 av torskelever og torskerogn. Den andre faktura (nr. 545) var utstedt 11. desember 1997, med forfall 12. januar 1998, pålydende 468.787,20 kroner for leveranse 30. november 1997 av torskelever og sild. Den tredje faktura (nr. 546) var utstedt 11. desember 1997, med forfall 12. januar 1998, pålydende 468.787,20 for leveranse 11. desember 1997 av torskelever og sild. Den fjerde faktura (nr. 547) var utstedt 23. desember 1997, med forfall 22. januar 1998, pålydende 167.731,20 kroner for leveranse 17. desember 1997 av sild. Den femte faktura (nr. 558) var utstedt 23. desember 1997, med forfall 22. januar 1998, pålydende 559.104 kroner for leveranse 18. desember 1997 av torskelever. Samlet pålydende utgjør 2.184.705,60 kroner. Betalingsbetingelsene var i alle fakturaene angitt som netto per 30 dager.

Betaling av den første faktura (nr. 498) skjedde ved bruk av bankgiro, som ble belastet innskuddskonto i Christiania Bank og Kreditkasse, og som ble ført 9. januar 1998 i Bankenes Betalingssentral. Betaling av den andre, tredje, fjerde og femte faktura (nr. 545, 546, 547 og 558) skjedde ved bruk av bankgiro, som alle ble belastet kassekredittkonto i Nordlandsbanken, og som alle ble ført 13. januar 1998 i Bankenes Betalingssentral.

Partene er enige om at betalingsdato som skal legges til grunn i saken, var 8. januar 1998 for den første faktura (nr. 498), 12. januar 1998 for den andre og tredje faktura (nr. 545 og 546), samt 13. januar 1998 for den fjerde og femte faktura (nr. 547 og 558). Inge L Nilsen AS ekspederte ved disse anledninger giroene til sin bank for betalingsoverføring til Vesterålens Hermetikkfabrikk AS, dagen forut for føring i Bankenes Betalingssentral. Partene er videre enige om, på bakgrunn av dette, at faktura nr. 498 ble betalt etter forfall, at faktura nr. 545 og 546 ble betalt ved forfall, samt at faktura nr. 547 og 558 ble betalt etter forfall.

Aksjeselskapet Inge L Nilsen ble stiftet 18. januar 1991 med forretningskontor på Myre i Øksnes kommune i Vesterålen. Inge Ludvik Nilsen som stiftet selskapet, var eneaksjonær, enestyre og daglig leder i selskapet. Formålet med selskapet var å forestå kjøp og salg av varer og tjenester innen fiske og fiskeoppdrett. Virksomheten i selskapet har i hovedsak bestått i kjøp og salg av fisk, herunder eksport av fisk til Russland, samt i utførelse av agenttjenester for fiskefartøyer hjemmehørende i Russland. Aksjekapitalen på 100.000 kroner var innbetalt.

Inge L Nilsen AS ble ved Vesterålen skifteretts kjennelse av 16. januar 1998 klokken 1630 tatt under behandling som konkursbo. Konkurs ble åpnet etter selskapets oppbudsbegjæring, som var utferdiget 15. januar 1998 av styret ved Inge Ludvik Nilsen, og som var innlevert samme dag i skifteretten. Bostyrer er advokat Jens Blix-Nilsen. Bobehandlingen er ikke avsluttet. Tvister vedrørende hva som tilhører boets masse har vært innbragt for domstolene.

Inge L Nilsen AS dets konkursbo reiste ved stevning av 27. oktober 1998 til Vesterålen herredsrett sak mot Vesterålens Hermetikkfabrikk AS med krav om omstøtelse av betaling av gjeld som skjedde ved betaling av de fem fakturaer. Det ble nedlagt påstand om betaling av 2.184.705 kroner, med tillegg av 12% renter årlig fra 19. mars 1998 til betaling skjer, og dekning av saksomkostninger.

Vesterålens Hermetikkfabrikk AS tok i tilsvar av 26. november 1998 til motmæle og bestred at betaling av gjeld som skjedde ved betaling av de fem fakturaer, kunne omstøtes. Det ble nedlagt påstand om frifinnelse og dekning av saksomkostninger med tillegg av 12% renter årlig fra oppfyllelsestidspunktet til betaling skjer.

Vesterålen herredsrett avsa 23. juli 1999 - etter hovedforhandling som ble avholdt 2. og 3. juni samme år - dom med slik domsslutning:

« 1. Vesterålen Hermetikkfabrikk AS betaler innen 14 dager fra dommen forkynnes kr 726.835,20 til konkursboet Inge L. Nilsen AS v/bobestyreren med tillegg av 12% renter p.a. fra 19. mars 1998 til betaling skjer.

2. Hver av partene bærer sine omkostninger ved saken.»

Dommen innebar at betaling av de to siste fakturaer (nr. 547 og 558) ble omstøtt, mens betaling av de tre første fakturaer (nr. 498, 545 og 546) ikke ble det.

Saksforholdet for øvrig og partenes anførsler for herredsretten fremgår av herredsrettens dom.

Inge L Nilsen AS dets konkursbo har ved prosesskrift av 17. september 1999 rettidig erklært anke mot herredsrettens dom. Anken gjelder den del av kravet som ikke ble tatt til følge (betaling av faktura nr. 498, 545 og 546 som ikke ble omstøtt) og retter seg mot bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Det ble nedlagt påstand om betaling av 2.184.705 kroner med tillegg av renter og dekning av saksomkostninger for begge instanser.

Vesterålens Hermetikkfabrikk AS har ved prosesskrift av 11. oktober 1999 rettidig tatt til motmæle og samtidig erklært motanke mot herredsrettens dom. Motanken gjelder den del av kravet som ble tatt til følge (betaling av faktura nr. 547 og 558 som ble omstøtt) og retter seg mot bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Det ble nedlagt påstand om frifinnelse og dekning av saksomkostninger.

Ankeforhandling ble avholdt 28. og 29. mars 2000 i Stokmarknes. Inge L Nilsen AS dets konkursbo møtte ved prosessfullmektig. Vesterålens Hermetikkfabrikk AS møtte ved styrets leder Erik Sørdahl, som ga forklaring. Det ble avhørt seks vitner. Bevisførselen fremgår for øvrig av rettsboken. Etter rådslagning og stemmegivning i etterfølgende domskonferanse ble det enstemmig besluttet at bare rettens formann behøver å være til stede når dommen blir avsagt, etter at utkastet har vært sendt til sirkulasjon blant rettens øvrige medlemmer.

Inge L Nilsen AS dets konkursbo gjør i hovedsak gjeldende:

Betalingen av gjeld på i alt 2 184.705 fra Inge L Nilsen AS til Vesterålens Hermetikkfabrikk AS kreves omstøtt. Hver betaling av de fem fakturaene, som skjedde kort tid før konkursåpning og innebar illojal forfordeling av Vesterålens Hermetikkfarbrikk AS på bekostning av andre fordringshavere som ikke fikk tilsvarende dekning, må omstøtes etter den objektive bestemmelse i dekningsloven §5-5, subsidiært den subjektive bestemmelse i dekningsloven §5-9.

Vilkårene i dekningsloven §5-5, for omstøtelse av ekstraordinær betaling, er oppfylt for alle fem betalinger. Oppgjørene rammes av første ledd annet alternativ for de to siste fakturaer og første ledd tredje alternativ for de tre siste fakturaer.

Betalingene av de to siste fakturaene skjedde ni dager før forfallsdag og derved før normal betalingstid. Disse betalingene fremtrådte etter forholdene ikke som ordinære. Partenes avtaleforhold innebar at normal betalingstid var 30 dager kreditt. Det forelå ikke noen fornuftig grunn til betaling før forfall.

Betalingene av de tre første fakturaene, som skjedde ved og etter forfallsdag og derved ikke før normal betalingstid, skjedde med beløp som betydelig forringet skyldnerens betalingsevne. Beslagbare formuesgoder ble ved betalingene av alle fem fakturaene, som ses i sammenheng, samlet sett redusert med 22,18% eller 24,54% den 8. januar 1998 og med 26,6% eller 30,13% den 13. januar 1998 i forhold til disponible midler beregnet med og uten eiendommen i Olavs vei, som det er tvist om tilhører boet.

Verdien av utestående fordringer, som boet har inndrevet med i alt 8.020.264 kroner, var ikke større enn at den i sin helhet inngår i Nordlandsbankens pant for sikring av fordring på 16 millioner kroner, og kan således ikke anses som beslagbare. Det beløp som boet har inndrevet av utestående fordringer, må anses som mest riktig verdsettelse av disse. Boet har fortsatt noen tvister om hva som tilhører dets masse.

Betalingene av de fem fakturaene fremtrådte etter forholdene ikke som ordinære. Alle betalingene skjedde bare få dager før konkursåpning, etter selskapets oppbudsbegjæring. Betalingene skjedde ved belastning av kassekredittkonto for de fire siste fakturaer og ved belastning av innskuddskonto for den første faktura. Inge L Nilsen AS hadde hatt økonomiske problemer i lang tid og hadde stadig betalingsforsinkelser til hermetikkfabrikken utover høsten 1997. Vesterålens Hermetikkfabrikk AS mottok betaling etter i brev av 2. januar 1998 å ha krevd at alt utestående skulle betales snarest for å sikre alt sitt utestående, og å ha opplyst at alt fremtidig salg måtte skje mot forskuddsbetaling. Dette bekrefter at hermetikkfabrikken innså at det var fare på ferde og at man ikke ville ha risiko for manglende oppgjør. Ingen forhold i hermetikkfabrikken kunne begrunne behov for tidligere betaling. Fabrikken hadde så god likviditet, at det ikke var nødvendig å trekke på kassekreditt. Likviditetshensyn tilsa således ikke at fordringene mot Inge L Nilsen AS burde betales raskere. Betalingene innebar innfrielse av gjeld før skyldnerens sammenbrudd, etter særlig pågang og press fra fordringshaver, som plutselig innførte endrede oppgjørsrutiner, også for eldre gjeld.

Vilkårene i dekningsloven §5-9, for omstøtelse på subjektivt grunnlag, er oppfylt for alle fem betalinger. Betalingene hadde et utilbørlig preg og begunstiget Vesterålens Hermetikkfabrikk AS samlet sett med et betydelig beløp på bekostning av øvrige likestilte fordringshavere. Inge L Nilsen AS økonomiske situasjon var svak eller ble alvorlig svekket ved betalingene. Daglig leder i Vesterålens Hermetikkfabrikk AS visste eller burde ha forstått at skyldneren var i en vanskelig økonomisk stilling og det som gjorde at betaling var utilbørlig.

Det nedlegges - felles i hovedanken og motanken - slik påstand:

« 1. Vesterålen Hermetikkfabrikk AS betaler innen 2 uker fra dommen forkynnes kr 2.184.705,- til konkursboet Inge L. Nilsen AS med tillegg av 12% renter p.a. fra 19/3-98 til betaling skjer.

2. Vesterålen Hermetikkfabrikk AS betaler sakens omkostninger for både herredsrett og lagmannsrett.»

Vesterålens Hermetikkfabrikk AS gjør i hovedsak gjeldende:

Betalingen av gjeld på i alt 2.184.705 kroner fra Inge L Nilsen AS til Vesterålens Hermetikkfabrikk AS kan ikke kreves omstøtt. Ingen av betalingene av de fem fakturaene kan omstøtes etter den objektive bestemmelse i dekningsloven §5-5 eller den subjektive bestemmelse i dekningsloven §5-9.

Vilkårene i dekningsloven §5-5, for omstøtelse av ekstraordinær betaling, er ikke oppfylt for noen av betalingene. Oppgjørene fant riktig nok sted innenfor månedsfristen, men ingen av dem rammes av lovens alternativer. Hver betaling må vurderes individuelt.

Betalingene av de to siste fakturaer, som skjedde før forfallsdag og derved før normal betalingstid, fremsto likevel etter forholdene som ordinære. Betaling fant sted i begge parters økonomiske interesse. Vesterålens Hermetikkfabrikk AS trengte likviditet til dekning av kostnader for økning i forestående produksjon av hermetisk fisk. Inge L Nilsen AS trengte disse produkter til sin virksomhet for å kunne dekke etterspørselen i det russiske marked. Det ble ikke utøvet noe press for å oppnå betaling.

Forfallstidspunktene som var fastsatt i hver faktura, ble ikke senere endret. Brevet av 2. januar 1998 innebar anmodning om tidligere oppgjør av utestående og beskjed om fremtidig levering mot kontant betaling, men ingen endring i forfallstidspunktene som gjaldt for det som allerede var levert. Avtalen av 27. november 1997 har ikke særlig betydning. Den bekreftet partenes tidligere praksis, men kunne sies opp med kort varsel. Inge L Nilsen AS begjærte brått oppbud, uten etter grundige overveielser, som ville ha vært det normale.

Betalingene av de fem fakturaene skjedde ikke for noen med beløp som betydelig forringet skyldnerens betalingsevne. Inge L Nilsen AS hadde betydelige beløp til rådighet da betalingene til hermetikkfabrikken fant sted. Hver betaling innebar at verdien av beslagbare formuesgoder ble redusert med mindre enn 10%. Inge L Nilsen AS hadde betydelig omsetning, som gjennomsnittlig utgjorde mer enn 300 millioner kroner i året, 30 millioner kroner i måneden, 7 millioner kroner i uken eller 1 million kroner om dagen. Betydelige beløp innkom således stadig. Inge L Nilsen AS betalte, etter å ha betalt fakturaene til hermetikkfabrikken, ytterligere 7 millioner kroner, som ikke er blitt omstøtt. Betalingene gjaldt leveranser av råstoff, og fant for de tre første fakturaer sted på eller etter forfall, som er normal betalingstid. Betalingene fant sted før selskapet besluttet å begjære oppbud.

Betalingene av de fem fakturaene fremtrådte uansett alle etter forholdene som ordinære. Oppgjørene var forretningsmessig begrunnet, gjaldt den alminnelige drift, og skjedde i samtlige fordringshaveres interesse, slik det fremgår ovenfor. Ingen av betalingene skjedde etter press eller påtrykk fra hermetikkfabrikken, som ikke hadde kunnskap om problemer hos skyldneren. Konkursen kom plutselig og uforutsett. Det forelå ingen kritisk situasjon på forhånd. Det eneste ekstraordinære var at skyldneren selv valgte å stanse betalingene.

Betalingene til Vesterålens Hermetikkfabrikk AS innebar ikke tap for kreditorfellesskapet for de fire siste fakturaer, som ble dekket ved belastning av kassekredittkonto i Nordlandsbanken. Banken får dekket hele sitt krav gjennom pantet.

Omstøtelse ville innebære at konkursboet oppnådde gevinst til dekning av massekrav og uprioriterte krav, på bekostning av banken som panthaver.

Vilkårene i dekningsloven §5-9, for omstøtelse på subjektivt grunnlag, er ikke oppfylt for noen av de fem betalinger. Betalingene innebar ikke begunstigelse av Vesterålens Hermetikkfabrikk AS på bekostning av andre kreditorer. Hermetikkfabrikken opptrådte ikke utilbørlig i forbindelse med betalingene. Fabrikken visste at skyldneren hadde fått utvidet kassekreditt for å bøte på problemet med kortsiktig gjeld, men kjente ikke til at økonomien skulle være svak, eller andre forhold som gjorde disposisjone utilbørlige. Det ble ikke utøvet utilbørlig press for å påskynde eller oppnå betaling av utestående fordringer.

Det nedlegges - felles i hovedanken og motanken - slik påstand:

« 1. Vesterålens Hermetikkfabrikk AS frifinnes.

2. Konkursboet Inge L. Nilsen AS ved bostyrer advokat Jens Blix-Nilsen dømmes til å betale sakens omkostninger for herreds- og lagmannsretten med tillegg av 12% rente fra oppfyllelsestidspunktet og til betaling skjer til Vesterålens Hermetikkfabrikk AS.»

Lagmannsretten skal bemerke:

Gjenstand for fordringshavernes beslagsrett ved gjeldsforfølgning mot skyldneren er ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden, og som kan omgjøres i penger, med mindre annet følger av lov eller annen gyldig bestemmelse, jf hovedregelen om beslagsretten i dekningsloven §2-2. Gjeldsforfølgning som skjer ved konkursbehandling, i motsetning til enkeltforfølgning, innebærer at skyldnerens fordringshavere i fellesskap søker dekning for sine krav, og at hele skyldnerens bo avvikles. Konkurs innebærer generaleksekusjon, ved at hele skyldnerens formue beslaglegges til fordel for samtlige fordringshavere.

Omstøtelse i konkurs innebærer at skyldnerens disposisjoner som ble foretatt i løpet av et bestemt tidsrom før konkursåpning, og som enten har forringet skyldnerens formuesstilling eller forfordelt hans fordringshavere, og således virket kreditorskadelige, kan tilsidesettes, slik at verdiene tilbakeføres boet til fordel for og fordeling i kreditorfellesskapet. Bestemmelsene om omstøtelse reguleres i dekningsloven kapittel fem. Omstøtelse kan som regel foretas på objektivt grunnlag, uten hensyn til fordringshavers subjektive forhold, jf §5-2 til §5-8, men i noen tilfelle på subjektivt grunnlag, avhengig av fordringshavers subjektive forhold, jf §5-9.

Dekningsloven §5-5 gjelder omstøtelse av «ekstraordinær betaling». Betaling av gjeld som skyldneren har foretatt senere enn tre måneder før fristdagen, som ved konkurs er den dag da begjæringen om konkurs kom inn til skifteretten, kan omstøtes «hvis betalingen er foretatt med usedvanlige betalingsmidler, før normal betalingstid eller med beløp som betydelig har forringet skyldnerens betalingsevne, forutsatt at betalingen etter forholdene allikevel ikke fremtrådte som ordinær», jf §5-5 første ledd. Bestemmelsen innebærer at det gjelder tre selvstendige og forskjellige grunnlag for omstøtelse av ekstraordinær betaling av gjeld. Forbeholdet om at betalingen likevel ikke fremtrådte som ordinær gjelder for alle tre alternativer, men dets innhold og betydning kan være noe forskjellig i forhold til hvert av dem.

Betalingene fra Inge L Nilsen AS som skyldner, til Vesterålens Hermetikkfabrikk AS som fordringshaver, av i alt 2.184.705 kroner skjedde alle for å dekke pengegjeld som var stiftet tidligere, og senere enn tre måneder før oppbudsbegjæringen fra Inge L Nilsen AS kom inn til Vesterålen skifterett 15 januar 1998. Betalingene ble alle foretatt ved bruk av bankgiro og overføring mellom bankkontoer tilhørende skyldneren og fordringshaveren. Dette anses ikke som usedvanlig betalingsmiddel, som kan omstøtes etter dekningsloven §5-5 første ledd første alternativ. Det vises til Andenæs: Konkurs (1999) side 247 og Huser: Gjeldsforhandling & Konkurs bind III (1992) side 271.

Betaling «før normal betalingstid» kan omstøtes etter dekningsloven §5-5 første ledd annet alternativ, selv om betalingen skjer med vanlig betalingsmiddel.

Betaling før normal betalingstid vil i alminnelighet foreligge når betaling skjer før ordinært forfall, men ikke ved eller etter ordinært forfall. Det vises til Andenæs: Konkurs (1999) side 251-252 og Huser: Gjeldsforhandling & Konkurs bind III (1992) side 292-293. Betaling i penger anses å skje i det øyeblikk beløpet kommer frem til fordringshaver, mens betaling ved bruk av betalingsformidling, i form av giro og overføring mellom bankkontoer, anses å skje i det øyeblikk fordringshavers konto godskrives, se Andenæs: Konkurs (1999) side 252 og Huser: Gjeldsforhandling & Konkurs bind III (1992) side 239-240.

Betalingene av de tre første fakturaene - nr. 498, 545 og 546 pålydende til sammen 1.457.870,40 kroner - skjedde 9. januar 1998 for den første og 13. januar 1998 for den andre og tredje, da fordringshavers bankkonto ble godskrevet beløpene, som var henholdsvis 16 dager og 1 dag etter forfall og derved også etter normal betalingstid. Partene er enige om at den første faktura ble betalt 8. januar 1998 og at den andre og tredje faktura ble betalt 12. januar 1998, samt at disse tre fakturaer ikke ble betalt før normal betalingstid. Det legges således til grunn som uomstridt, at ingen av disse tre betalinger ble foretatt før normal betalingstid.

Betalingene av de to siste fakturaene - nr. 547 og 558 pålydende til sammen 726.835,20 kroner - skjedde 13. januar 1998, da fordringshavers bankkonto ble godskrevet beløpene, som var ni dager før fastsatt forfall 22. januar 1998 og derved før normal betalingstid. Partene er enige om at disse to fakturaer ble betalt 13. januar 1998 og før forfall. Det kan ikke ses å foreligge noe som kan begrunne fravikelse av det alminnelige prinsipp om at betaling som skjer før ordinært forfall, innebærer betaling før normal betalingstid.

Betalingene av disse to fakturaene fremtrådte etter forholdene ikke som ordinære. Inge L Nilsen AS hadde etter betalingsbetingelsene i fakturaene rett til betalingsutsettelse i 30 dager uten rentebelastning (netto per 30 dager) og oppnådde ingen økonomisk fordel ved å betale allerede ni dager før forfall. Vesterålens Hermetikkfabrikk AS som i brev av 2. januar 1998 til Inge L Nilsen AS hadde meddelt «skisse til forretningssamarbeid i det nye året», herunder at man «forutsetter imidlertid at de fordringene som er utestående pr. dato innfris snarest» og at man «anmoder om snarlig innfrielse av vår fordring til Deres selskap», hadde ikke rett til ensidig å endre betalingsbetingelsene som allerede gjaldt. Selv om Inge L Nilsen AS, etter å ha vurdert det fremtidige forretningsforhold, valgte å fremskynde betalingen og innfri gjelden før forfall, kan ikke dette ses å innebære at betalingen bar preg av å være ordinær. Det pekes særlig på at betalingen som skjedde såvidt mange dager før normal betalingstid, fant sted bare to dager før skyldneren ved oppbud begjærte konkurs, og bare tre dager før skifteretten åpnet konkurs i selskapet.

Betalingen av gjeld ved de to siste fakturaene pålydende til sammen 726.835,20 kroner omstøtes således etter §5-5 første ledd annet alternativ. Forsinkelsesrente tilkjennes med 12% pro anno fra 19. mars 1998 til betaling skjer, i samsvar med rentekravet, som ikke er bestridt.

Betaling «med beløp som betydelig har forringet skyldnerens betalingsevne» kan omstøtes etter §5-5 første ledd tredje alternativ, selv om betalingen skjer med vanlig betalingsmiddel og ved eller etter normal betalingstid, og ikke kan omstøtes etter §5-5 første eller annet alternativ, se NOU 1972:20 side 291 annen spalte og Ot.prp.nr.50 (1980-1981) side 167 første spalte. Spørsmålet «om et beløp er så betydelig at debitors betalingsevne blir forringet, skal her avgjøres på objektivt grunnlag: beløpets størrelse sett i relasjon til debitors omsetning og vanlige likviditet», og det «kreves ikke at debitor er eller blir insolvent som følge av betalingen ...», se NOU 1972:20 side 291 annen spalte.

Hvor veiledende det er å se beløpet i forhold til skyldnerens omsetning og vanlige likviditet, vil variere med situasjonen, og i enkelte situasjoner være tilstrekkelig målestokk, men det kan også være behov for å trekke inn supplerende målestokk, se Andenæs: Konkurs (1999) side 254. Spørsmålet om betalingen betydelig har forringet skyldnerens betalingsevne antas nærmere bestemt å bero på «beløpets størrelse jevnført med verdien av debitors tilgjengelige aktiver på betalingstidspunktet», se Huser: Gjeldsforhandling & Konkurs bind III (1992) side 312. Det sentrale er «skyldnerens betalingsevne - likviditet», se Rt-1999-64 (Tamcon AS) side 69.

Betalingen av de tre første fakturaene - nr. 498, 545 og 546 pålydende til sammen 1.457.870,40 kroner, som alle ble foretatt med sedvanlig betalingsmiddel, ved eller etter normal betalingstid, ble foretatt med beløp som iallfall samlet sett betydelig forringet Inge L Nilsen AS betalingsevne på det tidspunkt betaling fant sted. Disse tre betalinger skjedde til samme fordringshaver, i samme forretningsforhold og nær hverandre i tid, og ses naturlig under ett som en sammenhengende betaling. Det vises til Huser: Gjeldsforhandling & Konkurs bind III (1992) side 320 følgende og Andenæs: Konkurs (1999) side 255.

Betalingen av faktura nr. 498 pålydende 520.296 kroner innebar at skyldnerens innskuddskonto i Kreditkassen ble redusert med tilsvarende beløp. Betalingen av faktura nr. 545 og 546 pålydende til sammen 937.574,40 kroner innebar at skyldnerens kassekredittkonto i Nordlandsbanken ble belastet med tilsvarende beløp. Betaling som foretas ved å trekke på kassekredittkonto, som skyldneren kan disponere fritt, likestilles med betaling med likvide midler, selv om saldoen på kontoen er negativ når betaling skjer, se Rt-1995-222 (Direkte Reklame AS) særlig side 227.

Ved betalingene av disse tre fakturaene ble balansen i Inge L Nilsen AS endret slik at eiendeler (omløpsmidler) ble redusert med 520.296 kroner og gjeld (kortsiktig) heretter besto i 937.574,40 kroner til banken i stedet for hermetikkfabrikken. Verdien av beslagbare eiendeler (frie aktiva) ble redusert med i alt 1.457.870,40 kroner. Hvilken prosentvis størrelse dette utgjør har ikke partene opplyst eller beregnet.

Kassekreditten i Nordlandsbanken ble midlertidig utvidet med trekkrettigheter fra 6 millioner kroner, som allerede var trukket, til 12 millioner kroner, med virkning fra 8. januar 1998 til utgangen av samme måned, med sikkerhet i det samme pant som banken allerede hadde hos Inge L Nilsen AS, og som ville dekke også dette økte gjeldsansvar. Bankens sikkerhet ble utvidet i kassekreditt, uten at det kan ses å ha foreligget noen refinansieringssituasjon med økonomiske fordeler for Inge L Nilsen AS. Det vises her til Rt-1999-64 (Tamcon AS) særlig side 68-69 og Rt-1993-289 (Gamvikfisk AS) særlig side 293. Årsaken til midlertidig forhøyelse av kassekreditten var at Inge L Nilsen AS på det tidspunkt ikke hadde tilstrekkelig likviditet, eller innkomst av penger, som var nødvendig til videre drift, slik vitneforklaringene fra Inge L Nilsen og bankens representant forstås. Kredittytelsen innebar riktig nok at selskapets likviditet ble vesentlig forbedret, men bare kortsiktig i 24 dager.

Nordlandsbanken har etter at Inge L Nilsen AS ble tatt under konkursbehandling, oppnådd dekning for mesteparten av sin fordring gjennom sitt pant, også for den midlertidig utvidede kassekreditt. Bankens pantesikkerhet for kredittforhøyelsen innebar således at øvrige fordringshavere tapte muligheten for dekning i eiendeler med tilsvarende beløp.

Selskapets økonomiske stilling ved utgangen av 1997 og senere fremgår av drøfttelsen under dekningsloven §5-9. Omsetningen i Inge L Nilsen AS i de femten første dager i 1998 er ikke opplyst, men kan ikke ses å ha vært av slik art eller omfang at det innbragte inntekter av særlig betydning for betalingsevnen eller likviditeten. Beløpene ble betalt til hermetikkfabrikken bare få dager før det ble begjært og åpnet konkurs i Inge L Nilsen AS.

Ordinærreservasjonen i forhold til dekningsloven §5-5 første ledd tredje alternativ forklares nærmere i forarbeidene. Konkurslovutvalget uttalte i NOU 1972:20 side 292 første spalte: «Ordinær er betaling i vanlig rutine av løpende utgifter i forbindelse med driften av debitors forretning: vederlag for leverte råstoffer, husleie, arbeidslønn, skatter osv. Ekstraordinær blir betalingen først og fremst hvor det er tale om eldre gjeldsposter, f.eks til debitors bankforbindelse eller råstoffleverandør, som har vært forfalt og for så vidt misligholdt i lengre tid.» Justisdepartementet uttalte i Ot.prp.nr.50 (1980-1981) side 167 første spalte at man «understreker at regelen tar siket på å ramme ekstraordinære betalinger, mens det ikke er aktuelt med omstøting av betaling i vanlig rutine av løpende utgifter i forbindelse med driften av skyldnerens virksomhet, ...». Reservasjonen for ordinær betaling er satt ut fra «alminnelige omsetningsinteresser», se Rt-1997-1623 (Royal Christiania Hotel AS) side 1627.

Loven forstås slik at «(s)elv om utgangspunktet for vurderingen av hva som er ordinært må være en en mer objektiv målestokk, må det ... foretas en helhetsvurdering der også debitors mer spesielle betalingsvaner kan få betydning», se Rt-1995-222 (Direkte Reklame AS) side 226. Lovens ordning er at «alminnelig betaling av ordinære, løpende driftsutgifter ikke kan omstøtes på objektivt grunnlag, selv om debitor skulle være insolvent og betalingene har funnet sted i en kritisk fase før konkurs», se Rt-1997-1623 (Royal Christiania Hotel AS) side 1628-1629.

Inge L Nilsen AS betaling av de tre fakturaene nr. 498, 545 og 546 til Vesterålens Hermetikkfabrikk AS skjedde for å dekke løpende utgifter i forbindelse med driften av selskapet. Fakturaene gjaldt vederlag for råstoff i form av hermetiske fiskeprodukter, som Inge L Nilsen AS ikke bare hadde mottatt, men også solgt videre og mottatt oppgjør for. Betalingsoppgjøret gjaldt ikke eldre gjeldsposter. Faktura nr. 498 ble betalt 15 dager etter forfall, mens faktura nr. 545 og 546 ble betalt ved forfall, slik partene er enige om. Oppgjøret skjedde i vanlig rutine, i samsvar med det som hadde vært vanlig mellom partene gjennom noen år, ved at betaling for fiskeprodukter oftest fant sted ved eller kort tid etter forfall.

Brevet av 2. januar 1998 fra Vesterålens Hermetikkfabrikk AS om snarlig betaling av utestående gjeld kan ikke ses å ha hatt avgjørende betydning for at eller når disse tre fakturaene ble betalt, ved eller etter forfall. Betalingsforsinkelsene «senhøsten» 1997 som det ble vist til i brevet, er ikke nærmere opplyst med hensyn til beløp, omfang, tidsrom, eller forsinkelsestid. Heller ikke foreligger opplysninger om at forsinkelsesrente ble betalt eller krevd ved noen anledning. Omtalte betalingsforsinkelser fremstår ikke tilstrekkelig klart til at dette kan tillegges særlig betydning.

Partene hadde felles ønske og planer om fortsatt og uavbrutt forretningssamarbeid. Inge L Nilsen AS betalte 12. januar 1998 faktura nr. 059 pålydende 559.104 kroner til Vesterålen hermetikkfabrikk AS før opplasting av torskelever på bil. Det kan ikke ses at omlegging av betalingsrutinene for råstoff som ble levert i 1998 kan ha betydning for rutinene som gjaldt for råstoff som ble levert i 1997 og betalt i samsvar med hittil gjeldende praksis mellom partene.

Betalingen av gjeld ved de tre første fakturaene pålydende til sammen 1.457.870,40 kroner, finnes etter en samlet vurdering å ha fremtrådt som ordinær.

Betalingen av disse fakturaer kan ikke omstøtes etter noe altenativ i §5-5 første ledd.

Dekningsloven §5-9 gjelder omstøtelse når fordringshaver «ikke har vært i god tro». Disposisjoner «som på en utilbørlig måte begunstiger en fordringshaver på de øvriges bekostning eller unndrar skyldnerens eiendeler fra å tjene til dekning for fordringshaverne eller forøker skyldnerens gjeld til skade for dem, kan omtsøtes dersom skyldnerens økonomiske stilling var svak eller ble alvorlig svekket ved disposisjonen, og den annen part kjente eller burde kjent til skyldnerens vanskelige økonomiske stilling og de forhold som gjorde disposisjonen utilbørlig», jf §5-9 første ledd. Disposisjoner som er fullbyrdet tidligere enn ti år før fristdagen, kan ikke omstøtes etter denne bestemmelse, jf §5-9 annet ledd.

Årsregnskapet for 1997, som ble utarbeidet under bobehandlingen, viser at Inge L Nilsen AS ved årets utgang hadde eiendeler for 47.837.711,82 kroner (hvorav omløpsmidler med 45.130.044,81 kroner og anleggsmidler med 2.707.667,01 kroner), gjeld på 41.250.322,91 kroner (hvorav kortsiktig på 41.047.192,91 kroner og langsiktig på 203.130,00 kroner) og egenkapital på 551.787,23 kroner. Ubalansen som vises på 6.035.601,68 kroner forstås reelt å utgjøre egenkapital.

Resultatregnskapet for 1997, som også ble utarbeidet under bobehandlingen, viser at Inge L Nilsen AS hadde driftsinntekter på 333.369 788,54 kroner, alminnelige driftskostnader på 21.068.014,51 kroner, samt varekostnader og fremmedytelser på 307.913 827,39 kroner. Bruttofortjeneste utgjorde 25.455.961,15 kroner og driftsresultat 4.387.946,64 kroner. Overskudd ble ført med 6.026.023,68 kroner.

Det overskudd som vises i resultatregnskapet kan forklare den egenkapital som antas å inngå i balansen.

Selskapet opplyste i oppbudsbegjæringen at det ved utgangen av 1997 hadde «betydelig underbalanse», som ble anslått til omtrent 6 millioner kroner av styrets leder. Skifteretten fant at selskapet var insolvent, uten uttrykkelig å drøfte eller begrunne dette nærmere. Innfordringen av selskapets utestående fordringer har under bobehandlingen innbragt 8.020.264 kroner, som endelig oppgjør. Dette viser at selskapets verdsettelse av utestående fordringer kan ha vært betydelig overdrevet. Fordringsanmeldelsene i konkursboet utgjør i alt om lag 45 millioner kroner. Dette fremgår av midlertidig boinnberetning av 16. februar 1998 side tre og fordringslisten som sist ble ført 10. august 1998. Anmeldte fordringer kan hittil ikke ses å ha vært undergitt prøvelse. Mesteparten av det samlede fordringsbeløp forfalt innen utgangen av 1997.

Den økonomiske situasjon i Inge L Nilsen AS var anstrengt i den senere tid før konkursåpning. Revisjonsberetningene for regnskapsårene 1995 og 1996 inneholdt anmerkninger om forhold av betydning for selskapets økonomi. Aksjekapitalen ble høsten 1997 forgjeves forsøkt forhøyd. Styreformannen fulgte godt med i selskapets økonomiske stilling og utvikling. Nordlandsbanken fulgte også godt med i dette. Banken ble overrasket over at selskapet valgte å inngi oppbudsbegjæring allerede 15. januar 1998.

Vesterålens Hermetikkfabrikk AS verken kjente eller burde ha kjent til skyldnerens vanskelige økonomiske stilling eller det som i tilfelle innebar at betal ingene var utilbørlige eller illojale. Det finnes ikke grunn til å anta at hermetikkfabrikken, ved daglig leder eller andre personer, på betalingstidspunktene i januar 1998 handlet forsettlig eller uaktsomt med hensyn til disse forhold.

Vesterålens Hermetikkfabrikk AS var eneleverandør av hermetiske fiskeprodukter til Inge L Nilsen AS og anså selskapet som viktig for vesentlig fremtidig omsetning av fiskeprodukter i Øst-Europa. Hermetikkfabrikken, som ikke deltok i styret av selskapet, kan imidlertid ikke ses å ha hatt inngående kunnskap om Inge L Nilsen AS økonomiske stilling eller utvikling.

Samtalene som fant sted mot slutten av 1997 angående endrede betalingsrutiner synes (etter det skriftlige bevismateriale) blant annet å ha vært begrunnet i forutgående betalingsproblemer, og (etter vitneforklaringer for retten) endrede forretningsrutiner etter som markedet i Russland endret seg. Samtalene kan imidlertid ikke ses å ha innebåret at hermetikkfabrikken mottok inngående opplysninger om selskapets økomomiske forhold, eller burde ha forstått noe mer om dette.

Betalingene av de tre første fakturaene fremsto etter forholdene som ordinære, som rutinemessig betaling av løpende utgifter i forbindelse med driften. Betalingene av de to siste fakturaene, før normal betalingstid, fremsto imidlertid etter forholdene ikke som ordinære. Betalingen av disse fakturaene omstøtes uansett etter dekningsloven §5-5 første ledd annet alternativ.

Betaling av gjeld kan ikke omstøtes etter §5-9 for noen av de fem fakturaene, idet lovens subjektive vilkår for Vesterålens Hermetikkfabrikk AS uansett ikke er oppfylt.

Resultatet av lagmannsrettens avgjørelse blir at herredsrettens dom stadfestes. Dette innebærer at betalingen av de to siste fakturaer - nr. 547 og 558 pålydende til sammen 726.835,20 kroner - omstøtes, mens betaling av de tre første fakturaer - nr. 498, 545 og 546 pålydende til sammen 1.457.870,40 kroner - ikke omstøtes.

Inge L Nilsen AS dets konkursbo har forgjeves anvendt anke og skal etter hovedregelen dekke motpartens omkostninger for hovedanken, mens Vesterålens hermetikkfabrikk AS forgjeves har anvendt motanke og etter hovedregelen skal dekke motpartens omkostninger for motanken, jf tvistemålsloven §180 første ledd. Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger særlige omstendigheter som tilsier at det bør gjøres unntak for partenes omkostningsansvar for hoved- eller motanke.

Vesterålens Hermetikkfabrikk AS krever i oppgave av 4. april 2000 dekket omkostninger med i alt 82.621 kroner for lagmannsretten, hvorav 54.000 kroner i salær til prosessfullmektig, 3.665 kroner i reiseutgifter for prosessfullmektig, 8.156 kroner i reiseutgifter for vitner, 1.800 kroner i utgifter til kopiering, og 15.000 kroner for rettsgebyr. Oppgaven inneholder ingen fordeling mellom hoved- og motanken. Prosessfullmektigens arbeid antas likelig fordelt mellom hoved- og motanken, rettsgebyret er påløpt i motanken, og øvrige utgifter antas i sin helhet påløpt i hovedanken. Omkostningene fordeles således med 40.621 kroner i hovedanken - som gjelder prosessfullmektigens salær med den ene halvpart, utgiftene til reise for prosessfullmektigen og vitnene, og kopiering - og 42.000 kroner i motanken - som gjelder prosessfullmektigens salær med den andre halvpart og rettsgebyret. Omkostningene finnes å ha vært nødvendige for å få saken betryggende utført. Omkostninger tilkjennes således med 40.621 kroner i hovedanken. Forsinkelsesrente, som kreves dekket, tilkjennes med 12% pro anno fra oppfyllelsesfristens utløp til betaling skjer.

Inge L Nilsen AS dets konkursbo krever i oppgave av 7. april 2000 dekket omkostninger med i alt 67.668 kroner for lagmannsretten, hvorav 48.000 kroner i salær til prosessfullmektig, 1.168 kroner i reiseutgifter for prosessfullmektig, 3.500 kroner i utgifter for dokumentutdrag, og 15.000 kroner i rettsgebyr.

Oppgaven inneholder ingen fordeling mellom hoved- og motanken. Prosessfullmektigens arbeid antas likelig fordelt mellom hoved- og motanken, mens øvrige utgifter i sin helhet antas påløpt i hovedanken. Omkostningene fordeles således med 43.668 kroner i hovedanken - som gjelder prosessfullmektigens salær med den ene halvpart og øvrige omkostninger i sin helhet - og 24.000 kroner i motanken, som gjelder prosessfullmektigens salær med den andre halvpart. Omkostningene finnes å ha vært nødvendige for å få saken betryggende utført. Omkostninger tilkjennes således med 24.000 kroner i motanken. Forsinkelsesrente kreves ikke dekket.

Det materielle resultat som lagmannsretten har kommet til legges også til grunn ved omkostningsavgjørelsen for søksmålet ved herredsretten. Saken for herredsretten er dels vunnet og dels tapt, og hver part skal etter hovedregelen bære sine omkostninger, jf tvistemålsloven §180 annet ledd jf §174 første ledd. Lagmannsretten kan ikke se at det foreligger forhold som tilsier at det bør gjøres unntak fra dette, jf §174 annet ledd. Herredsrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.

Dommen er enstemmig.

Domsslutning:

1. Herredsrettens dom - slutningen punkt 1 og 2 - stadfestes.

2. Inge L Nilsen AS dets konkursbo pålegges å betale saksomkostninger til Vesterålens Hermetikkfabrikk AS med 40.621- førtitusensekshundreogtjueen - kroner i anledning hovedanken for lagmannsretten.

3. Vesterålens Hermetikkfabrikk AS pålegges å betale saksomkostninger til Inge L Nilsen AS dets konkursbo med 24.000 - tjuefiretusen - kroner i anledning motanken for lagmannsretten, med tillegg av 12% rente pro anno fra oppfyllelsesfristens utløp til betaling skjer.

4. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.