LH-2001-627
| Instans: | Hålogaland lagmannsrett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 2001-08-02 |
| Publisert: | LH-2001-00627 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Hammerfest herredsrett nr. 01-280 A - Hålogaland lagmannsrett LH-2001-00627 K. |
| Parter: | Kjærende part: 1. A. Myrvoll & sønn AS, 2. Arnold Myrvoll, s.a. (Prosessfullmektig: Advokat Thor Haugen). Kjæremotpart: Hammerfest kommune v/ordføreren, (Prosessfullmektig: Advokat Håkon Helsvig). |
| Forfatter: | Lagdommer Bjørnar Stokkan. Lagdommer Peter M. Sellæg. Lagdommer Aage Thor Falkanger |
| Lovhenvisninger: | Forvaltningsloven (1967), Tvangsfullbyrdelsesloven (1992) §15-1, §15-2, §15-6, Tvistemålsloven (1915) §180, Plan- og bygningsloven (1985) |
Saken gjelder krav om midlertidig forføyning i forbindelse med kommunens nektelse av plassering av torgbod.
A. Myrvoll & sønn AS og Arnold Myrvoll har ved stevning av 15. juni 2001 til Hammerfest herredsrett reist søksmål mot Hammerfest kommune, med krav om at kommunens nektelse av plassering av en sammenbygd torgbod, «Myrvollbua», på torget skal kjennes ugyldig, at «Myrvollbua» plasseres på torget fem år om gangen og at A. Myrvoll & sønn AS og Arnold Myrvoll tilkjennes sakens omkostninger.
Det ble i stevningen begjært midlertidig forføyning med krav om at de kjærende parter skulle gis rett til å plassere torgboden på torget allerede inneværende sesong, i påvente av rettskraftig avgjørelse av hovedsaken. Hammerfest herredsrett besluttet muntlige forhandlinger om spørsmålet om midlertidig forføyning, som ble avholdt den 29. juni 2001. Partene møtte med sine prosessfullmektiger, og det ble avholdt befaring.
Hammerfest herredsrett avsa den 3. juli 2001 kjennelse med slik slutning:
«1. Begjæring om midlertidig forføyning tas ikke til følge.
2. A. Myrvoll & sønn AS og Arnold Myrvoll dømmes in solidum å erstatte Hammerfest kommune saksomkostninger med kr 19.245. Oppfyllelsesfristen er 14- fjorten - dager fra forkynnelse av denne kjennelse.»
Om partenes anførsler for herredsretten og saksforholdet for øvrig vises til herredsrettens kjennelse.
A. Myrvoll & sønn AS og Arnold Myrvoll har i rettidig kjæremål angrepet herredsrettens kjennelse, og i det vesentlige gjort gjeldende:
Kommunens vedtak om å ikke tillate oppsett av «Myrvollbua» på torget sommeren 2001 er ugyldig. Kommunens eiendomsrett gir ikke tilstrekkelig hjemmel til å regulere bruken av torget. Regulering av denne bruken kan kun skje gjennom enkeltvedtak eller forskrift. Størrelsene på bodplassene skulle vært regulert ved reguleringsplan etter plan og bygningsloven, og saksbehandlingsreglene der er ikke fulgt. Uansett innebærer nektelsen overfor A. Myrvoll & sønn AS og Arnold Myrvoll en usaklig forskjellsbehandling.
For det tilfelle at kommunens eiendomsrett anses som tilstrekkelig hjemmel, har kommunen uansett gitt tillatelse til at «Myrvollbua» kan bli stående ut over sommeren 2000. På dette grunnlag ble det foretatt store investeringer i forbindelse med anskaffelse av torgboden.
A. Myrvoll & sønn AS og Arnold Myrvoll har oppnådd ekspropriasjonsrettslig vern for sin rett til torgplass gjennom fast tildeling av plass tidligere år.
Det foreligger sikringsgrunn i det A. Myrvoll & sønn AS og Arnold Myrvoll påføres løpende driftstap for hver dag som går av sommersesongen uten at boden kommer opp og i funksjon.
A. Myrvoll & sønn AS og Arnold Myrvoll nedla slik påstand:
«1. Saksøkerne gis rett til å plassere «Myrvollbua» på torget i Hammerfest sommeren 2001 eller inntil endelig avgjørelse i saken foreligger.
2. Hammerfest kommune plikter å erstatte det netto omsetningstap som saksøkerne er/blir påført med kr 9.800 pr. dag fra 15.06.01 til utplassering tillates.
3. Hammerfest kommune tilpliktes å erstatte A. Myrvoll & sønn AS og Arnold Myrvoll sakens omkostninger for midlertidig forføyning, med tillegg av 12% rente fra forfall til betaling skjer.»
Hammerfest kommune har tatt til motmæle i rettidig tilsvar, og har i det vesentlige anført:
Hammerfest kommune har i kraft av sin eiendomsrett adgang til å treffe beslutninger som regulerer handelen, bodstørrelsen m.v. på torget i byen, og beslutningen om å nekte oppsett av «Myrvollbua» går ikke ut over denne kompetansen.
A. Myrvoll & sønn AS og Arnold Myrvoll har ikke ervervet noen rett til å ha boden stående i 2001 sesongen, eller for den saks skyld senere sesonger. Kommunens tillatelse til A. Myrvoll & sønn AS og Arnold Myrvoll for sommeren 2000 innebar ingen slik godkjennelse for påfølgende år.
Dette gjelder selv om beslutningen skulle anses som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
I alle tilfelle bestrides A. Myrvoll & sønn AS og Arnold Myrvolls tapsberegning som udokumentert.
Hammerfest kommune har nedlagt slik påstand:
«1. Hammerfest kommune frifinnes.
2. Hammerfest kommune tilkjennes sakens omkostninger.»
Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten, og vil bemerke:
Det er to kumulative vilkår for å kunne ta et krav om midlertidig forføyning til følge. A. Myrvoll & sønn AS og Arnold Myrvoll må sannsynliggjøre sitt krav og godtgjøre at det foreligger sikringsgrunn, jf tvangsfullbyrdelsesloven §15-6 og §15-1, jf §15-2.
A. Myrvoll & sønn AS og Arnold Myrvolls krav går ut på å få sette opp den såkalte «Myrvollbua» på torget i Hammerfest. Denne torgboden er en større, sammenbygd enhet, som i tillegg til A. Myrvoll & sønn AS skulle huse Sara Konfeksjon. Torgboden er satt sammen av tre boder med felles tak, og skulle for året 2000 - da det blitt gitt tillatelse til utplassering av boden - ikke overskride et areal på 72 m2 . I henhold til kommunens bestemmelser om handel på torget av 25. januar 2001 kan det ikke tildeles mer enn to torgplasser pr. søker, og torgboder som plasseres på disse plassene, skal samlet ikke overstige 32 m2 .
Lagmannsretten er enig med herredsretten når den konkluderer med at det hører inn under kommunens eierrådighet å bestemme hvordan utnyttingen av torget skal foregå. Det forhold at torget er regulert til slike formål som blant annet omfatter torgsalg i sommermånedene, hindrer ikke at grunneier - Hammerfest kommune - innenfor reguleringsplanens bestemmelser kan forvalte sine eierinteresser slik de finner best. Herunder faller det å sette begrensninger på antall torgplasser, hvor mange som kan deles ut til hver enkelt og hvor store byggverk som kan settes på torget i denne forbindelse. Innenfor dette er det ingen som uten særskilt avtale med kommunen kan sies å ha rettskrav på å få satt opp en torgbod av en bestemt type eller størrelse, og lagmannsretten finner - som herredsretten - at A. Myrvoll & sønn AS og Arnold Myrvoll ikke har sannsynliggjort at de er i en slik situasjon at kommunen har plikt til å la dem sette opp «Myrvollbua». Det vises for de nærmere detaljer til herredsrettens drøftelse.
A. Myrvoll & sønn AS og Arnold Myrvoll anfører videre at kommunens beslutning om å nekte oppsetting av «Myrvollbua» lider av slike saksbehandlingsfeil at det må bli ugyldig. Lagmannsretten finner, som herredsretten, at forholdet ikke faller inn under forvaltningslovens anvendelsesområde. Kommunens rådighet er - som enhver annen grunneiers rådighet - begrenset av gjeldende lover og forskrifter som griper inn i rådighetsutøvelsen. Lagmannsretten finner ikke at det her foreligger slike skranker for kommunens beslutning om tildeling av torgplasser.
Imidlertid må kommunen, som grunneier i kraft av det mandat den har fått gjennom fellesskapet, tåle visse begrensninger i sin eierrådighet som normalt vil gå ut over det enhver annen privat eier må tåle. Når det, som her, dreier seg om tildeling av et begrenset gode som torgplasser til utøvelse av næringsvirksomhet, må det kunne kreves at tildelingen skjer i slike former som sikrer et minimum av likebehandling og saklighet. Lagmannsretten finner ikke at kommunens avgjørelse lider av mangler eller svakheter i så måte.
Brudd på slike saklighetsnormer ville uansett ikke ført til at A. Myrvoll & sønn AS og Arnold Myrvoll ville få rettskrav på å sette opp torgboden. Hovedkravet i søksmålet er i forhold til dette at kommunens avgjørelse påstås opphevet som ugyldig. Noen plikt til å tildele torgplass etter søkerens egne kriterier ville ikke følge av en slik domsslutning, og det vil ikke være noe krav å sikre etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-1, jf Rt-1989-201, jf Falkanger mfl. Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentarer, bd II, side 885.
Lagmannsretten tiltrer for øvrig herredsrettens kjennelse, og kjæremålet har etter dette vært forgjeves. Saksomkostninger skal avgjøres etter tvistemålsloven §180 første ledd. Lagmannsretten finner ikke at det foreligger slike særlige omstendigheter som skulle frita for erstatningsplikt. For lagmannsretten foreligger det et kjæremål med tilhørende kjæremålstilsvar, hvor Hammerfest kommune har tatt til motmæle innenfor hovedsakelig de samme anførsler som ble reist for herredsretten. Lagmannsretten finner at Hammerfest kommune skal tilkjennes saksomkostninger ved kjæremålsomgangen som passende kan settes til 1.500 kroner. Ut fra lagmannsrettens resultat gjøres ingen endring i herredsrettens omkostningsfastsettelse.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Herredsrettens kjennelse stadfestes.
2. A. Myrvoll & sønn AS og Arnold Myrvoll dømmes til in solidum å betale saksomkostninger for kjæremålet til Hammerfest kommune med 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse.