LB-2000-612
| Instans: | Borgarting lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 2000-06-08 |
| Publisert: | LB-2000-00612 |
| Stikkord: | Straffeutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Oslo byrett Nr 1999-10664 M/91 - Borgarting lagmannsrett LB-2000-00612 M/02. |
| Parter: | Den offentlige påtalemyndighet (Politifullmektig Håvard Bekkelund) mot A (Forsvarer: Advokat Jens-Ove Hagen). |
| Forfatter: | Lagdommer Lars Jorkjend. Lagmann Erik Melander. Lagdommer Erik Chr. Stoltz |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, §257, §258, §53, §64, §183, §263, §270, §317, §391a, §49, §52, §54, §60, §62, §63, Fengselsloven (1958) §41, Veitrafikkloven (1965) §22, §31 |
Oslo byrett avsa dom den 23. desember 1999 med slik domsslutning:
1. A født *.*. 1966 dømmes for overtredelse av strl §270 første ledd nr. 1 jf. annet ledd (3 tilfeller), strl §257 jf. §258, strl §257, strl §317 første ledd (2 tilfeller), strl §162 første ledd (5 tilfeller), strl §183
(3 tilfeller) strl §270 (første ledd nr. 1 jf. annet ledd jf. §49, strl §257 jf. §258 jf. §49, strl §391a første og annet ledd (2 tilfeller) og vegtrafikkloven §31 første til tredje ledd jf. §22 første ledd, alt sammenholdt med strl §62, §63 annet ledd, §64, §263, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 2 - to - måneder med fradrag av 146 - etthundreogførtiseks - dager for utholdt varetektsarrest, jf. strl §60. Straffen inkluderer resttid på 71 - syttien - dager etter prøveløslatelse fra Oslo byretts dom av 12. februar 1998, jf. strl §54 nr. 3 jf. fengselsloven §41.
2. A frifinnes for tiltalens post IV c).
3. A dømmes til under nams tvang og innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale erstatning til Postbanken, Biskop Gunnerus gate 14, 0021 Oslo, med 48.083 - førtiåttetusenogåttitre - kroner og til Oslo Sporveier, ref. OS/OS, Postboks 2857 Tøyen, 0608 Oslo, med 11.935 - ellevetusennihundreogtrettifem - kroner.
4. Saksomkostninger idømmes ikke.
A har erklært anke over straffutmålingen. Lagmannsretten henviste anken til ankeforhandling ved beslutning av 23. februar 2000.
Ankeforhandling ble holdt i Oslo tinghus den 7. juni 2000. Tiltalte møtte med sin forsvarer og avga forklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken.
Forsvareren har anført at tiltalte før han ble løslatt fra soning av forrige dom, burde fått pådømt de forhold som ligger forut for denne. Dette hadde vært mulig dersom påtalemyndigheten hadde tatt forsvarerens oppfordringer om dette alvorlig. Byretten har kritisert påtalemyndigheten, men burde også tillagt forholdet formildende vekt. Byretten burde dessuten lagt vekt på at flere av de forhold tiltalte er dømt for, er blitt gamle. Den har heller ikke lagt tilstrekkelig vekt på at prinsippet i straffeloven §64 kommer til anvendelse på forholdene fra før forrige dom.
Videre er det anført at tiltalte allerede har sonet en ikke ubetydelig del av den påankede dom i varetekt og at det vil ødelegge mulighetene for rehabilitering om han må sone mer. Tiltalte får fortsatt metadonbehandling, selv om han har hatt en sprekk.
Forsvareren har bedt om tiltalte anses på mildeste måte.
Aktor har anført at den straff byretten har utmålt ikke står i noe misforhold til de handlingene tiltalte er funnet skyldig i. Flere av handlingene kvalifiserer hver for seg til ubetinget fengsel. Det var ikke realistisk å få pådømt nye forhold mens tiltalte sonet forrige dom, blant annet fordi det krevdes sakkyndig vurdering av analyseresultatet i forbindelse med siktelsen for bilføring i påvirket tilstand. Aktor nedla slik påstand:
Oslo byretts dom 23. desember 1999 i sak 1999-10664 M/91 stadfestes så langt den er påanket, dog slik at A, f *.*.66 tilkommer fradrag i fengselsstraffen på 174 dager for utholdt varetekt. Saksomkostninger ilegges ikke.
Lagmannsretten er kommet til at anken bør tas til følge.
Tiltalte er funnet skyldig i vinnings- og narkotikaforgåelser, herunder bedragerier for et samlet beløp av nærmere 80.000 kroner, ett tilfelle av innbruddstyveri, to helerier og erverv og oppbevaring av til sammen ca 6,75 gram heroin. I tillegg er han funnet skyldig i å ha ført bil under påvirkning av narkotika i en grad som tilsvarer en alkoholpåvirkning på 1,5 promille. Innbruddstyveriet og heleriene er begått etter at han ble løslatt 17. april 1999 fra soning av forrige dom, som også gjaldt forhold av den karakter han nå er funnet skyldig i.
Lagmannsretten har i utgangspunktet intet å bemerke til den straff byretten har fastsatt og kan i hovedsak slutte seg til den begrunnelse byretten har gitt for straffutmålingen. Lagmannsretten finner imidlertid at det er inntrådt forhold etter at byrettens dom ble avsagt som tilsier at deler av straffen blir gjort betinget.
Tiltalte ble varetektsfengslet 13. september 1999. Han ble holdt fengslet frem til byrettens dom og satt deretter på soning frem til 20. januar 2000. Etter byrettens dom har han gått på metadonbehandling, noe han fortsatt gjør. Han fikk en sprekk og begynte å sidemisbruke heroin for ca halvannen måned siden da hans kjæreste gjennom 10 år brøt med ham og han måtte flytte til et hospits med utstrakt narkotikamisbruk blant beboerne. Han er vurdert med henblikk på samfunnstjeneste, men ikke funnet egnet som følge av tilbakefallet til heroinmisbruk. Kriminalomsorg i frihet har imidlertid utarbeidet et tilsynsprogram for ham til bruk ved en eventuell betinget dom. Programmet forutsetter blant annet fortsatt metadonbehandling og kontroll med at han ikke misbruker narkotika.
Tiltalte er nettopp flyttet til et hybelhus for personer under metadonbehandling, og han vil få tilbud om kommunal bolig om noen måneder.
Etter lagmannsrettens syn er tiltalte inne i en rehabiliteringssituasjon som tilsier at den usonete del av straffen bør gjøres betinget. Han har vært tilknyttet Metadonprosjektet i Oslo i ca et halvt år, og tilbakefallet til heroinmisbruk har ikke ført til eksklusjon derfra. Hans boligsituasjon har rettet seg og vil medføre at han ikke lenger bor i et tungt misbrukermiljø.
Prognosen for tiltaltes rehabilitering er usikker, og forholdet synes i så måte å ligge noe annerledes an enn i Rt-1999-386 som forsvareren har vist til. Det er likevel den parallell at et nytt fengselsopphold vil øke risikoen for at rehabiliteringen blir mislykket og at tiltalte gjenopptar et skadelig misbruk og kriminell aktivitet.
Tiltaltes tilbakefall til misbruk var et tilbakeslag for rehabiliteringen. Lagmannsretten legger imidlertid til grunn at det langt på vei var situasjonsbestemt, og finner ikke at det bør være til hinder for at samfunnet og tiltalte i fellesskap fortsetter forsøket med å få ham på rett kjøl. Fortsatt metadonbehandling med tilsyn og kontroll synes å være best egnet til dette.
Lagmannsretten finner etter dette at 5 måneder av straffen bør gjøres betinget med en prøvetid på 2 år og på vilkår om at han gjennomfører tilsynsprogrammet. Den ubetingete del på 9 måneder anses sonet ved den utholdte varetekt på 174 dager.
Etter resultatet er det ikke grunnlag for å ilegge tiltalte saksomkostninger i anledning ankesaken. Lagmannsretten er enig i byrettens omkostningsavgjørelse.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
I byrettens dom gjøres disse endringer:
1. Den ubetingete del av straffen settes til 9 -ni- måneder og anses sonet ved utholdt varetekt.
2. Fullbyrdelsen av 5 -fem- måneder utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 -to- år. Domfelte pålegges i medhold av straffeloven §53 nr. 3 å følge det tilsynsprogram som er utarbeidet for ham av Kriminalomsorg i frihet og som er datert 6. juni 2000.