Rt-1952-678 (1)
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1952-06-13 |
| Publisert: | Rt-1952-678 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 81/1952 |
| Parter: | Statsadvokat L.J. Dorenfeldt, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Kåre Lassen). |
| Forfatter: | Skau, Soelseth, Wold, Thrap, justitiarius Stang |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §348, Grunnloven (1814) §96, Straffeprosessloven (1887) §377 |
Dommer Skau: Ved forelegg utferdiget av Oslo politikammer den 8. november 1951 ble A ilagt en bot på kr. 20,00, subsidiært fengsel i 3 dager, for forseelse mot straffelovens §348 ved å ha overtrådt de angående helligdagsfreden gjeldende bestemmelser, jfr. «forordning om Sabbatens og andre Helligdagers tilbørlige Helligholdelse og den hidindtil derved forløbne Misbrugs Afskaffelse» av 12. mars 1735, dens §8 som bestemmer: «Comoedie, Skuespil og deslige Ting maa aldrig om Søn- og Helligdagene eller om Aftenen tilforn holdes, eller af nogen Øvrighedsperson, saafremt de ikke derfor ville være Kongens høieste Unaade
Side:679
underkastede, tilstedes;» - derved at han, som arrangør av en offentlig miniatyrjernbaneutstilling i Calmeyergatens Misjonshus i Oslo i tiden 12. oktober til 5. november 1951 om søndagene lot utstillingen med tilhørende foredrag og demonstrasjon påbegynne før kl. 12,30.
Da A nektet å vedta forelegget, ble saken sendt Oslo byrett til behandling i samsvar med straffeprosesslovens §377, 4. ledd. Ved byretten dom av 21. desember 1951 ble tiltalte frifunnet.
Oslo politikammer har påanket dommen. I ankeerklæringen anføres det blant annet: «Etter påtalemyndighetens oppfatning tar byretten feil når den går ut fra at tilstelningen i Calmeyergatens Misjonshus ikke går inn under uttrykket «Comoedie, Skuespil og deslige Ting» i §8 i forordning av 12. mars 1735. Som påtalemyndigheten også mente å ha påvist under hovedforhandlingen i byretten, er det i Oslo sikker praksis at ingen tilstelninger som er åpne for publikum på vanlige søn- og helligdager må ta til før etter Høymessegudstjenestens slutt (vanligvis kl. 12,30-13,00). Byretten antas å ta feil når den av den omstendighet at rene kunstutstillinger og utstillinger av utelukkende vitenskapelig art i Oslo kan åpne sine dører dels kl. 11 og dels kl. 12, trekker den slutning at også tilstelninger av den art det her dreier seg om kan foregå i kirketiden. - - - Selv om jernbaneutstillingen i Calmeyergatens Misjonshus kanskje delvis kunne sies å ha et visst vitenskapelig preg, var den etter påtalemyndighetens oppfatning for det vesentligste en forestilling av underholdende art, som går inn under uttrykket «deslige».»
Jeg finner det ikke tvilsomt at anken ikke kan føre frem. Det heter i byrettens dom: «Det som er opplyst angående den her omhandlede miniatyrjernbaneutstilling har etter rettens mening bekreftet det, som er uttalt i Norges Statsbaners ovennevnte erklæring av 11. oktober 1951 om, at anlegget var av vitenskapelig art og av stor pedagogisk betydning. - - - Hver enkelt forevisning ble ledsaget med sakkyndige utredninger av funksjonærer for Norges Statsbaner. Arrangementet kunne fullt ut hevde seg i sammenligning med andre belærende og vitenskapelige utstillinger, mot hvis åpningstid myndighetene ikke har gjort noen innsigelse. Når det er blitt skikk og bruk, at disse kan holdes åpne på søndager fra kl. 12, eller endog fra kl. 11, må tiltalte også nyte godt av den alminnelige regel herom.»
Jeg mener at denne lovanvendelse er riktig og nevner at aktor for Høyesterett har erklært seg enig i det.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Soelseth: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Wold, Thrap og justitiarius Stang: Likeså.
Av byrettens dom (dommer Bjarne Didriksen med domsmenn Trygve Peter M. Lund og Hanna Gustava Torp):
Side:680
Tiltalte A er norsk statsborger, født xx.xx.1914 i Danmark. Han er impressario, bosatt i Oslo, har en formue på ca. kr. 20 000,00 og en årsinntekt på ca. kr. 12 000,00. - - -
Det er på det rene, at tiltalte til tid og sted som angitt i forelegget Var arrangør av den nevnte utstilling, og at han lot den åpne før kl. 12 1/2 på søndager. Billettsalget ble åpnet kl. 12 og et kvarters tid senere begynte forestillingen.
Han mener seg imidlertid ikke straffskyldig, prinsipalt fordi den over to hundre år gamle forordning om helligdagsfreden ikke lenger kan ansees gjeldende, og subsidiært fordi den iallfall ikke forbyr et arrangement som det han fikk i stand. Det henvises i forelegget til forordningens §8, men den omhandler bare «Comedie, Skuespil og deslige Ting» og hans utstilling kan ikke sies å gå inn under noen av disse betegnelser. Han har derfor påstått seg frifunnet og tilkjent saksomkostninger.
Om utstillingen er det opplyst, at den i miniatyrutgaver, som svarte til 1/90 av naturlig størrelse, inneholdt nøyaktige gjengivelser av jernbaneutstyr fra første begynnelse og opp til de mest moderne ting. Den omfattet i alt 11 forskjellige togsett, 34 lokomotiver, stasjoner, broer og viadukter, plasert i et plastisk landskap. Der benyttedes 2500 meter elektrisk kabel, 350 meter jernbanespor m.v. alt elektrisk kjørt med en hastighet, som svarte til 160 km. pr. time.
Angående utstillingens karakter foreligger der en erklæring fra Norges Statsbaner av 11. oktober 1951 sålydende:
«En bekrefter med dette at det modelljernbaneanlegg som skal stilles ut i Oslo, er av vitenskapelig art og av stor pedagogisk betydning.»
Den fornødne polititillatelse søkte tiltalte i brev av 2. oktober 1951, sålydende:
«Vi tillater oss å søke om tillatelse til å holde en miniatyrjernbaneutstilling i Calmeyergatens Misjonshus fra og med fredag 12. oktober d. å. til 9. november muligens til 18. november.
Utstillingen arrangeres i samarbeid med Aftenposten og skal holdes åpen hver dag fra kl. 12 til 21.»
Herpå sendte Oslo politi 5. oktober 1951 følgende svarbrev:
«De gis herved i samarbeide med Aftenposten politiets tillatelse til å holde en miniatyr jernbaneutstilling i Calmeyergatens Misjonshus i tidsrommet 12. oktober til 9. november d. å., eventuelt til 18. november d. å.»
I ansøkningen er det opplyst at utstillingens åpningstid vil være «hver dag fra kl. 12 til kl. 21», og hertil har politiet i sitt svarbrev ikke gjort noen bemerkning.
Det er på det rene at de fleste utstillinger i Oslo åpner på søndager kl. 12, - således Nasjonalgalleriet, Kunstmuseet, Kunstnerforbundet, Postmuseet m.v. Det foreligger helt siden 10. juli 1930 i Oslo vedtekter om, at utstillingslokaler skal kunne åpne kl. 12 på søndager. Historisk Museum, andre Universitetssamlinger og Vikingeskibene åpner allerede kl. 11, - uten at det fra myndighetens side skrides inn mot dette. Oslo Kinematografer har uttalt, at de anser seg berettiget til å åpne kl. 12. Filmavisen begynner kl. 121/4. Idrettsstevner av forskjellig art begynner til dels også kl. 12. De åpner ofte sine porter for underholdning av
Side:681
publikum med orkestermusikk og på annen måte atskillig før nevnte klokkeslett. Dette er blitt skikk og bruk.
Til å begynne ned fremkom det heller ikke noen innsigelser mot åpningstiden for jernbaneutstillingen i Calmeyergaten. Men 15. oktober 1951 inneholdt det kristelige dagblad «Vårt Land» en skarp artikkel med titelen «Søndagsfreden brytes rett for Oslo-politiets øyne», hvori påtales at denne og en rekke andre utstillinger åpnet kl. 12 på søndager. Dagen etter kom i samme avis en lignende artikkel. To dager senere sendte Oslo politi tiltalte følgende brev:
«Da den utstilling som De for tiden arrangerer i Calmeyergatens Misjonshus mer har karakter av en forestilling enn en vanlig utstilling, antar politikammeret at den er underkastet helligdagslovgivningens regler. Den kan på søn- og helligdager således ikke åpne før kl. 13. En finner å måtte gjøre ham oppmerksom på at overtredelse herav vil lede til at politikammeret må trekke Dem til ansvar, jfr. straffelovens §348.»
Etter et purringsbrev av 30. oktober 1951 sendte tiltalte 1. november 1951 politiet følgende erklæring:
«Som svar på Deres skrivelse av 30. f. m. tillater jeg meg herved å meddele at ovennevnte utstilling søndag den 28. oktober begynte før kl. 12,30.»
Fra det tidspunkt skulle tiltalte således ikke kunne være ukjent med den oppfatning politiet da var kommet til, men han anså seg tross dette berettiget til å fortsette uforandret så lenge utstillingen varte.
Straffelovens §348 setter en straff av bøter for den som «overtreder de angående helligdagsfreden gjeldende bestemmelser». Disse bestemmelser finnes i forordningen av 12. mars 1735 «Om Sabatens og andre Helligdages tilbørlige Helligholdelse og den hidindtil derved forløbne Misbrugs Afskaffelse». Det synes å fremgå av de siste ord i forordningens titel, at en tidligere tid hadde vært noe mer liberal i sitt syn på søndagens anvendelse, og det er ikke vanskelig å se, at mange av forordningens bestemmelser senere har tapt sin betydning i praksis. Spørsmålet om den nevnte forordning i det hele tatt fremdeles er gjeldende, og i tilfelle i hvilken utstrekning, har vært behandlet i Høyesteretts dom av 22. oktober 1914 ( Rt-1915-81). Mot en stemme antok Høyesterett, at forordningen ennå delvis var gjeldende, nemlig så langt som «det med sikkerhet kan konstateres, at den i sin alminnelighet har vært respektert». Dermed er dens rekkevidde overlatt til skikk og bruk, og på det område er det skjedd en tydelig utvikling også i løpet av de over 35 år som er forløpet siden nevnte dom. Grunnlovens §96 bestemmer, at «ingen kan dømmes uten etter lov», og det synes da noe betenkelig å overlate rekkevidden av et straffebud til, hva som er skikk og bruk, selv om dette har sine praktiske fordeler. Retten finner imidlertid å måtte holde seg til den foreliggende høyesterettsavgjørelse om, at forordningen fremdeles delvis er gjeldende.
Det som ble ansett straffbart i dommen av 1914, var at det i forbindelse med jubileumsutstillingen på Frogner ble drevet en «Fornøyelses park» som holdt åpen pinseaften og første pinsedag med bjergbane, morskapshjul, vannkarusell og annen karusell samt dansegulv, hattkasting og andre tivolinumre. Retten antok at den slags fornøyelser måtte rammes av fonordningens uttrykk «Comedie, Skuespil og deslige Ting».
Side:682
Under den i nærværende sak omhandlede utstilling er det imidlertid ikke tale om sådanne ting. Det foregikk intet, som kan sies å være «deslige» i forhold til komedie og skuespill. I politiets ovenfor gjengitte brev til tiltalte av 18. oktober 1951 uttales det, at «den utstilling som De for tiden arrangerer i Calmeyergatens Misjonshus mer har karakter av en forestilling enn en vanlig utstilling». Noen skarp definisjon av forskjellen på en utstilling og en forestilling er ikke fremkommet i retten. Forordningen bruker ikke ordet forestilling. Om alle sådanne kan kalles «deslige» i forhold til komedie og skuespill kan vel være tvilsomt. Det som er opplyst angående den her omhandlede miniatyrjernbaneutstilling har etter rettens mening bekreftet det, som er uttalt i Norges Statsbaners ovennevnte erklæring av 11. oktober 1951 om, at anlegget var av vitenskapelig art og av stor pedagogisk betydning. Det ble åpnet av Prins Harald i nærvær av Kronprinsen. Hver enkelt forevisning ble ledsaget med sakkyndige utredninger av funksjonærer fra Norges Statsbaner. Arrangementet kunne fullt ut hevde seg i sammenligning med andre belærende og vitenskapelige utstillinger, mot hvis åpningstid myndighetene ikke har gjort noen innsigelse. Når det er blitt skikk og bruk, at disse kan holdes åpne på søndager fra kl. 12, eller endog fra kl. 11, må tiltalte også nyte godt av den alminnelige regel heroin. Han blir derfor å frifinne. - - -