Rt-1952-635

Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 06:50 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1952-06-30
Publisert: Rt-1952-635
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 163B/1951
Parter: Interessentskapet Hafrsfjordsgate 33 (høyesterettsadvokat A V Heiberg) mot Ragna Redse (overrettssakfører A Roland Øgaard).
Forfatter: Bahr, Schei, Dæhli
Lovhenvisninger: Husleieloven (1939) §39, LOV-1950-06-30-18


Dommerne Bahr, Schei og Dæhli.

I 1951 gjorde et gårdselskap i Oslo skriftlig gjeldende noen hus leiekrav overfor en leieboer. I påkrevet het det at beløpet «må være innbetalt innen 14 dager da vi i motsatt fall ser oss nødsaget til å begjære utkastelse». Da kravene ikke ble dekket innen fristens utløp, begjærte gårdselskapet leieboerne utkastet, og namsretten tok begjæringen til følge. - Lagmannsretten henviste til husleielovens §39 således som den lyder etter lov av 30. juni 1950 og uttalte blant annet:

«Lagmannsretten er enig med den kjærende i at påkravet overfor fru Redse ikke fyller lovens krav. Følgen av å ikke oppfylle

Side:636

påkravet er meget alvorlig for en leieboer og det er lovens mening at en huseier, for å kunne gjennomføre utkastelsen skal ha gitt leieboeren klar beskjed om følgen. Retten finner at påkravets ord om at gårdselskapet «ser oss nødsaget til å begjære utkastelse» ikke er formulert så bestemt om følgen av uteblivelse med betaling som loven krever, nemlig at manglende betaling gir utleieren rett til å kreve leieren utkastet, og at påkravet derfor ikke fyller lovens krav og gir adgang til utkastelse.

Lagmannsretten kommer etter dette til at utkastelsen ikke kan fremmes. Gårdselskapet må betale saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten.

Kjennelsen er enstemmig.»

Høyesteretts Kjæremålsutvalg var enig med lagmannsretten og tiltrådte i alt vesentlig dens begrunnelse.