Rt-1937-59
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1937-02-02 |
| Publisert: | Rt-1937-59 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 11/1 s.å. |
| Parter: | Finansdepartementet (regjeringsadvokaten) mot Thorleif Hallén (advokat Per Norgren). |
| Forfatter: | Bonnevie, Evensen, Grette, Broch, Dahl, Hanssen, Paulsen |
| Lovhenvisninger: | Byskatteloven (1911) §46, Gamle aksjeskattelov (1921) §3, Skatteloven (1911) |
Om saksforholdet henvises til Oslo byretts dom som blev avsagt 29. august 1935 med sådan domsslutning: «Den stedfunne ligning og utpantning stadfestes forsåvidt angår skatt av en inntekt av kr. 25.000, men opheves forøvrig. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Byrettens dom er av Finansdepartementet påanket til Høiesterett. Som ankegrunn gjør Finansdepartementet gjeldende, at dommen er uriktig forsåvidt som den har underkjent inntektsbeskatningen for 1931/32 av kr. 68.000 på Thorleif Halléns hånd og har funnet at det er obligasjonsmottagerne - de selgende aksjonærer - som må bli å beskatte for nevnte inntekt.
Side:60
Finansdepartementet har nedlagt sådan påstand: «At den påklagede ligning oprettholdes, og at Thorleif Hallén tilpliktes å betale saksomkostninger for byrett og Høiesterett, herunder salær til regjeringsadvokaten.»
Thorleif Hallén har ikke erklært motanke. Han har påstått byrettens dom stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger for Høiesterett.
De prosessvarslede, major Leo Eckbo og ingeniør Olaf Eckbo har ikke avgitt møte.
Høiesterett kommer til samme resultat som byretten og kan i det vesentlige til tre byrettens begrunnelse. Finansdepartementet finnes efter dette å burde betale sakens omkostninger for Hølesterett til Hallén.
Domsslutning:
Byrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Det kongelige Finans- og Tolldepartement til Thorleif Hallén kr. 600. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.
Ved ligningen av statsskatt for 1931/32 er der i Thorleif Halléns inntekt regnet med et beløp stort kr. 93.000 som utbytte i A/S Thv. Meyers gate 59. - - - Hallén har prosessvarslet selger av aksjene i A/S Thv. Meyers gate 59 Olaf Eckbo og som representant for de øvrige selgere major Leo Eckbo. - - -
Gården Thv. Meyers gate 59, Oslo, eiedes av A/S Thv. Meyers gate 59, aksjene tilhørte major Leo Eckbo og hans søsken. Den 4. oktober 1929 gav advokat O. S. Ble på vegne av Thorleif Hallén bud på eiendommen i en skrivelse til Leo Eckbo sålydende: «Jeg tillater mig herved å bekrefte at jeg på vegne av grosserer Thorleif Hallén idag har avgitt bud på Thv. Meyers gate 59 stort kr. 160.000 + provisjon. Iøvrig på betingelser som vi blir enige om.» Den 5. s. mnd. skrev advokat O. S. Bie: «Ad Thv. Meyers gate 59. I henhold til min skrivelse av 4. ds. tillater jeg mig å meddele at vi idag er blitt enige om følgende nærmere betingelser for kjøpet: Der betales kr. 25.000 kontant. Kjøperen optar størst mulig lån på eiendommen til avbetaling på kjøpesummen. For resten utstedes en obligasjon rentebærende 6 pct. og avdrag 10 pct. halvårlig med rett til å betale det hele når det måtte ønskes. Overdragelse av eiendommen skjer 1. januar 1930. Kjøpet kan skje ved aksjeoverdragelse eller almindelig kjøp.» I skrivelse av 8. oktober 1929 til O. S. Ble undertegnet «A/S Thv. Meyers gate 59. Leo Eckbo» blev budet akseptert. Den 2. januar 1930 blev det avholdt generalforsamling i A/S Thv. Meyers gate 59. Det blev besluttet at selskapets firma skulde tegnes av en direktør, og at det skulde tilligge denne rett til salg og pantsettelse av selskapets eiendommer, og som direktør blev valgt Thorleif Hallén. Hallén betalte samme dag kontant for aksjene i selskapet (12 stykker) kr. 25.000, og det blev utstedt sådan kvittering: «Dags dato mottatt av herr grosserer Thorleif Hallén for regning kjøp av 12 aksjer i A/S Thv. Meyers gate 59 kroner fem og tyve tusen, hvorfor herved kvitteres. Leo Eckbo.»
På eiendommen Thv. Meyers gate 59 hvilte fra tidligere en pantobligasjon på kr. 25.000 som fremdeles blev stående, dessuten en
Side:61
utinglyst obligasjon stor kr. 42.000. I forbindelse med kjøpet blev denne siste ombyttet med en ny obligasjon stor kr. 110.000 til de selgende aksjonærer. Pantegjelden i eiendommen blev altså forhøjet med kr. 110.000 minus kr. 42.000 eller kr. 68.000. Dessuten har Thorleif Hallén opført til debet i aksjeselskapets bøker som pantegjeld det kontant utbetalte kr. 25.000. Selskapets formue er altså gått ned med kr. 93.000. For dette beløp er Thorleif Hallén ilignet inntektsskatt i henhold til lov om skatt til staten av 13. juli 1921 §3.
Thorleif Hallén har fremsatt følgende innsigelser mot ligningen: Hallén har ikke tatt ut de kr. 93.000 av selskapet. Det er de selgende aksjonærer som har tatt pengene ut. De lot pantobligasjonen på kr. 110000 utstede til sig før de leverte aksjene. Kjøpesummen for aksjene var kr. 25000, jfr. kvitteringen av 2. januar 1930. Men også disse kr. 25000 som Hallén betalte kontant og derpå førte op til debet i selskapet, er penger som er utgått av selskapet via Hallén til de gamle aksjonærer. Hvis der skal betales skatt, må det være selgerne som skal betale. - Dernest henvises til at byskattelovens §46 har vedtatt spesielle uttømmende bestemmelser for skatt ved salg av fast eiendom ved overdragelse av aksjer. Loven om statsskatt §3 kan ikke anvendes ved siden av, de to bestemmelser kan ikke virke kumulativt. - - -
Retten skal bemerke: - - - Ved spørsmålet om det er de gamle eller de nye aksjonærer som har tatt pengene ut av selskapet, bemerkes forsåvidt angår obligasjonsbeløpet på kr. 63 000: Efter tilbudene av 4. og 5. oktober 1929 skulde kjøpesummen for gården være kr. 160.000, og kjøperen skulde utstede pantobligasjon for en del av kjøpesummen. Forsåvidt synes det ved en rent foreløbig betraktning som om det er kjøperen som hadde å tilveiebringe kjøpesummen, som har uttatt midlene. Imidlertid blev jo pantobligasjonen utstedt av aksjeselskapet til de gamle aksjonærer, til deres eiendom, og kom dem til gode; utstedelsen skjedde efter avtale med dem, truffet mens disse var innehavere av aksjene. og utstedelsen skjedde i det øieblikk da de skulde gi fra sig sine aksjer til kjøperen, ikke efter. De gamle aksjonærer avtalte med de nye at det blev tatt ut av selskapets formue til deres eiendom den omhandlede pantobligasjon, og den blev utstedt til dem av aksjeselskapet. Det retteste synes da å måtte være ved fortolkning av skatteloven at verdien ansees utbetalt til de aksjonærer som fikk utbyttet av selskapet og ikke til den nye aksjonær. Man kan si at utstedelsen også kom kjøperen til gode som hans kjøp derved blev lettet, men aksjenes verdi blev jo ved utstedelsen av pantobligasjonen tilsvarende forringet, kjøperen fikk ingen inntekt derved, og kjøpesummen for aksjene blev i virkeligheten blott kr. 25.000. Det anføres fra selgernes side at utstedelsen av obligasjonen var i kjøperens og ikke i selgernes interesse, og at det ikke hadde vært noe i veien fra selgernes side for at alt blev betalt kontant. Det kan så være. Men det blev iallfall ordnet således efter avtale med dem at det blev utstedt av selskapet til dem en pantobligasjon, og dette faktiske forhold må legges til grunn.
Forsåvidt angår de kr. 25.000 som Hallén har ført op som pantegjeld for selskapet til dekning av hans kontante utlegg, antas disse med rette beskattet som inntekt på hans hånd. Det er noe som han selv formentlig har stelt med og som er skjedd for å skaffe ham selv dekning for hans kontante utlegg og som ikke de gamle aksjonærer har hatt befatning med.
Side:62
Retten antar at aksjebeskatningslovens §3 for et tilfelle som dette med de kr. 25.000 har sin fulle betydning ved siden av byskattelovens §46,2, og at den ene bestemmelse her ikke utelukker den annen. Byskattelovens §46 gjelder beskatning av selgerens gevinst ved salg til tredjemann av alle aksjer; inntektsansettelsen i nærværende tilfelle efter aksjebeskatningslovens §3 gjelder et helt annet forhold - kjøperens uttagning av verdier for å dekke utlagt kjøpesum. Aksjeselskapets formue er forminsket med de kr. 25.000 som er anført som pantegjeld uten at noen ekvivalent er kommet selskapet til gode, og retten må opfatte det som en endelig transaksjon. Selskapets skattbare formue og inntekt er ved dette tilsvarende forminsket. Ved en likvidasjon av selskapet vil formuen være så meget mindre, og innehaverne av aksjene får da så meget mindre å betale inntektsskatt av. Ved beregningen av inntekten i tilfelle av likvidasjon tas ikke hensyn til hvad en aksjeeier har betalt for aksjene. Forminskelsen av kapitalen med kr. 25.000 er altså en ting av reell betydning. Retten antar at transaksjonen må falle inn under statsskattelovens §3 som like med utbytte, jfr. Dommer m.v. i skattesaker 5. del side 47 og 217.
Det kunde reises spørsmål om opførelsen av pantegjelden til Hallén er lovlig overfor aksjeselskapet og om Hallén kan gjøres ansvarlig herfor, idet selskapets formue da måtte tilsvarende forhøies. Noe sådant er imidlertid ikke påberopt av Hallén, og de nærmere omstendigheter til bedømmelse av dette er heller ikke behandlet, og retten finner derfor ikke å kunne ta det spørsmål op.
Den stedfunne ligning oprettholdes altså forsåvidt angår en inntekt av kr. 25.000, men opheves forøvrig. - - -
Johs. Koefoed.