Rt-1946-956

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1946-09-12
Publisert:	Rt-1946-956
Stikkord:
Sammendrag:	Dissens: 4-1
Saksgang:	L.nr. 8 B/1946
Parter:	A (overrettssakfører Fredrik Moe - til prøve) mot B (høyesterettsadvokat Andreas Støylen).
Forfatter:	Grette, Holmboe, Andenæs, Skau, Dissens: Bonnevie
Lovhenvisninger:	Odelsloven (1821) §16, §9, Odelsloven (1821)

Dommer Grette: Den 21 november 1942 avsa Søre Sunnmøre herredsrett dom i denne sak med slik domsslutning:

«Elias Tjervåg dømmes innen 2 uker fra dommens forkynnelse å skjøte og overdra til Magny Myren gnr. 160 bnr. 8 Ulvestad (Nyland) i Dalsfjord mot å få utbetalt odelsovertakstsummen kr. 6000 med fradrag av påhvilende heftelser.

Eiendommen tiltres 14 april 1943.

Saksomkostninger ilegges ikke.»

Elias Tjervåg påanket dommen til Frostating lagmannsrett, som den 6 juli 1943 avsa dom med domsslutning:

Side:957

«Elias Tjervåg frifinnes.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Lagmannsrettens dom ble avsagt under dissens, idet ett av rettens tre medlemmer stemte for stadfestelse av herredsrettsdommen.

Lagmannsrettens dom er av Magny Myren påanket til Høyesterett. Anken er grunnet på de samme betraktninger som fra hennes side var gjort gjeldende ved de tidligere retter. Hun har nedlagt slik påstand:

«1. Elias Tjervåg dømmes til å tilskjøte Magny Myren eiendommen Ulvestad (Nyland) gnr. 160 bnr. 8 i Dalsfjord herred, til 14 april 1947, mot å få utbetalt overodelstakstsummen kr. 6000 - sekstusen - kroner med fradrag av påhvilende pengeheftelser. 2. Elias Tjervåg dømmes til å betale Magny Myren saksomkostninger for alle retter.» Elias Tjervåg har nedlagt påstand om at han frifinnes og tilkjennes saksomkostninger.

Om sakens gjenstand og sammenheng viser jeg til herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner.

Som nytt for Høyesterett er blant annet fremlagt utskrift av en del skiftesamlinger i Per P. Ulvestad og gjenlevende hustru Rasmine S. Ulvestads bo og i Rasmine J. Ulvestad og gjenlevende mann Paul P. Ulvestads bo. I februar 1946 er det til bruk for Høyesterett holdt en bevisopptagelse ved Søre Sunnmøre herredsrett.

Jeg er kommet til samme resultat som herredsretten. Det avgjørende spørsmål i saken er om den rett som Rasmine S. Ulvestad etter odelslovens §16 hadde overfor sine odelsberettigede barn etter at hennes mann P. P. Ulvestad var død i 1921, var i behold på den tid da odelsgården ble solgt til Elias Tjervåg. Dersom så var tilfellet må det, etter hva jeg må anse som en sikker rettsregel, dermed være gitt at utgangspunktet for preskripsjonsfristen etter odelslovens §9 blir den dag da skjøtet til Tjersvåg ble tinglyst, altså den 1 april 1940.

Jeg er blitt stående ved å anta at den skjøting av eiendommen til Paul Ulvestad som ble foretatt i 1931, ikke under de foreliggende forhold kan ha hatt til følge at Rasmine Ulvestad i årene etter 1931 var uten den beskyttelse som hun etter odelslovens §16 tidligere hadde. Opplysningene i saken gir, så vidt jeg kan se, ganske visst ikke grunnlag for noen annen oppfatning enn den at det var en i og for seg reell transaksjon som foregikk da eiendommen ble skjøtet til Paul Ulvestad. Men forholdet i så henseende kan etter min mening ikke uten videre være avgjørende for det foreliggende spørsmål - dette uten hensyn til om hensikten med skjøtingen utelukkende har vært i samsvar med skikk og bruk å gjøre Paul til hjemmelsinnehaver, eller om partene også har hatt andre formål for øye. Det som trer helt i forgrunnen ved bedømmelsen av den ordning som her ble truffet, er at skjøtingen til Paul Ulvestad ble foretatt ene og alene med det forestående ekteskap for øye - at ekteskapet kom i stand, var åpenbart en likefrem forutsetning for den ovedragelse som fant sted. Nærmere bestemt var skjøtingen bare et enkelt ledd i en

Side:958

ordning som, etter hva det er på det rene i saken, klart gikk ut på at Rasmine Ulvestad fortsatt skulle bli boende på gården, og at hun skulle gifte seg med Paul og eie gården sammen med ham. Når det var dette som var meningen, og når det faktiske forhold er at ordningen også ble gjennomført slik som meningen var, må de transaksjoner som eiendommen var gjenstand for i 1931, etter min oppfatning sees under den synsvinkel at de bare betegner en mellomtilstand under gjennomføringen av den ordning som var tilsiktet, en episode i gårdshistorien, som etter en naturlig tolkning av odelslovens §16 ikke kan tillegges betydning når det gjelder spørsmål om Rasmine Ulvestad også i årene etter 1931 var beskyttet av bestemmelsene i denne paragraf. Dersom forholdet var blitt ordnet slik at Rasmine etter at ekteskapet var inngått og uten at særeie ble opprettet, hadde utstedt skjøte på eiendommen til sin mann - jeg forutsetter da at Rasmine hadde fått utlagt gården til seg på det skifte som hun før ekteskapet måtte holde med sine barn - kunne det, såvidt jeg kan se, ikke ha vært gjensand for tvil at hennes rett etter odelslovens §16 var i behold. Etter min mening er det da rimelig og naturlig å foreslå bestemmelsene i §16 således at den rett som disse bestemmelser tilsikrer en gjenlevende far eller mor, heller ikke er falt bort i det tilfelle vi her har for oss. Det resultat jeg således kommer til, finner jeg også støtte for i den høyesterettsdom som er inntatt i Rt-1940-100.

Ved herredsretten og lagmannsretten ble det av Elias Tjervåg gjort gjeldende at Magny Myren har tapt sin odelsrett også derved at hun samtykket i skjøtingen av gården til Tjervåg. Under prosedyren for Høyesterett har Tjervåg ikke bygget noen innsigelse på dette samtykke, som ble meddelt på et tidspunkt da Magny Myren ennå ikke var myndig, og uten medvirkning av verge eller overformynderi.

Etter det jeg har nevnt stemmer jeg for at herredsrettens dom stadfestes, med den endring at fristen for fravikelsen av gården settes til 14 april 1947.

Jeg finner at det heller ikke for Høyesterett bør tilkjennes saksomkostninger.

Jeg stemmer for denne

Domsslutning:

Herredsrettens dom stadfestes med den endring at fristen for fravikelsen av eiendommen settes til 14 april 1947.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Dommer Holmboe: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Andenæs og Skau: Likeså.

Dommer Bonnevie: Jeg er blitt stående ved å måtte slutte meg til lagmannsrettens resultat og finner det tilstrekkelig å henholde meg til lagmannsrettens flertalls grunngiving.

Med hensyn til saksomkostninger er jeg enig med de tidligere voterende.

Side:959

Av herredsrettens dom (sorenskriver Axel Blom med domsmennene Annanias G. Nedrelid, Ola J. Humberset og Sigurd H. Halkjelsvik):

- - - Peder Martinus Pedersen Ulvestad fikk som nærmeste odelsberettiget skjøte fra sine medarvinger på gnr. 160 bnr. 8 Ulvestad (Nyland) i Dalsfjord for kr. 2 100. Skjøtet ble tinglyst 23 februar 1918.

Han giftet seg samme år med Rasmine S. Ulvestad og fikk med henne 2 døtre, hvorav den eldste Magny var født xx.xx.1919.

Peder Ulvestad døde i 1921 og enken Rasmine ble sittende i uskifte fra 1921 til 1931. I 1931 ble hun forlovet med Paul P. Ulvestad. Han var enkemann med 2 barn og hadde nettopp solgt nabo gården Espenakk. Han flyttet til Ulvestad (Nyland) 14 april 1931 og begynte å drive denne gård sammen med enken Rasmine. Ved skjøte tinglyst 30 mai 1931 overdro hun ham gnr. 160 bnr. 8 Ulvestad (Nyland)) for kr. 2 500. Hun fortsatte å bo på gården hvoretter de giftet seg 19 september 1931. Ved skjøte tinglest 1 april 1940 ovedro Paul P. Ulvestad gården med løsøre til Elias Tjervåg for kr. 7000 hvorav for løsøre kr. 2000.

Peder og Rasmine Ulvestads eldste datter Magny Myren giftet seg 20 april 1940 og uttok odelsforliksklage mot Elias Tjervåg 12 april 1942.

Ved odelstakst avholdt 8 september 1942 ble gården satt i en takst av kr. 9 200 og ved odelsovertakst avholdt 14 oktober 1942 satt i en takst av kr. 6000.

Under odelsløsningssaken har saksøkte Elias Tjervåg gjort gjeldende, at Magny Myren ikke har noen odelsrett eller løsningsrett til gården, idet gården ble solgt ut av slekten ved skjøte tinglest 30 mai 1931 til Paul P. Ulvestad. Spesielt fremheves det at odelslovens §16 ikke kan gjøres gjeldende i dette tilfelle. Enken Rasmine Ulvestad satt nemlig i uskifte etter sin mann Peder Martinus Pedersen Ulvestad. Hun har ikke hatt skjøte og har aldri været eier av gården. Hun var ikke gift med Paul P. Ulvestad da gården ble ovedratt til ham. Gården ble således overdratt til en fremmed og odelspreskipsjonsfristen måtte derfor begynne å løpe fra tinglysningen av hans skjøte 30 mai 1931. Da fristen dengang var 3 år må den forlengst være utløpet og saksøkeren må ha tapt sin odelsrett og løsningsrett til gården.

Saksøkte har subsidiært gjort gjeldende at såvel odelssøkeren som hennes yngre søster gav sitt samtykke til overdragelsen til Elias Tjervåg ved en påtegning på skjøtet til ham tinglyst 1 april 1940. Derved formenes de å ha frafalt sin løsningsrett til gården.

Saksøkeren gjør på sin side gjeldende at Magny Myren ikke har tapt sin odelsrett til gården. Etter odelslovens §16 kunne hun ikke fordrive sin kjødelige mor fra gården sålenge hun forble i ugift stand. At moren overdro gården til sin forlovede Paul Ulvestad kan ikke forandre dette forhold, idet hun overdro gården til ham med henblikk på senere ekteskap. Ekteskapet ble inngått 19 september 1931 og det var fullstendig formuesfellesskap mellom ektefellene. At den nye mann fikk skjøte på sitt navn var bare en formsak. Enken fortsatte sammen med den nye mann bruken av gården på samme måte som før.

Retten skal bemerke:

Det er på det rene at gnr. 160 bnr. 8 Ulvestad (Nyland) i Dalsfjord var odlet av Peder Martinus Ulvestads slekt før han giftet seg med

Side:960

Rasmine S. Ulvestad i 1918. Da Rasmine ble sittende i uskifte som enke etter Peder M. Ulvestad fra 1921 til 1931 kunne hun sitte trygt på gården i henhold til odelslovens §16.

Spørsmålet er om forholdet kan sies å være blitt forandret derved at hun skjøtet gården over til sin forlovede Paul P. Ulvestad. Han tilflyttet Ulvestad (Nyland) 14 april 1931. Etter å ha solgt sin gård Espenakk fikk han skjøte på Ulvestad (Nyland) datert 9 mai tinglest 30 mai 1931 og giftet seg med enken Rasmine Ulvestad 19 september 1931.

Retten må anta at skjøtet til ham må sees som en blott og bar formssak. Det må antas at det alene ble gitt med det forestående ekteskap for øye og fordi det ansåes mest praktisk at mannen fikk den formelle råderett over gården. Ektefellene hadde formuesfellesskap og hustruen fortsatte i bruken av gården på samme måte som før. Hun var i realiteten eier, først som enke i uskiftet bo og senere som sameier i fellesboet med Paul Ulvestad.

Retten finner at det her foreligger nøyaktig samme faktiske forhold som beskrevet i odelslovens §16, nemlig at enken etter den førstavdøde delsberettigede mann gifter seg påny og blir sittende på gården med sin nye mann. I dette tilfelle ville da den odelsberettigede datter Magny først kunne fordrive sin mor og stefar når hun giftet seg, hvilket skjedde 20 april 1940.

Først fra 20 april 1940 begynte for hennes vedkommende en odelspreskripsjonsfrist på 5 år å løpe. Ved sin forliksklage av 12 april 1942 avbrøt hun fristen og må således ansees berettiget til å løse eiendommen ved odelssøksmål.

Med hensyn til saksøktes subsidiære innsigelse at saksøkeren og hennes søster har tapt sin odelsløsningsrett ved å samtykke i skjøtningen til Elias Tjervåg ved sin påtegning på skjøtet til ham tinglyst 1 april 1940 skal retten bemerke at såvel saksøkeren som hennes søster var umyndige dengang de påtegnet skjøttet sitt samtykke. Dette var derfor ikke bindende for dem og således uten rettslig betydning for deres løsningsrett. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagmann Blom, lagdommer Fjærli og sorenskriver Krum):

- - - Saksforholdet fremgår av herredsrettens domsgrunner hvortil henvises, idet tilføyes, at Paul Ulvestad solgte sin eiendom Espenakken etter å være blitt forlovet med Peder Ulvestads enke, Rasmine. Etter salget av Ulvestad til Paul Ulvestad ved skjøte tinglyst 30 mai 1931 fortsatte Rasmine - med sine 2 døtre - å bo på gården. Etter det foreliggende er det på det rene at skjøtningen av Ulvestad fant sted på et tidspunkt, da Paul Ulvestad var forlovet med Rasmine og med ekteskap for øye. Paul Ulvestad satt i uskiftet bo med 2 barn som han hadde i ekteskap med sin første kone som også het Rasmine. Ved skjøtingen gikk Ulvestad inn i dette fellesbo. Og da Paul Ulvestad før ekteskapet med enken, Rasmine, skiftet med sine barn av første ekteskap, fikk han skifteskjøte på Ulvestad gnr. 160 bnr. 8 av 16 januar ting lyst 23 januar 1932 og hans barn av første ekteskap fikk skifteutlegg i Ulvestad for sin tilkommende morsarv.

Side:961

Av nye bevisligheter foreligger 1) utskrift av utskrift av utlodning 3 oktober 1931 i Peder og Rasmine Ulvestads fellesbo. Den faste eiendom, Ulvestad, er ikke blant boets aktiva. 2) Avskrift av foran omhandlede skiftehjemmelsbrev av 16 januar 1932 fra skifteretten i Rasmine J. Espenakk og Paul P. Ulvestads fellesbo til Paul Ulvestad på gnr. 160, bnr. 8, Ulvestad for 2 500 kroner, og med påheftet skifteutlegg til hans 2 barn.

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten og bemerker:

Etter en enstemmig teori og praksis gjelder unntagelsesregelen i odelslovens §16 første ledd bare, a) når odelsjord på skifte av fellesbo etter den først avdøde odelsberettigede ektefelle blir utlagt til og fortsatt besittes av den gjenlevende ektefelle, som enten ikke har odelsrett eller har en fjernere odelsrett enn det odelsberettigede barn og b) når lengstlevende ektefelle i uskifte med det bedre odelsberettigede barn fortsetter besittelsen av odelsjord som var innbrakt i fellesboet av den først avdøde ektefelle (cfr. HRD. Rt-1940-100).

Ingen av disse tilfelle foreligger her. I 10 år, fra Peders død i 1921 til 1931, fortsatte visstnok Rasmine som lengstlevende ektefelle i uskifte med sine odelsberettigede barn besittelsen av gården, men da solgte hun den ved skjøte tinglyst 30 mai 1931 til en fremmed, nemlig sin daværende forlovede, Paul Ulvestad. Derved gikk gården inn i hans og hans tidligere avdøde hustrus uskiftede fellesbo og ble ved dettes slutning utlagt Paul Ulvestad som fikk skifteskjøte tinglyst 23 januar 1932.

Derved har Peder og Rasmine Ulvestads odelsbårne barn fått løsningsrett, og da løsningsrett gir løsningsplikt, må gården etter odelslovens §9 løses innen 3 år etter 31 mai 1931. Ellers tapes odelsretten.

Den omstendighet at Paul og Rasmine Ulvestad blir gift høsten 1931 antas ikke å kunne berøve Rasmines barn av første ekteskap med Peder Ulvestad en løsningsrett som allerede er inntrådt. Visstnok vil de ved løsningen drive sin kjødelige mor fra gården, men det er i tilfelle en følge av hennes ekteskap med Paul Ulvestad, som var blitt eier av den.

I den foran siterte høyesterettsdom Retst. 1940 100 har Høyesterett - om enn under sterk dissens - antatt at odelslovens §16 også kan gis anvendelse i andre tilfelle enn de to foran nevnte, når forholdene har stor likhet med de tilfelle, som odelslovens §16 nærmest har hatt for øye.

Lagmannsretten kan ikke finne at det er tilfellet her og at det er noen rimelig grunn til å gjøre noen ytterligere innskrenkning i de odelsbårnes odelsrett. Også Paul Ulvestad og Rasmine synes å ha gått ut fra at de odelsbårnes rett gikk tapt hvis den ikke ble gjort gjeldende innen 3 år etter skjøtets tinglysning 30 mai 1931. Dette skjøte har nemlig fått en påtegning av 5 september 1931, tinglyst s.d., hvorved Paul Ulvestad påhefter gården forkjøpsrett for Peder og Rasmines 2 odelsbårne døtre i rekkefølge etter odelsloven for en pris av 4000 kroner og kår. Påtegningen skyldes døtrenes verje, Olaf Strand, antagelig for å unngå odelssøksmål. Denne påtegning er avlyst 11 mars 1939 uten at det kan sees om døtrene ved verje har frafalt forkjøpsretten.

Magny Myren - dengang Ulvestad - sees å ha gitt skriftlig samtykke til skjøtningen av gården til Elias Tjervåg et par måneder før hun ble myndig og uten at verjens samtykke foreligger. Etter

Side:962

lagmannsrettens resultat er det ikke nødvendig å inngå på betydningen av dette samtykke.

Mindretallet, sorenskriver Krum var enig med herredsretten, hvis begrunnelse han i det vesentlige tiltrådte.