Rt-1956-1021

Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 07:04 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1956-10-12
Publisert: Rt-1956-1021
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: J.nr. 608/1956, L.nr. 581/1956
Parter: Påtalemyndigheten mot A.
Forfatter: Skau, Thrap, Bahr
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1887) §167, §378, §407


Herredsretten hadde i dommen avvist saken, for så vidt angikk en av tiltalepostene. Politimesteren påanket dommen for avvisningens vedkommende. Utvalget antok at det riktige rettsmiddel mot avgjørelsen var kjæremål, uansett at herredsretten feilaktig hadde gitt avvisningen formen av dom i stedet for kjennelse. Jfr. straffeprosesslovens §167, §378 og §407, Salomonsen (2. utg.) I side 164-65, Rt-1918-568 flg. og Rt-1938-23 flg., Sp. side 25. Høyesterett har ganske visst i en sak som er referert i Rt-1951-685 flg., tatt under behandling anke fra påtalemyndigheten over en herredsrettsavgjørelse om avvisning, og opphevet dommen, for så vidt avvisningen angikk, etter en prøvning av anken i realiteten. Spørsmålet om anken skulle ha vært avvist fordi det var brukt uriktig rettsmiddel, var imidlertid ikke nevnt av noen av de voterende i saken, og utvalget fant ikke å kunne betrakte dommen som noe prejudikat for at avgjørelsen om avvisning kan gjøres til gjenstand for anke.

Utvalget fant etter dette at politimesterens anke i det foreliggende tilfelle burde betraktes som et kjæremål og saken oversendes lagmannsretten til behandling.