Rt-1970-215
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1970-02-28 |
| Publisert: | Rt-1970-215 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 21/1970 |
| Parter: | Statsadvokat Håkon Wiker, aktor mot 1. A, 2. B (forsvarer høyesterettsadvokat Hans A Hegje). |
| Forfatter: | Blom, Anker, Heiberg, Stabel, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §52, §72 |
Dommer Blom: Tana og Varanger herredsrett avsa 3. desember 1969 dom med slik domsslutning:
«A, f. xx.xx.1947, dømmes for overtredelse av straffelovens §195 første ledd 2. straffalternativ og straffelovens §195 første ledd 1. straffalternativ, jfr. straffelovens §72, til fengsel i 1 - ett - år og 1 - en - måned, med fradrag for 11 - elleve dagers varetektsarrest.
Side:216
B, f. xx.xx.1947, dømmes for overtredelse av straffelovens §195 første ledd 2. straffalternativ til fengsel i 1 - ett - år.
C, f. xx.xx.1945, dømmes for overtredelse av straffelovens §195 første ledd 2. straffalternativ til fengsel i 1 - ett - år med fradrag for 4 - fire - dagers varetektsarrest.
I medhold av straffelovens §52 og flg. bestemmer retten at straffens fullbyrdelse for A, B og C skal utstå med 2 års prøvetid uten tilsyn.
I saksomkostninger til det offentlige betaler A, B og C kr. 200,- - tohundrekroner - hver.»
Domfelte A har begjært fornyet behandling ved lagmannsrett, hvor saken ennå ikke er avgjort. Like overfor de domfelte B og C har statsadvokaten i Troms og Finnmark erklært anke. Anken gjelder straffutmålingen, og statsadvokaten gjør gjeldende at hensynet til den alminnelige lovlydighet tilsier at det enten må idømmes ubetinget straff i sin helhet eller iallfall at en del av straffen gjøres ubetinget.
Saksforholdet og de domfeltes personlige forhold fremgår av herredsrettens dom.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
På gjerningstiden var de domfelte henholdsvis 21 og 24 år gamle. De er tidligere helt ustraffet, og det har ikke vært noe ufordelaktig å si om deres atferd, bortsett fra det forhold de nå er dømt for, og som for begges vedkommende gjelder et enkelt samleie med en pike på ca. 13 1/2 år. Jeg legger til grunn at piken, som var fysisk velutviklet for alderen og som fra før ikke var uten seksuell erfaring, innlot seg med dem fullt frivillig.
Når jeg allikevel mener at dommen ikke i sin helhet kan gjøres betinget, er det av følgende grunner:
Så sent som i 1963 ble strafferammene i sedelighetskapitlet revidert. Minstestraffen etter §195 første ledd annet straffalternativ ble redusert til 1 års fengsel, men den omstendighet at en slik minstestraff ble opprettholdt, viser dog at samleie med barn under 14 år fortsatt er et meget alvorlig straffbart forhold. Etter Høyesteretts praksis gis det da også dom på ubetinget fengsel i slike tilfeller, med mindre tiltaltes alder, pikens forhold eller andre særlige omstendigheter taler for et annet resultat. Jeg viser for så vidt til avgjørelser i Rt-1965-939 og 1966 725.
Når jeg På denne bakgrunn skal prøve straffutmålingen i den foreliggende sak, kan det for meg ikke være avgjørende at det dreier seg om frivillige forbindelser. Fornærmede kan ikke ses å ha opptrådt provoserende eller forledende, og den omstendighet at det dreier seg om et fullt frivillig forhold kan ikke lede til at straffen i sin helhet blir gjort betinget.. Riktignok er de to domfelte forholdsvis unge, men det var dog en betydelig aldersforskjell mellom dem og fornærmede, og hensynet til å motvirke seksuell omgang med barn gjør seg gjeldende med betydelig styrke også når det gjelder forholdsvis unge lovovertredere.
Side:217
Jeg er enig med herredsretten i at en straff på ett års fengsel i det foreliggende tilfelle ville virke urimelig hård dersom dommen i sin helhet skulle gjøres ubetinget. Men jeg finner at en del av straffen må sones. På bakgrunn av de formildende omstendigheter i den foreliggende sak antar jeg at det må være tilstrekkelig at 90 dager av fengselsstraffen sones. For domfelte C vedkommende fragår 4 dagers varetektsarrest i den ubetingede del av straffen.
Jeg stemmer for denne
dom:
I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Av den fengselsstraff B er idømt, blir 90 - nitti - dager å fullbyrde, mens fullbyrdelsen av reststraffen, 9 - ni - måneder, utstår i medhold av straffelovens §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år.
2. Av den fengselsstraff C er idømt, blir 90 - nitti - dager med fradrag av 4 - fire - dager for varetektsfengsel å fullbyrde, mens fullbyrdelsen av reststraffen, 9 - ni - måneder, utstår i medhold av straffelovens §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år.
Dommer Anker: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Heiberg, Stabel og justitiarius Ryssdal: Likeså.