Rt-1965-939
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1965-09-25 |
| Publisert: | Rt-1965-939 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 129 B |
| Parter: | Statsadvokat Haakon Faanes, aktor mot 1. A, 2. B, 3. C, 4. D, 5. E, 6. F, 7. G (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Meyer). |
| Forfatter: | Ryssdal, Gaarder, Nygaard, Kristen Andersen, Berger |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §195, §196, Straffeloven (1902), §62 |
Dommer Ryssdal: Tana og Varanger herredsrett avsa 6. mai 1965 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1941, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §195 første ledd jfr. §62 til en straff av fengsel i 1 år og 1 måned med fradrag av 11 dagers utholdt varetektsarrest.
D, født xx.xx.1939, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §195 til en straff av fengsel i 1 år og 1 måned med fradrag av 13 dagers utholdt varetektsarrest.
B, født xx.xx.1943, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §195 og §196, jfr. §62 til en straff av fengsel i 1 år og 1 måned med fradrag av 12 dagers utholdt varetektsarrest.
E, født xx.xx.1941, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §195 og §196, jfr. §62 til en straff av fengsel i 1 år og 1 måned med fradrag av 11 dagers utholdt varetektsarrest.
F, født xx.xx.1938, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §195 og §196, jfr. §62 til en straff av fengsel i 1 år og 6 måneder med fradrag av 12 dagers utholdt varetektsarrest.
G, født xx.xx.1929, dømmes for forbrytelse mot straffelovens §196 til en straff av fengsel i 8 måneder med fradrag av 1 - en - dags utholdt varetektsarrest.
For de domfelte A, D, B, E, F og G utsettes straffens fullbyrdelse med en prøvetid av 3 år uten tilsyn.
- - -
C, f. xx.xx.1947, kjennes skyldig for forbrytelse mot straffelovens §195 første ledd og §196 første ledd. Spørsmålet om idømmelse av straff utsettes med en prøvetid av 2 år uten tilsyn.
- - -
Saksomkostninger idømmes ikke.»
Jeg nevner at aldersattesten for E går ut på at han er født xx.xx.1940.
Det var 13 tiltalte i saken. Av disse ble en frifunnet. De øvrige ble alle dømt for utuktig omgang med D som er født xx.xx.1950. To av dem har begjært fornyet behandling. Dommen mot tre av de domfelte som alle ble idømt 120 dagers betinget fengsel for forbrytelser mot straffelovens §196, er ikke angrepet. Av disse tre var den ene født i 1943 og de to andre i 1945.
Side:940
C har påanket herredsrettens dom. Han gjør gjeldende at vilkårene for å la straffen falle bort etter straffelovens §195, siste ledd og §196 siste ledd er til stede for hans vedkommende, og at han derfor må frifinnes.
Statsadvokaten i Troms og Finnmark har påanket dommen mot A, D, B, E, F og G, idet han gjør gjeldende at de idømte straffer er for lave og særlig at det var uriktig å gi disse domfelte betinget dom. Statsadvokatens anke over straffutmålingen gjelder også en av de øvrige domfelte, men for hans vedkommende er anken stilt i bero, idet denne domfelte har begjært fornyet behandling.
Om saksforholdet og de domfeltes personlige forhold viser jeg til herredsrettens dom.
C's anke bør etter min mening forkastes. Etter straffelovens §195 siste ledd kan straff etter denne bestemmelse falle bort eller settes under det lovbestemte lavmål «dersom de som har hatt den utuktige omgang, er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling». Straffelovens §196 siste ledd har en tilsvarende regel om at straff etter denne bestemmelse kan falle bort. Jeg er enig med herredsretten i at en viss ulikhet i alderen ikke er til hinder for at en tiltalt kan frifinnes etter §195 siste ledd og §196 siste ledd. Men i dette tilfelle har herredsretten funnet at C og fornærmede ikke var jevnbyrdige i fysisk og psykisk utvikling, og etter de opplysninger som foreligger, har Høyesterett etter min mening ikke grunnlag for å fravike denne vurdering. Under disse omstendigheter og i betraktning av at det er en aldersforskjell på nesten 3 år, er jeg enig med herredsretten i at C ikke kan frifinnes.
Når det gjelder påtalemyndighetens anke, er jeg kommet til det resultat at anken delvis bør tas til følge.
Saken er temmelig særegen. Den unge pike det her gjelder har hatt seksuell omgang med svært mange. Herredsretten har ansett det godtgjort at hun til dels har vist stor aktivitet for å innlede forbindelsene, og at hun høyst sannsynlig hadde hatt seksuell forbindelse med andre menn før noen av de domfelte hadde utuktig omgang med henne. På grunn av de særlige forhold som gjør seg gjeldende i denne saken, har herredsretten under tvil funnet å burde gi B og A betinget dom, og retten har under meget stor tvil funnet det forsvarlig å bestemme at fullbyrdelsen av de idømte straffer også skal utsettes for D, E, F og G.
Når det gjelder B og A, finner jeg ikke tilstrekkelig grunn til å fravike herredsrettens vurdering. Dette er de to yngste, og de er tidligere helt ustraffet. Ifølge foretatte personundersøkelser har det før ikke vært noe å utsette på dem. De har begge avgitt uforbeholden tilståelse, og herredsretten har uttalt at de i det hele står i en noe annen stilling enn de fire andre domfelte.
Når det gjelder D, E, F og G, er jeg blitt stående ved at det er nødvendig å ilegge ubetinget fengselsstraff. Jeg legger ikke særlig vekt på at disse domfelte er straffet tidligere. Dette gjelder iallfall for E som før bare er straffet etter den militære straffelovs §34. Men de er nå dømt for alvorlige
Side:941
forbrytelser, og jeg kan ikke finne at det foreligger slike særlige grunner at det er forsvarlig å gjøre straffen betinget. For Fs vedkommende må det i skjerpende retning legges vekt på at han over et lengre tidsrom har hatt flere samleier med fornærmede. Ved utmålingen av straffen for G må det tas i betraktning at han er en mann i moden alder, og selv om han bare er dømt etter straffelovens §196, er hans forhold etter min mening så graverende at det ikke er grunnlag for å gi betinget dom. For Gs vedkommende legger jeg også noen vekt på hans tidligere straffbare forhold.
Jeg finner at straffen for G passende kan settes til 6 måneders ubetinget fengsel. Når det gjelder D, E og F, er domstolene bundet av at straffelovens §195 første ledd foreskriver en minstestraff på 1 års fengsel når den utuktige omgang var samleie. Av denne grunn må straffen minst settes til fengsel i 1 år for D og fengsel i 1 og og 1 måned for E og F. Hvis loven hadde gitt adgang til det, ville det etter min mening ha vært riktig å sette straffen lavere for disse tre. Som jeg før har nevnt, er denne saken temmelig særegen, og jeg ville også ha funnet det naturlig å legge noen vekt på at straffens fullbyrdelse er utsatt for flere av de andre domfelte.
Jeg stemmer for denne
dom:
1. I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
Straffen fastsettes for D til fengsel i 1 - ett år, for F til fengsel i 1 - ett - år og 1 - en - måned og for G til fengsel i 6 - seks - måneder med fradrag av henholdsvis 13 og 12 dager og 1 dag for utholdt varetektsfengsel.
For disse domfelte og for E bortfaller bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av straffen.
2. For øvrig forkastes ankene.
Dommer Gaarder: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommer Nygaard, kst. dommer Kristen Andersen og dommer Berger: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Odd Birketvedt med domsmenn)
- - -
Forsvareren for tiltalte C har gjort gjeldende at straffelovens §195 siste ledd og §196, siste ledd må komme til anvendelse for så vidt angår denne tiltalte idet tiltalte C og D må sies å ha vært omtrent «jevnbyrdige» i alder og utvikling på den tid samleiene som nevnt i tiltalebeslutningen fant sted. Det er i denne forbindelse anført at tiltalte C da han hadde samleie med D var knapt 17 år mens hun var temmelig nøyaktig 3 år yngre og selv om tiltalte var en del år eldre så sto han når det gjaldt utvikling rent fysisk på samme nivå som fornærmede. Forsvareren mener
Side:942
derfor at vilkårene for å frita tiltalte for straff i det foreliggende tilfelle er til stede.
Retten skal anføre: At den har vært noe i tvil om hvorvidt vilkårene for å anvende forannevnte bestemmelser om bortfall av straff etter straffelovens §195 fjerde ledd og §196 tredje ledd, er til stede for så vidt angår tiltalte C. Retten er klar over at ved avgjørelsen av spørsmålet kan man ikke uten videre kreve at begge har den samme alder. Det går frem av lovens ordlyd at en viss ulikhet når det gjelder alderen ikke er til hinder for at bestemmelsen kan komme til anvendelse dersom de til tross for forskjellig alder fysisk og psykisk befinner seg på noenlunde samme utviklingstrinn. Retten viser i denne forbindelse til det som er anført i dom inntatt i Retstidende 1964 122. Alle forhold tatt i betraktning er imidlertid retten blitt stående ved at straffelovens §195 fjerde ledd og §196 tredje ledd ikke kan komme til anvendelse for så vidt angår tiltalte C idet retten legger til grunn at det foruten en ulikhet i alder på ca. 3 år mellom tiltalte og D heller ikke var jevnbyrdighet mellom disse når det gjelder fysisk og psykisk utvikling, dette gjelder i særlig grad det siste, idet C var mer moden. - - -