Rt-1963-781
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1963-06-28 |
| Publisert: | Rt-1963-781 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 148 B/1963 |
| Parter: | 1. Truls Myhre, 2. Erik Myhre (høyesterettsadvokat Trond Buttingsrud) mot Anna Tollefsen (høyesterettsadvokat Jens Chr. Hauge.) |
| Forfatter: | Bahr, Hiorthøy, Endresen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915), Tvistemålsloven (1915) §189 |
Dommerne Bahr, Hiorthøy og Endresen.
Etter begjæring av Truls og Erik Myhre holdt Eiker, Modum og Sigdal herredsrett odelstakst over eiendommen Pletan i Eggedal, eier Anna Tollefsen. Overodelstakst ble holdt etter begjæring av sistnevnte. Denne takst påanket hun til Høyesterett, idet hun blant annet anførte:
«I overskjønnet - som i underskjønnet - legger skjønnsretten feilaktig til grunn at det er enighet mellom partene om at det hviler felles beiterett på seteren Buind, også i de spesielt utskilte skogteiger - skogteiger som for øvrig tilhører hver enkelt setereier. Under overskjønnet ble det presisert fra saksøktes side at underskjønnet hadde begått denne feil, idet saksøkte hevdet at det ingen beiterett var for andre i disse utskilte skogteigene.
Spørsmålet om felles beiterett er avgjørende for mulighetene for salg av hyttetomter av eiendommen - et moment som må påvirke verdsettelsen. Det var derfor påstått alternativt skjønn, hvilket skjønnsretten ikke tok til følge.»
Ankemotpartene for Høyesterett begjære avhørt ved bevisopptak samtlige medlemmer av underskjønnsretten og overskjønnsretten, som skulle forklare seg om «at det ved såvel underskjønn som overskjønn var enighet om at beiteretten for Buindeierne var felles og at det fra den ankende parts side ikke ble begjært alternative takster.»
Herredsretten fant at begjæringen ikke skulle imøtekommes. Denne kjennelse ble påkjæret til Eidsivating lagmannsrett som sendte tvisten om vitneførselens omfang til Høyesterett som rette vedkommende. Den forberedende dommer i ankesaken henskjøt spørsmålet til avgjørelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg som uttalte:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg antar enstemmig at vitneførsel i det foreliggende tilfelle ikke kan nektes av den grunn at det begjæres innhentet forklaring av skjønnsrettsmedlemmer om forhold i forbindelse med skjønnet. Det som vedkommende vitner skal forklare seg om, er ifølge ankemotpartenes anførsler:
1) at det for skjønnsretten var enighet om at beiteretten for Buind-eierne var felles, og
2) at det fra den ankende parts side ikke ble begjært alternativ takst.
Kjæremålsutvalget er enig med ankemotpartene i at forklaringer angående spørsmål 1 ikke kan oppfattes som vitneførsel «til supplerende fortolkning av rettenes avgjørelser eller disses
Side:782
premisser». Det dreier seg alene om å bringe på det rene hva som er foregått under forhandlingene, nemlig om den ankende part for skjønnsretten har erkjent at beiteretten er felles. En vitneavhøring av skjønnsrettsmedlemmer av dette begrensede omfang antas ikke å komme i strid med tidligere rettspraksis på dette område, og kan ikke sees å være forbundet med de betenkeligheter som ellers knytter seg til vitneavhøring av dommere m.v. angående rettslige avgjørelsers innhold og begrunnelse. At det samme må gjelde med hensyn til spørsmålet om hvorvidt alternativ takst har vært begjært (spm. 2), - et spørsmål som har nøye sammenheng med det foregående - synes lite tvilsomt.
Imidlertid antar utvalget at det bare kan bli tale om avhør av medlemmene av overskjønnsretten. Bevisopptaket er begjært til bruk for Høyesterett, og det er bare overskjønnet som er gjenstand for ankebehandling i Høyesterett. Det som er foregått under forhandlingene for underskjønnsretten, har ingen direkte betydning for ankebehandlingen, og begjæringen om avhør av underskjønnsrettens medlemmer antas derfor å burde nektes, jfr. tvistemålslovens §189, nr. 1.»