Rt-1963-786

Sideversjon per 22. okt. 2018 kl. 07:17 av Import (diskusjon | bidrag) (XML-importering)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1963-07-30
Publisert: Rt-1963-786
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 170 B/1963
Parter: Trondheim kommune (høyesterettsadvokat J.M. Mjøsund) mot Constanse Økvik.
Forfatter: Eckhoff, Bendiksby, Leivestad
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §172, §174, §180, §1, §2, Tvistemålsloven (1915)


Dommerne Eckhoff, Bendiksby og Leivestad.

Constanse Økvik krevet erstatning av Trondheim kommune for skader på hennes eiendom voldt ved graving på nabogrunnen. For Trondheim byrett påsto hun erstatning begrenset oppad til kr. 100 000, mens kommunen påsto frifinnelse. Byretten tilkjente henne kr. 50 000 og saksomkostninger med kr. 1 800. For Frostating lagmannsrett påsto kommunen frifinnelse, mens Constanse Økvik påsto byrettens dom stadfestet. Lagmannsretten tilkjente Constanse Økvik erstatning med kr. 25 000 og kr. 4 000 i saksomkostninger for byrett og lagmannsrett. Om omkostningsspørsmålet uttalte lagmannsretten:

«Constanse Økviks erstatningssøksmål har ført frem og i relasjon til tvistemålslovens §172 må hun sies å ha vunnet saken fullstendig. Retten legger i den forbindelse størst vekt på at hun har fått medhold i selve ansvarsspørsmålet. Hennes erstatningskrav på kr. 100 000 må karakteriseres som sterkt overdrevet, men kravets størrelse har på den annen side ikke bidradd til å øke sakens omfang. Det er ikke opplyst at hun er tilbudt noen minnelig ordning av kommunen. Under disse omstendigheter finner retten å burde tilkjenne Constanse Økvik fulle saksomkostninger for byrett og lagmannsrett. Beløpet settes til kr. 4 000.»

Kommunen påkjæret omkostningsavgjørelsen og Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte blant annet:

«Kjæremålsutvalget finner at lagmannsrettens avgjørelse av saksomkostningsspørsmålet er i strid med tvistemålsloven. Overfor byretten hadde Constanse Økvik krevet en erstatning begrenset oppad til kr. 100 000. I realiteten krevet hun dette beløp. Hun bygget på anbud på reparasjon av hennes eiendom for kr. 94 208 og krevet videre dekning for utlegg tilsammen ca. kr. 5 000 samt avsavnsgodtgjørelse for reparasjonstiden, og ba tatt hensyn til utgifter til provisorisk utbedring. Byretten tilkjente henne erstatning for utgifter til provisorisk utbedring og til reparasjon med kr. 50 000.

Overfor lagmannsretten begrenset Constanse Økvik sitt krav til det byretten var kommet til.

Lagmannsretten bygger sin erstatningsberegning som byretten på forutsetning om reparasjon, men setter utgiftene til provisorisk utbedring, utgifter til oppmåling og fotografering i forbindelse med skadene, og til reparasjon ned til kr. 25 000.

Under disse omstendigheter kan det ikke være riktig at Constanse Økvik relasjon til tvistemålslovens §172 første ledd, har

Side:787

vunnet saken fullstendig. Forholdet må bedømmes slik at Constanse Økvik for byretten bare delvis har vunnet sin sak, jfr. tvistemålslovens §174. For lagmannsrett har Trondheim kommunes anke delvis ført frem, jfr. tvistemålslovens §180 annet ledd, jfr. §174 første ledd.

At størrelsen av det krav som Constanse Økvik har reist, ikke har øket sakens omfang, er et forhold som kan tillegges vekt ved avgjørelsen av om og i hvilken utstrekning saksomkostninger skal erstattes, men kan ikke få betydning for hvorvidt saken er fullstendig eller delvis vunnet. Tilsvarende gjelder også den omstendighet at Trondheim kommune ikke har tilbudt noen minnelig ordning.

Kjæremålsutvalget finner at lagmannsrettens dom for så vidt angår saksomkostningene må oppheves, og hjemvises til ny behandling ved lagmannsretten.»