Rt-1967-859
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1967-06-30 |
| Publisert: | Rt-1967-859 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 139/1967 |
| Parter: | Finn Friis (advokat H. G. Haga) mot Drammen kommune (høyesterettsadvokat Karsten Wahl). |
| Forfatter: | Nygaard, Hiorthøy, Ryssdal |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, §174, §181 |
Dommerne Nygaard, Hiorthøy og Ryssdal.
Den 3. juni 1964 ble det holdt utpantning hos disponent Finn Friis for skatter i henhold til ligningen for inntektsåret 1962. Ved klage av 1. september 1964 til Drammen namsrett påsto Friis at utpantningen og den til grunn for denne liggende ligning skulle oppheves. Han anmodet samtidig om at namsrettssaken skulle bli stillet i bero inntil overligningsnemnda hadde avsluttet sin behandling av hans klage over ligningen for 1962.
Ved prosesskrift av 8. oktober 1964 meddelte Friis at han under overligningsnemndas klagebehandling hadde fått medhold på et vesentlig punkt - vedrørende et lån i A/S Kullkompaniet - med den følge at det bare gjensto 3 tvistepunkter. Saken ble deretter overført til behandling i søksmåls former og ved byrettens dom av 17. juni 1966 fikk Friis delvis medhold og ble tilkjent kr. 1500,- i saksomkostninger. Om omkostningsavgjørelsen het det i byrettens dom:
«Da saksøkeren på ett punkt har vunnet frem med sitt krav finner retten overenstemmende med tvml. §174 annet ledd at han må tilkjennes delvis saksomkostninger som settes til kr. 1.500,-. Det er da også tatt hensyn til at saksøkeren har hatt utgifter til saken i forbindelse med klagen til overligningsnemnda vedrørende lånet i A/S Kullkompaniet som førte til nedsettelse av skatteligningen forsåvidt.»
Friis påanket byrettens dom til Eidsivating lagmannsrett, som avsa dom i saken 8. mai 1967. Ved dommen fikk Friis delvis medhold samtidig som han ble tilkjent kr. 2.500,- i saksomkostninger for byretten og lagmannsretten. Om omkostningsavgjørelsen het det følgende i lagmannsrettens dom:
Side:860
«Det antas ved avgjørelsen av spørsmålet om tilkjenning av sakskostnader ikke å kunne tas omsyn til utgifter i forbindelse med klage til overlikningsnemnda angående lånet i A/S Kullkompaniet i det disse utgifter ikke kan ses å ha sammenheng med kravene i nærværende sak. Men lagmannsretten er likevel enig med byretten i at Friis bør tilkjennes delvise sakskostnader for byretten. - - -
Friis påkjærte omkostningsavgjørelsen til Høyesteretts kjæremålsutvalg som uttalte:
«Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at kjæremålet må tas til følge.
Lagmannsretten har - som det fremgår av dommen - ved avgjørelsen av omkostningsspørsmålet funnet at det ikke «kunne tas omsyn» til utgiftene i forbindelse med klagen til overligningsnemnda angående lånet i A/S Kullkompaniet idet disse utgiftene ikke kunne «ses å ha sammenheng med kravene i nærværende sak». Når lagmannsretten her bruker uttrykket «kravene i nærværende sak», må dette etter Utvalgets mening forståes slik at det gjelder de krav som var tatt med i stevningen til namsretten av 22. januar 1965 og som ble avgjort i rettssaken og at det således ikke var adgang til å ta i betraktning utgiftene i forbindelse med klagen til ligningsmyndighetene angående lånet i A/S Kullkompaniet. Dette lånet var tatt med i klagen til namsretten av 1. september 1964, men denne klagesaken ble stillet i bero inntil overligningsnemnda hadde tatt standpunkt til klagen over ligningen. Ved overligningsnemndas avgjørelse fikk Friis medhold når det gjaldt lånet i A/S Kullkompaniet, og dette forholdet ble derfor ikke tatt med i stevningen til namsretten. Etter Utvalgets mening må tvistemålslovens §176 forståes slik at det i et tilfelle som det foreliggende er adgang til å ta hensyn til utgiftene ved arbeidet med den administrative klagebehandling i den utstrekning dette arbeidet må antas å ville ha kommet til nytte i rettssaken. Utvalget bygger her på den forståelse av §176 som ligger til grunn for kjennelsen i Rt-1963-251 flg. Da Utvalget således finner at lagmannsrettens omkostningsavgjørelse på dette punkt er «i strid med loven», jfr. tvistemålslovens §181 annet ledd, må lagmannsrettens dom for så vidt oppheves.
Etter dette resultat må Friis tilkjennes saksomkostninger for Utvalget.»
Side:868