Rt-1963-251
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1963-02-26 |
| Publisert: | Rt-1963-251 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 48 B/1963 |
| Parter: | Staten v/Det kgl. Finans- og tolldepartement (regjeringsadvokat Hans M. Michelsen) mot Hans Johansens Eftf. (overrettssakfører Asbjørn Kaasen). |
| Forfatter: | Thrap, Bahr, Roll Matthiesen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, Tvistemålsloven (1915), Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §62, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) |
Dommerne Thrap, Bahr og Roll Matthiesen.
Skatteinspektøren i Nordland foretok etterberegning av omsetningsavgiften for firma Hans Johansens Eftf., Seløy, for 6 år med ca. kr. 10 000, heri inkludert straffetillegg, og Finansdepartementet lot avholde utpantning. Forretningen ble påklaget til Alstahaug namsrett som stillet den i bero i påvente av utfallet av den administrative klagebehandling. Denne resulterte i at klagenemnda for omsetningsavgiften opphevet skatteinspektørens fastsettelse. Namsretten hevet saken og påla staten å betale saksomkostninger med kr. 3 000, som tilsvarte hva overrettssakfører Asbjørn Kaasen hadde beregnet som salær for sin bistand til firmaet.
Hålogaland lagmannsrett forkastet kjæremålet over omkostningsavgjørelsen. Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte blant annet:
«Kjæremålsutvalget forstår lagmannsrettens kjennelse slik at lagmannsretten prinsipalt har funnet at tvangsfullbyrdelseslovens §62 gir selvstendig hjemmel for tilkjennelse av saksomkostninger til dekning av utgifter ved en administrativ klagebehandling med sikte på å få opphevet tvangsgrunnlaget. Utvalget er ikke enig heri. §62 henviser uttrykkelig til tvistemålslovens kap. 13, og bestemmelsen gir ikke adgang til å tilkjenne andre saksomkostninger enn de som er hjemlet i nevnte kapitel.
Utvalget er derimot enig i lagmannsrettens subsidiære begrunnelse, som er i overensstemmelse med namsrettens standpunkt. Utvalget slutter seg i det vesentlige til det som er anført av lagmannsretten herom. Lagmannsretten har således etter utvalgets mening ikke tolket tvistemålslovens §176 uriktig når den
Side:252
er kommet til, at det ved fastsettelsen av saksomkostningene i namsrettssaken er adgang til å ta i betraktning arbeidet med den administrative klagebehandling i den utstrekning dette arbeid ville ha kommet til nytte i namsrettssaken. Som det vil fremgå av kjennelsen har lagmannsretten i det foreliggende tilfelle ikke funnet det tvilsomt, at «arbeidet i og for seg var like hensiktsmessig som ledd i en saksforberedelse for namsretten som under den administrative behandling». Utvalget henviser også til avgjørelsen i Rt-1961-761.»