Rt-1974-837
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1974-09-06 |
| Publisert: | Rt-1974-837 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 126/1974 |
| Parter: | Statsadvokat Ole Haugstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Hans A. Hegje). |
| Forfatter: | Gundersen, Leivestad, Endresen, Bølviken, Heiberg |
| Lovhenvisninger: | Merverdiavgiftsloven (1969) §72, Investeringsavgiftsloven (1969) §7, Straffeloven (1902) §62, §67, §29, §30, §33, §34, §45, §55, §6 |
Dommer Gundersen: Strømmen forhørsrett avsa 6. juni 1974 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1944, dømmes for overtredelse av lov om merverdiavgift §72 annet ledd, 1. pkt., jfr. §34, jfr. §33, samme lovs §72 første ledd, 1. pkt., jfr. §29, §30 og §33, lov om avgift på investeringer m.v. §7 første ledd, 1. pkt., jfr. §6 og lov om merverdiavgift §72 første ledd, 1. punkt, jfr. §45, jfr. Finansdepartementets vedtak av 9. juni 1969 jfr. forskrifter om regnskapsplikt og bokføring fastsatt 20. aug. 1969 av direktøren for skattevesenet §1 annet ledd, alt sammenholdt med strl. §62, til en straff av fengsel i 45 - førtifem - dager.
Saksomkostninger idømmes ikke.»
Om saksforholdet viser jeg til domsgrunnene.
Domfelte har anket over straffutmålingen. Forsvareren har anført at det avgiftsbeløp som saken gjelder ikke er stort, og at domfelte, som nå er i fast lønnet arbeid, nedbetaler det med regelmessige avdrag. Han hadde ikke utdannelse eller forutsetninger for å greie regnskaps- og forretningsførselen på en slik måte som loven krever, og det skyldes mer ukyndighet enn skjødesløshet at han kom i den situasjon som ledet til at han nå er domfelt. Endelig er det pekt på at domfelte gjennom mange år har hatt sterke nervøse plager, og det er fremlagt en uttalelse datert 25. juni i år fra lege Kari Nissen Fuglseth som konkluderer med at legen nå oppfatter ham som soningsudyktig.
Utenom anken er det for Høyesterett reist spørsmål om ikke påtalefristen var utløpt for visse av de forhold som domfellelsen gjelder da siktelsen ble reist 1. februar 1974. Om dette skal jeg bemerke:
Overtredelse av merverdiavgiftslovens §72 annet ledd straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år eller begge deler, og fristen for foreldelse er 5 år, jfr. straffelovens §67. Når det gjelder siktelsens I, oppstår det da intet foreldelsesspørsmål. Men for overtredelse av merverdiavgiftslovens §72 første ledd og lov om avgift på investeringer §7 er strafferammen bøter eller fengsel inntil l år, og foreldelsesfristen er 2 år. Det spørsmål som har vært reist, gjelder forhold som ligger forut for I. februar 1972, og som omfattes av siktelsens II, III og IV.
Side:838
Jeg kan ikke se at unnlatelsene av å oppfylle de regnskaps-, oppgave- og betalingspåbud som siktelsen omfatter, for noen del var preskribert da siktelsen ble utferdiget. Disse unnlatelser tok sin begynnelse da lovene om merverdi- og investeringsavgift trådte i kraft i 1970, og de fortsatte til domfeltes forretning opphørte ved konkurs 19. februar 1973. Gjennom hele denne tid hadde han mulighet for og plikt til å oppfylle de påbud som de nevnte lover påla ham, og noe utgangspunkt for en foreldelse av straffansvaret kan jeg ikke da finne i dette tidsrom. At den avgiftspliktige er pålagt å inngi sin oppgave terminvis, 6 ganger i året, med en frist på 1 måned og 20 dager etter utløpet av hver termin, kan ikke lede til noe annet resultat. Plikten til å inngi oppgaver opphører ikke ved utløpet av hver enkelt frist, og har den avgiftspliktige, slik som her, helt unnlatt å gi oppgaver, vil skjønnsmessig fastsettelse av avgiften kunne foretas inntil 10 år etter utløpet av vedkommende termin (merverdiavgiftslovens §30, §33 og §55, jfr. investeringsavgiftslovens §6).
Etter min mening ligger vår sak annerledes an enn forholdet er ved unnlatelse av å levere selvangivelse til den årlige formues- og inntektsligning, jfr. Rt-1925-686, mens det ligger nær opp til forholdet i Rt-1955-426.
Det har vært hevdet at påbudet om å føre regnskap, siktelsens IV, kan stå i en annen stilling enn oppgaveplikten og at utgangspunktet for den strafferettslige preskripsjon må legges til hvert regnskapsårs utløp. Jeg kan ikke anta at så er tilfellet. Det gjelder her er spesielt påbud gitt i og med hjemmel i avgiftsloven, og påbudets formål er å etablere det nødvendige og tilstrekkelige grunnlag for at den avgiftspliktige skal kunne oppfylle oppgave- og avgiftsplikten og for myndighetenes kontroll med at han gjør det. Det er her en sammenheng til stede som må antas å lede til at påbudene står i samme stilling når det gjelder utgangspunktet for foreldelsen.
Jeg kommer så tilbake til anken over straffutmålingen. Domfelte har ført mangelfulle regnskaper, og til dels har han helt unnlatt å føre regnskaper, og gjennom 3 år har han verken levert oppgaver eller betalt avgift. Dette er et alvorlig forhold som krever en streng reaksjon. Og selv om jeg legger noen vekt på de formildende omstendigheter som forsvareren har pekt på, kan jeg ikke se at det er grunnlag for å gjøre fengselsstraffen betinget. Etter omstendighetene finner jeg dog å kunne votere for at straffen nedsettes til 30 dager.
Jeg stemmer for denne
dom:
I forhørsrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 30 - tretti - dager.
Dommer Leivestad: Som førstvoterende mener jeg at spørsmålet om foreldelse ikke kan være aktuelt når det gjelder siktelsens
Side:839
post I. Når det gjelder postene II og III, mener jeg som han at foreldelse ikke er inntrådt, men bygger dette på at det foreligger et sammenhengende fortsatt forhold fra domfeltes side.
Når det gjelder siktelsens post IV, antar jeg derimot at foreldelse av påtalen er inntrådt, og at siktede må frifinnes. Siktelsen her gjelder ikke å ha ført regnskaper for store deler av årene 1970 og 1971. Det som skulle vært ført, var kassadagbok, hovedbok med status og kontobok eller kontokort for mellomværende med fordringshavere eller skyldnere. Siktelsen gjelder utelukkende det angitte tidsrom. Intet er anført om hvorvidt siktede hadde plikt til å søke å bringe regnskapene i stand senere, og om hvorvidt det overhodet var mulig. Jeg bemerker også at det ikke er en ubetinget nødvendig sammenheng mellom regnskapsførsel og inngivelse av oppgaver over merverdiavgift. Det er i og for seg tenkelig at oppgaver blir gitt, uten at regnskapsførselen tilfredsstiller de lovbestemte krav. Under disse omstendigheter antar jeg at foreldelsen må begynne å løpe fra utløpet av den tid siktelsen omfatter, og således var inntrådt da siktelsen ble utferdiget. En annen ting er at man ved den samlede bedømmelse av siktedes forhold vil kunne ta i betraktning manglen av regnskaper.
Som førstvoterende finner jeg at straffen bør settes til fengsel i 30 dager.
Dommer Endresen: Som annenvoterende, dommer Leivestad.
Dommer Bølviken: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Gundersen.
Dommer Heiberg: Likeså.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.
Av forhørsrettens dom (dommerfullmektig Håvard Endre Holm):
Siktede A, født xx.xx.1944, - - -, arbeider som sjåfør, inntekt pr. år ca. kr. 38.000,-, er uformuende, ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han er tidligere ikke straffet, men botlagt en gang for en trafikkforseelse.
A er ved Romerike politikammers påtegning av 1.2.74 siktet for overtredelse av
I. Lov av 19. juni 1969 om merverdiavgift §72 annet ledd, 1. pkt. jfr. §34,jfr.§33.
for ved utløpet av oppgavefristen, 1 mnd. og 20 dager etter utløpet av hver termin eller fra tidspunktet for virksomhetens opphør, forsettelig å ha unnlatt å betale til Statskassen merverdiavgift som pliktes av mottatt vederlag, eller å ha medvirket hertil,
ved som avgiftspliktig næringsdrivende på området lastebiltransport i Lørenskog, å ha unnlatt å betale til Statskassen forfallen merverdiavgift for 1970 med tilsammen kr. 8.803,-, for 1971 med kr. 11.586,-, samt for 1972 med tilsammen kr. 4.922,- ialt kr. 25.311,- eller å ha medvirket hertil.
II. Samme lov §72 første ledd, 1. pkt. jfr. §29, §30 og §33,
Side:840
for som avgiftspliktig forsettelig å ha unnlatt å sende avgiftsmyndighetene oppgaver på skjema fastsatt av Finansdepartementet, over beløp som bl.a. viser samlet omsetning og uttak, utgående og fradragsberettiget inngående avgift, innen 1 mnd. og 20 dager etter utløpet av hver termin,
ved som avgiftspliktig næringsdrivende på området lastebiltransport i Lørenskog, å ha unniatt å sende inn til avgiftsmyndighetene merverdiavgiftsoppgaver for 1970,1971 og 1972, eller å ha medvirket hertil.
III. Lov om avgift på investering m.v. §7 første ledd, jfr. §6.
hvoretter oppgaver over og innbetaling av investeringsavgift skjer som for merverdiavgift,
ved som avgiftspliktig næringsdrivende på området lastebiltransport i Lørenskog å ha unnlatt å sende inn investeringsavgiftsoppgaver på skjema fastsatt av departementet for 1970, 1971 og 1972 samt unnlatt å betale til Statskassen forfallen investeringsavgift med tilsammen kr. 107,- for 1970, med tilsammen kr. 295,- for 1971 og for 1972 med tilsammen kr. 400,- ialt kr. 810,-, eller å ha medvirket hertil.
IV. Merverdiavgiftslovens §72 første ledd, 1. pkt. jfr. §45, jfr. Finansdepartementets vedtak av 9. juli 1969, jfr. forskrifter om regnskapspliktig investering, fastsatt 20. august 1969 av direktøren for Skattevesenet §1 annet ledd, bestemmelsen om at næringsdrivende som ikke er pålagt en videregående regnskapsplikt etter annen lov eller forskrift, i det minste skal føre:
a) kassadagbok
b) hovedbok med status (eventuelt hovedbok eller statusbok)
c) kontobok eller kontokort for det økonomiske mellomværende med fordringshavere eller skyldnere,
ved som avgiftspliktig næringsdrivende på området lastebiltransport i Lørenskog, ikke å ha ført regnskaper for store deler av årene 1970 og 1971. - - -
Når det gjelder straffutmålingen har rettspraksis fastsatt at det vanligvis skal reageres med ubetinget fengsel for overtredelse av merverdiavgiftslovens regler om å innsende avgiftsoppgaver og innbetale avgifter. - Retten finner intet å legge til grunn i straffskjerpende retning, og i formildende retning tas hensyn til at siktede ikke er straffet tidligere. - - -
Side:841