Rt-1977-1296
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1977-12-16 |
| Publisert: | Rt-1977-1296 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 174B/1977 |
| Parter: | Kst. statsadvokat Anstein Gjengedal, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Michelsen, Løchen, Sinding-Larsen, Elstad, Mellbye |
| Lovhenvisninger: | Militære Straffelov (1902) §35, Straffeloven (1902) §52, §34 |
Dommer Michelsen: Skien og Porsgrunn byrett avsa den 17. august 1977 dom med slik domsslutning:
«1. A. født xx.xx.1948, Petersborg, Skien, dømmes for overtredelse av militære §stranelovs §35 første ledd, 1. straffalternativ, jfr. §34, første og annet ledd, til fengsel i 90 - nitti - dager.
Soning av straffen utstår med prøvetid 2 - to - år, jfr. strl. §52 nr. 1 og 3. Tilsyn i prøvetiden ansees ikke nødvendig.
2. Saksomkostninger ilegges ikke.»
Dommen er avsagt under dissens. Rettens formann stemte for at fengselsstraffen skulle gjøres ubetinget.
Side:1297
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til byrettens domsgrunner.
Over denne dom har statsadvokaten i Vestfold og Telemark erklært anke for å oppnå at fengselsstraffen gjøres ubetinget.
Domfeltes forsvarer har påstått påtalemyndighetens anke forkastet.
Det er etter forsvarerens mening i overensstemmelse med en oppfatning som er blitt mer og mer alminnelig, når flertallet i byretten finner at det strider mot deres rettsoverbevisning å anvende ubetinget fengselsstraff overfor en mann i domfeltes situasjon. I alle fall i særegne tilfeller må det i saker av denne art være adgang til å anvende en betinget reaksjon, og når det utslagsgivende for domfelte har vært at det strider mot hans kristne tro å utføre militærtjeneste, står man overfor et slikt særtilfelle.
Etter forsvarerens oppfatning bør det ved vurderingen av om fullbyrdelsen av straffen skal utsettes, også legges vekt på at det har foregått en utvikling i synet på militærnektersaker siden domfeltes sak ble pådømt i Høyesterett. Man har i større grad enn før villet akseptere at det gjøres reservasjoner overfor det absolutte passifistiske standpunkt. Forsvareren er av den mening at en slik endret innstilling er kommet til uttrykk i avgjørelsen i «Finstad-saken», som er inntatti Rt-1976-på side 1157.
Det hevdes også fra forsvarets side at det innebærer en krenkelse av en menneskerett når man anvender ubetinget fengselsstraff overfor dem som kan kalles «samvittighetsfanger». Det vil ikke - anføres det videre - få alvorlige konsekvenser for den alminnelige lovlydighet på dette området om man i et særtilfelle som det foreliggende gjør straffen betinget.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Utgangspunktet for drøftelsen av straffutmålingsspørsmålet i denne sak er at det ved dom av Høyesterett er slått fast at domfeltes pasifisme ikke er absolutt, men situasjonsbetinget, og at hans standpunkt således ikke fyller de krav til fritaking for militærtjeneste som følger av § li militærnekterloven. Jeg viser til Høyesteretts dom som er inntatt i Rt-1974-1068. I denne forbindelse fremhever jeg at domfelte ikke gjør gjeldende at hans standpunkt i dag skulle være et annet og mer absolutt enn da den sivile saken ble pådømt.
På foranledning av forsvarerens prosedyre føyer jeg til at jeg ikke kan se at det skulle være noen motstrid mellom dommen i domfeltes sak og avgjørelsen i «Finstad-saken». Man har ut fra det samme grunnsyn i begge saker gjort militærnekterens standpunkt til gjenstand for en helhetsvurdering som i de to tilfellene har falt forskjellig ut.
Etter Høyesteretts praksis anvender man regelmessig ubetinget fengselsstraff overfor dem som etter at en militærnektersak er gått dem imot, fremdeles hevder ikke å ville utføre militærtjeneste. I slike tilfeller må det legges stor vekt på de almenpreventive grunner. Jeg viser til kjennelse i Rt-1974-55 og til de avgjørelser av Høyesterett som der er nevnt.
Etter denne praksis er det intet særegent moment at det ligger en
Side:1298
alvorlig overbevisning til grunn for vedkommendes fortsatte vegring. Det er vanlig at dette er tilfellet, og Høyesterett har i sin praksis basert seg på at det også da skal anvendes ubetinget fengselssstraff.
Etter min oppfatning kan man heller ikke på grunnlag av at domfelte bygger sitt standpunkt på sin kristne overbevisning, utsette fullbyrdelsen av straffen. Militærnekterloven sondrer ikke mellom dem som bygger sin oppfatning på religiøst eller annet grunnlag. Jeg kan heller ikke se at denne domfelte skulle stå i en annen stilling enn andre som møter frem til militærøvelser etter forgjeves å ha gjort gjeldende at det strider mot deres religiøse overbevisning å gjøre militærtjeneste.
Det innebærer etter min mening ikke en krenkelse av noen menneskerett å nytte en ubetinget reaksjon i et tilfelle som det foreliggende. Plikten til å utføre militærtjeneste er og må være generell og påhviler alle som ikke fyller lovens krav til fritakelse. I vårt land har lovgiveren gitt den som mener at han ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning, anledning til å få sitt standpunkt prøvet av sivile domstoler i en sak som det offentlige må anlegge mot ham dersom man mener lovens krav til fritaking ikke er oppfylt. Overfor dem som tross en tapt sak fremdeles nekter å gjøre militærtjeneste, må samfunnet kunne reagere og ut fra almenpreventive grunner anvende en ubetinget fengselsstraff.
Jeg stemmer for denne
dom:
I byrettens dom giøres den endring at bestemmelsen om å utsette fullbyrdehsen av straffen går ut.
Dommer Løchen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Sinding-Larsen, Elstad og Mellbye: Likeså.
Av byrettens dom (dommer Astrid Vale med domsmenn):
Retten kan ikke se at det livsyn tiltalte i dag har gitt uttrykk for å inneha på noe punkt avviker fra hva han tidligere har framholdt som grunnlag for sin vegring mot å avtjene militærtjeneste. Han har i retten bekreftet at han står fast på sitt standpunkt, og at han ved eventuell ny innkalling til militærtjeneste heller ikke da finner å kunne møte.
Da det etter dette er på det rene at tiltalte har mottatt lovlig innkalling, uten gyldig forfall har unnlatt å møte og også i retten har gitt uttrykk for at det er hans hensikt aldeles å unndra seg militær tjenesteplikt må tiltalte bli å felle for overtredelse av den militære straffelov §35 første ledd, 1. straffalternativ, jfr. §34, første og annet ledd, idet tiltalte ikke fyller vilkårene for fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner etter §1 i lov av 19/3-75.
Straffen settes, i samsvar med aktors påstand, til fengsel i 90 - nitti - dager, jfr. mil. strl. §35 første ledd.
Dommen er så langt enstemmig.
Retten har under straffeutmålingen delt seg i et flertall, domsmennene, og et mindretall. rettens formann.
Side:1299
Rettens flertall, domsmennene. finner at soning av straffen bor utstå. med prøvetid 2 år i medhold av strl. §52 nr. 1 flg., idet hverken hensynet til den alminnelige lovlydighet eller hensynet til å avholde domfelte fra nye straffbare handlinger i dette høvet gjør det påkrevet å fullbyrde straffen.
Flertallet legger under sin vurdering avgjørende vekt på de helt spesielle omstendigheter som er til stede i den aktuelle sak. Tiltalte framtrer i alle deler som en lovlydig mann, ansvarsbevisst med en alvorlig og dyp overbevisning, grunnet i religiøs og etisk sett høyverdige om enn noe livsfjerne prinsipper. Disse prinsipper finner tiltalte ikke å kunne gjøre vold mot. Tiltalte har overfor samtlige rettsinstanser i saken klart og ærlig søkt å gi uttrykk for sine synspunkter, som igjen har medført at han er funnet ikke å tilfredsstille vilkårene for fritak for militærtjeneste av overbevisningsgrunner ifølge loven.
Flertallet er klar over de sterke almenpreventive grunner som taler for en ubetinget reaksjon overfor lovbrott av denne art. Flertallet finner imidlertid at tiltalte, med sin dype idealistiske holdning, og sin synbare vilje til overfor myndigheter og domstoler å gi et så vidt mulig klart og riktig uttrykk for sitt syn, også om denne ærlighet skader hans egen sak, representerer et så spesielt mindretall av militærnektere at faren for misbruk er meget liten. Flertallet har under dette også lagt vekt på at det i dag synes relativt lett å slippe unna militærtjeneste for den som av en eller annen grunn ikke ønsker å avtjene denne. Det er lite sannsynlig under disse omstendigheter at den eller de som ønsker å misbruke systemet vil velge å gå den lange og omstendelige veg tiltalte har gått. Det strider mot flertallets rettsbevisthet å dømme en forøvrig lovlydig mann til ubetinget fengsel i 90-nitti-dager, utelukkende som følge av at han i denne sak etter grundige overveielser finner å måtte følge sin samvittighet.
Mindretallet, rettens formann, kan stort sett slutte seg til flertallet når det gjelder de omstendigheter i saka som taler til tiltaltes fordel. Det synes å være hevet over tvil at tiltalte grunner sitt standpunkt i den aktuelle sak på kristne og etisk sett §uklanderlige synspunkter. Mindretallet finner allikevel, sett på bakgrunn av den rettspraksis som foreligger og de almenpreventive grunner som taler for dette, og måtte stemme for ubetinget fengsel. - - -