Rt-1984-581
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1984-05-04 |
| Publisert: | Rt-1984-581 (143-84) |
| Stikkord: | Politivold, Straffutmåling |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 4. mai 1984 i l.nr. 67/1984 |
| Parter: | Førstestatsadvokat Anstein Gjengedal, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae). |
| Forfatter: | Bugge, Schweigaard Selmer, Sinding-Larsen, Philipson, Tønseth |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §228, §325, §52 |
Dommer Bugge: Romsdal herredsrett avsa 17. januar 1984 dom med denne domsslutning:
«1. A, født xx.xx.1946, er skyldig i overtredelse av straffeloven §228 første ledd og straffeloven §325 nr. 3. I medhold av straffeloven §52 nr. 1 utsettes idømmelse av straff med en prøvetid på 2 - to - år.
2. Saksomkostninger idømmes ikke.»
Når det gjelder saksforholdet og domfeltes personlige forhold, viser jeg til domsgrunnene.
Statsadvokaten i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane har anket over herredsrettens bestemmelse om å utsette idømmelsen av straff. Etter påtalemyndighetens oppfatning er det av almenpreventive grunner nødvendig at det overfor den domfelte politimann fastsettes en ubetinget straffereaksjon i form av en bot, slik forelegget mot ham gikk ut på. Det er vist til Høyesteretts dom i Rt-1983-375.
Jeg finner at anken må tas til følge. Som det er fremhevet i avgjørelsen fra 1983, må det stilles særlige krav til en polititjenestemanns evne til å vise selvbeherskelse når han blir utsatt for en provokasjon i forbindelse med tjenesteutøvelsen. Situasjonen i dette tilfelle var at arrestanten - fornærmede - allerede var innsatt i drukkenskapsarresten da han spyttet på domfelte gjennom celleluken. Domfelte, som ved anledningen var vaktsjef ved politikammeret, reagerer med å gå inn i cellen og tildele fornærmede fire-fem slag, delvis ørefiker og delvis med knyttet neve. Slik forholdet er beskrevet av herredsretten, fremtrer det etter min mening som en helt unødig voldsbruk fra domfeltes side. Jeg er enig med påtalemyndigheten i at almene hensyn tilsier en ubetinget straffereaksjon.
Etter omstendighetene antar jeg at straffen i samsvar med forelegget kan settes til en bot på 1000 kroner, subsidiært fengsel i 10 dager.
Jeg stemmer for denne dom:
A, født xx.xx.1946, dømmes for overtredelse av straffeloven §228 første ledd og §325 nr. 3 til en bot på 1000 - ett tusen - kroner, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager.
Dommer Schweigaard Selmer: Jeg er enig med førstvoterende.
Sinding Larsen, Philipson og Tønseth: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Jens Christophersen med domsmenn):
Tiltalte A er født xx.xx.1946. Han er politibetjent, bor i X, er gift og forsørger hustru og 3 barn, opplyser at han ikke har noen formue og at årsinntekten er ca kr. 150000,-. Han er tidligere ikke straffedømt eller bøtelagt.
Etter ordre fra statsadvokaten i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane har politimesteren i Romsdal den 7. november 1983 forelagt tiltalte en bot på kr. 1000,- for overtredelse av
I. Straffeloven §228 første ledd, for å ha øvet vold mot en annens person eller på annen måte fornærmet ham på legeme,
ved at han mandag 6. desember 1982 om kvelden i X, inne i arrestlokalet på - - - politikammer hvor han var vaktsjef, - etter å ha blitt spyttet i ansiktet av en arrestant, B, - åpnet døren til cellen og gikk inn til arrestanten og tildelte ham fire-fem slag mot kroppen, delvis ørefiker og delvis med knyttet neve,
II. Straffeloven §325, pkt. 3, for som bestillingsmann under utførelse av offentlig tjeneste å ha gjort seg skyldig i utilbørlig opptreden mot noen,
ved at han til tid og på sted som nevnt foran under post I som vaktsjef og politibetjent ved - - - politikammer forholdt seg som der nærmere beskrevet, - - -
Retten bemerker:
Mandag 6. desember 1982 ca kl. 18.00 ble fornærmede B og hans kamerat C innsatt i drukkenskapsarresten ved - - - politikammer i X. De var innbrakt etter at de i beruset tilstand hadde laget bråk og fremsatt trusler ved legesenteret i - - -vågen.
Kl. 22.45 samme kveld tiltrådte tiltalte som vaktsjef ved politikammeret. Han ble da orientert om at de to innsatte stadig hadde laget bråk i sine celler, med høy roping og skjellsord og med sparking i dørene.
Omtrent en time senere snakket tiltalte med B gjennom luken i celledøren. Ifølge tiltalte ba B om å få ta en røyk, men tiltalte nektet ham dette så lenge han oppførte seg som han gjorde med skriking og sparking. (Som vitne har B ment å huske at han ba om et glass vann, men denne uoverensstemmelse i forklaringen har ikke betydning for rettens vurdering.) Derpå spyttet B ut gjennom luken slik at han traff tiltalte i kinnet.
Tiltalte ble umiddelbart forbannet. Han åpnet spontant celledøren med slåen, gikk inn og tildelte B «fire-fem slag mot kroppen, delvis ørefiker og delvis med knyttet neve», slik som beskrevet i forelegget.
Fornærmede sa straks at han ville anmelde forholdet.
Tiltalte skrev umiddelbart en rapport der han innrømmet å ha slått som beskrevet ovenfor. Forholdet ble av politimesteren avgjort ved en muntlig irettesettelse og for øvrig ble sak mot tiltalte henlagt «etter bevisets stilling». Statsadvokaten omgjorde imidlertid henleggelsen og ga ordre om utferdigelse av forelegg.
Fornærmede ble politiavhørt neste formiddag. Han uttalte da at han ikke ville anmelde tiltalte, fordi han selv var noe skyld i det som hendte. Som vitne i dag har han bekreftet dette.
Retten bemerker at det ikke er noen meningsforskjell mellom partene om hendelsesforløpet. Provosert av fornærmedes spytting har tiltalte gått inn i cellen og slått ham 4-5 ganger.
Retten finner at tiltalte har gått for langt i sin reaksjon. Det er å vente i drukkenskapsarresten at de innsatte lager bråk og opptrer fornærmende og truende. Som en øvet politimann med ca 15 års tjeneste burde tiltalte være vel kjent med dette, og han burde ha vist større selvbeherskelse. Retten finner derfor at hans handling ikke kan være straffri etter straffeloven §228 tredje ledd, selv om det legges til grunn at slagene ikke var særlig harde. - - -