Rt-1982-578

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1982-03-25
Publisert:	Rt-1982-578 (99-82)
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 68B/1982
Parter:	Statsadvokat Hans Holen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ole Jakob Bae).
Forfatter:	Skåre, Michelsen, Holmøy, Aasland, Blom
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §193

Dommer Skåre: Bergen byrett avsa 18. juni 1981 dom med slik domsslutning:

«A, født xx.xx.1934, dømmes etter strl. §193 første ledd, 1. straffalt., til en straff av fengsel i 90 - nitti - dager. Ved soningen fragår for utholdt varetektsarrest 51 - femtien - dager.»

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til byrettens dom.

Statsadvokaten i Bergen og Hordaland har anket over straffutmålingen som han mener er for mild.

Jeg er kommet til at anken må forkastes.

Statsadvokaten har i anken anført som et straffskjerpende moment at «domfelte benyttet den kontakt han hadde oppnådd med fornærmede ved sin virksomhet som yrkessjåfør til å skaffe seg anledning til å ha utuktig omgang» med fornærmede. Etter min mening er ikke dette noen riktig karakteristikk av det som gikk forut for handlingen. Det fremgår av byrettens dom at domfelte i to år har kjørt fornærmede til og fra den skole hun gikk på, men det er dessuten opplyst at han en gang tidligere hadde vært på besøk hos henne der hun bodde, og at han hadde gjort henne tjenester. Det fremgår dessuten av saksdokumentene at hun den dag handlingen fant sted - hadde ringt ham og avbestilt kjøring neste dag. Det fremgikk av telefonsamtalen at hun hadde personlige problemer. Han oppsøkte henne senere samme kveld, og det ble samtalt om hennes problemer før handlingen fant sted.

Om selve den straffbare handling viser jeg til byrettens domsgrunner. Handlingen representerte en alvorlig integritetskrenkelse, men domfelte opptrådte ikke voldsomt, og han trakk seg tilbake da han merket hennes uvilje.

På bakgrunn av den rettspraksis som foreligger fra de senere år, finner jeg etter dette ikke grunn til å fravike byrettens straffutmåling. De dommer som særlig er blitt nevnt som sammenligningsgrunnlag - Rt-1961-547 og Rt-1972-50 hvor straffen ble henholdsvis 8 og 6 måneders fengsel - gjelder etter mitt skjønn vesentlig grovere forhold enn det foreliggende.

Det er opplyst at domfelte har sittet i varetekt også etter dommen og at den samlede varetektstid er 90 dager.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Anken forkastes.

I straffen fragår i alt 90 - nitti - dager for varetektsfengsel.

Dommer Michelsen: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Holmøy, Aasland og Blom: Likeså.

Side:580

Av byrettens kjennelse (dommer Kåre Lassen med domsmenn):

A er født - - - 12.12.1934, - - -, han er drosjesjåfør er gift og forsørger 4 barn, hvorav 2 umyndige, er uformuende, tjente i 1980 ca. kr. 210.000,-. A er ikke noen gang straffedømt. Han er bøtelagt to ganger for en mindre trafikkforseelse.

Ved tiltalebeslutning av 20.5.1981 er han anklaget etter strl. §193 første ledd, 1. straffalt. for å ha hatt utuktig omgang med B, født xx.xx.1959, og som var ute av stand til å motsette seg handlingen ifølge tiltalen. - - -

Retten finner det bevist at tiltalte den 28.4.1981 ca. kl. 21.15 under et besøk hos B gikk opp i hennes seng, hvor hun lå i sitt nattøy, og at han la seg over henne, ansikt mot ansikt, og at han herunder presset sitt kjønnslem mot hennes bare legeme, og slik at lemmet var innenfor det ytterste av hennes kjønnsdeler, men ikke inne i skjeden. Den 21 år gamle kvinnen var ennå jomfru. Heller ikke var det på grunn av tiltaltes handling noe slags rift eller merke verken på indre eller ytre kjønnsdeler etterpå. Tiltalte lå på den nevnte måten i bare et minutt eller to og reiste seg opp igjen og forlot sengen da, og fordi han så på øynene hennes at hun var uvillig til å gå med på noe slikt.

Retten finner at tiltalte ved denne handlemåte rammes av lovens bestemmelse, strl. §193 første ledd, 1. straffalt. Man finner nemlig at det som han gjorde med henne, og som foran er beskrevet, går inn under bestemmelsens uttrykk «utuktig omgang», selv om det hele foregikk så kortvarig som nevnt og opphørte ved at tiltalte frivillig trakk seg tilbake. Ganske visst kan det ikke finnes å være ført bevis for at tiltalte foretok såkalte «samleieliknende bevegelser» hvis man hermed mener en handling som omfatter bevegelser frem og tilbake. Retten finner at det allikevel ikke bare foreligger «utuktig handling» i straffelovens forstand, men utuktig omgang, når han altså presset seg inn mot henne som foran beskrevet. Han hadde kneppet opp buksesmekken, men ikke trukket buksene sine ned. Hans lem var altså blottet.

Det neste spørsmål retten må ta standpunkt til, er om det forelå samtykke eller ikke, fra piken, altså samtykke til det lille og kortvarige som fant sted. Rettens medlemmer finner at det ikke er blitt avgitt noe samtykke fra fornærmete, som det hele kom uventet på og som ble lett sjokkert og forferdet over handlingen. Tiltalte hadde i sin egenskap av sjåfør, kjørt fornærmete frem og tilbake til skole hun gikk på, dette i løpet av de siste 2 års tid, og etter å være blitt kjent med henne på denne måte, hadde han også en gang vært på visitt hos henne i hennes bolig. Han hadde også et par ganger gjort noen småtjenester for henne, således en gang kjøpt et stereo-anlegg for henne.

Fornærmete lider fra fødselen, av cerebral parese, og slik at hun ikke kan gå eller bevege bena særlig mye i det hele tatt. Blant annet kan hun ikke sette seg opp i sittende stilling fra liggende posisjon. Hun bruker rullestol og kan ikke komme noe sted hen uten den. Også i armene har hun til en viss grad lammelse, særlig i høyre arm, mens hun kan bevege særlig underarmen temmelig fritt når det gjelder venstre overekstremitet. Som følge av uførheten i bena kan hun ikke bevege disse fritt selv når hun f.eks. ligger på ryggen, slik hun ved anledningen gjorde. Hun lå ved anledningen med bena i kryss, nærmere bestemt slik at høyre fot lå over venstre ankel, og hun har meget vanskelig for å flytte bena fra hverandre, også når det spørres om å endre den nevnte hvilestilling, i så henseende.

Tiltalte har hevdet at han trodde hun var villig til å ha kjønnslig befatning med ham ved anledningen. - - -

Side:581

Retten finner at han ikke det har trodd om han riktignok har hatt et visst håp om at piken skulle gå med på det han ønsket å gjøre. Han har ikke hatt grunn til å anta at noe foregående innebar et samtykke til slikt, og retten finner som det foran fremgår, at han ikke har hatt noen sikker formening om hvorvidt piken kunne være villig. - - -

Ved spørsmålet om hvilken straff tiltalte bør gis, er rettens medlemmer etter overveielse blitt enige om at den bør settes til fengsel i 90 dager.

I skjerpende retning gjør det seg ikke noe særskilt gjeldende, altså i relasjon til angjeldende straffebestemmelse. I formildende retning legger retten vekt på at han trakk seg tilbake da han så at hans håp om respons var uten faktisk grunnlag.

For ordens skyld skal nevnes at tiltalte ikke noen gang tidligere er straffedømt og av bøter bare har to slike for mindre trafikkforseelser. Ellers tilføyes at tiltalte etter å ha opptrådt som skjedd ble sittende i 10-15 minutter før han forlot værelset. Herunder snakket han og fornærmete litt sammen, men nærmest med enstavelsesord fra fornærmetes side. - - -