Rt-1985-423
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1985-03-28 |
| Publisert: | Rt-1985-423 (104-85) |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Kjennelse 28. mars 1985 i l.nr. 119 K/1985 |
| Parter: | Aud Sonja Reiersen (advokat Svenn Aagestad) mot Ove Kjell Reiersen (advokat Arne R. Stray). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Sinding-Larsen, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Skifteloven (1930) §52 |
I tvist under behandling av bo nr. 12/1982: Aud Sonja og Ove Kjell Reiersens separasjonsbo avsa Flekkefjord skifterett den 9. oktober 1984 beslutning med slik slutning:
«O. K. Reiersen tilpliktes å betale kr. 165272,- til bo 12/82 v/Flekkefjord skifterett som oppgjør for kjøp av boets eiendom i Florida, U.S.A. Beløpet forfaller til betaling 14 - fjorten - dager etter forkynnelsen av beslutningen og forrentes med 15% p.a. fra i dag og til betaling skjer. Deling og utbetaling av beløpet skjer etter endelig avgjørelse om utgiftsbeløpene.»
Aud Sonja Reiersen påkjærte skifterettens beslutning til Agder lagmannsrett som 30. januar 1985 avsa kjennelse med slik slutning:
«1. Flekkefjord skifteretts beslutning av 9. okt. 1984 stadfestes. - - -»
- - -
Aud Sonja Reiersen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er angitt å gjelde rettsanvendelsen.
Hva angår avgjørelsen om at skjæringstidspunktet skal legges til grunn ved fradrag av pantegjelden, sier den kjærende part seg enig i at loddeier som utøver forkjøpsrett i henhold til skifteloven §52, siste ledd skal foreta et oppgjør som en utenforstående kjøper. Det hevdes at det foreligger feil ved rettsanvendelsen når lagmannsretten løser tvistespørsmålet med en henvisning til at partene får rettet opp skjevheten ved det etterfølgende skiftet. Ifølge den kjærende part er det rettslig sett ikke adgang til å løse tvistespørsmålet på denne måte. Den kjærende part peker på at skifteloven system tar sikte på å stille loddeierne mest mulig likt og hevder at en beslutning i strid med dette må kunne karakteriseres som ulovlig. Det anføres videre at den løsning lagmannsretten gir anvisning på, innebærer at skifteloven §52 siste ledd i realiteten blir en uttaksregel dersom den av loddeierne, som utøver forkjøpsretten, skal slippe med å gi redusert oppgjør. Dette er ikke formålet med bestemmelsen.
Når det gjelder avgjørelsen om innbetaling av halve kjøpesummen hevder den kjærende part at dette ikke bare er et spørsmål om oppgjørsmåte og dermed et hensiktsmessighetsspørsmål. Det gjøres gjeldende at oppgjøret i realiteten innebærer utbetaling av et beløp til en loddeier. For ikke å innebære et brudd på den likhet mellom loddeierne som skifteloven tar sikte på å ivareta, må utbetaling også skje til den andre loddeier. Det vises til at begge retter har gitt klart uttrykk for at det ellers oppstår en skjevhet. Etter den kjærende parts oppfatning kan imidlertid ikke ulovligheten anses lovlig fordi skjevheten i fremtiden lar seg rette opp. Det vises til Augdahl: «Skifteloven med kommentarer», tredje utgave side 64-65. - - -
Vedrørende spørsmålet om fradrag av pantegjelden fra skjæringstidspunktet hevder kjæremålsmotparten at han har lånt penger i U.S.A. for å betale renter og avdrag på lån samt løpende utgifter på eiendommen med i alt dollar 20612,86. Ove K. Reiersen mener han skulle være godskrevet hele beløpet i forbindelse med oppgjøret og ikke bare få fradrag for pantegjelden pr. skjæringstidspunktet. Han har imidlertid akseptert ordningen idet det er et spørsmål om hensiktsmessighet.
Når det gjelder spørsmålet om innbetaling av halve kjøpesummen hevder kjæremotparten at dette er en vanlig ordning i ethvert bo. Det vises til at lagmannsretten fastslår at det er et hensiktsmessighetsspørsmål i og med at likviditetsfordelen overfor motparten og de tapte renteinntekter for boet kan rettes opp ved endelig booppgjør. Ove Kjell Reiersen hevder at det ville være helt urimelig dersom han skulle innbetale sin egen andel i eiendommen når den kjærende part på sin side disponerer over det i alt vesentlige av boet for øvrig i samme tidsrom med i alt ca kr. 850000. - - -
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset ved bestemmelsen i tvistemålsloven §404.
Når det gjelder rettsanvendelsen, kan kjæremålsutvalget bare prøve om det foreligger uriktig tolking av en lovforskrift, og ikke den konkrete rettsanvendelse.
Kjæremålsutvalget forstår den kjærende parts angrep på rettsanvendelsen slik at det gjelder tolkingen av skifteloven §52 tredje ledd, og er kommet til at kjæremålet må tas til følge, idet lagmannsrettens avgjørelse bygger på en uriktig forståelse av bestemmelsen.
Det er riktig når lagmannsretten uttaler at salget av eiendommen skal skje «på de samme betingelser og vilkår som gjelder for utenforstående 3. mann». Ved avgjørelsen er det imidlertid likevel lagt til grunn at en ektefelle som nytter forkjøpsretten, ved innbetaling av kjøpesummen kan gjøre fradrag for den del som faller på vedkommendes boslodd, og at pantegjeldsfradrag kan beregnes på en annen måte enn for en utenforstående kjøper. Den forståelse av skifteloven §52 tredje ledd som det her er bygget på, er uriktig.
Etter dette vil lagmannsrettens kjennelse bli å oppheve og hjemvise til ny behandling. - - -