Rt-1978-762
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1978-06-28 |
| Publisert: | Rt-1978-762 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 104B/1978 |
| Parter: | Statsadvokat Ole Haugstad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Arne Meltvedt). |
| Forfatter: | Holmøy, Egil Endresen, Løchen, Schweigaard Selmer, Stabel |
| Lovhenvisninger: | Skattebetalingsloven (1952) §51, Merverdiavgiftsloven (1969) §72, Investeringsavgiftsloven (1969) §7, Straffeloven (1902) §52, §62, §34, Merverdiavgiftsloven (1969), §1, §2 |
Dommer Holmøy: Narvik forhørsrett avsa den 6. mars 1978 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1944, dømmes for overtredelse av
1. lov om merverdiavgift av 19.6.69 §72 annet ledd
2. samme lovs §72 første ledd jfr. §34 første ledd
3. lov om investeringsavgift §1 og §2 jfr. §7
4. lov om betaling og innkreving av skatt §51 nr. 1 til fengsel i 60 - seksti - dager.
I medhold av strl. §52 nr. 1 utsettes straffens fullbyrdelse med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn. Strl. §62 er iakttatt.»
Statsadvokaten i Nordland har anket over straffutmålingen. Det gjøres gjeldende at fengselsstraffen burde vært gjort ubetinget.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold viser jeg til domsgrunnene.
Jeg er kommet til at anken må tas til følge.
Domfelte, som er maskinentreprenør, er dømt for unnlatt betaling av merverdiavgift av mottatt vederlag med i alt kr. 58205 og av ikke mottatt vederlag med kr. 15404, av investeringsavgift med i alt kr. 8408 og for ikke å ha foretatt og således unnlatt å betale skattetrekk med i alt kr. 91 678. De unnlatte betalinger gjelder i det vesentlige avgifts- og skatteterminer i 1975 og 1976.
Den manglende betaling av avgifter og skattetrekk skyldes først og fremst økonomiske vanskeligheter. For domfelte var det praktiske alternativ å innstille virksomheten. Økonomiske driftsvanskeligheter er en vanlig årsak til at avgifter og skatter ikke betales som fastsatt, og kan etter rettspraksis ikke gi grunnlag for betinget dom.
Jeg finner heller ikke at det i dette tiffelle foreligger slike spesielle omstendigheter at det er tilstrekkelig grunnlag for å gjøre straffen betinget. Jeg er enig med forhørsretten i at det må anses som et
Side:763
formildende moment at domfelte senere har innbetalt de skyldige beløp i sin helhet. Dette har skjedd ved egen virksomhet, noe som bare har vært mulig ved en meget stor arbeidsinnsats. Etter det opplyste må jeg også legge til grunn at domfeltes personlige forbruk har vært beskjedent. Saken gjelder imidlertid betydelig beløp, og jeg finner at det vil være best i samsvar med Høyesteretts praksis at straffen gjøres ubetinget. I kjennelse inntatt i Rt-1975-922 ble straffen gjort betinget, men saksforholdet var der spesielt og gir ikke grunnlag for mer generelle slutninger om rettspraksis i saker om manglende betaling av skatter og avgifter.
Selv om fengselsstraffen ikke kan gjøres betinget, bør det på bakgrunn av de formildende omstendigheter i saken bare bli spørsmål om en kortvarig fengselsstraff. Det vil da heller ikke bli noe vesentlig avbrekk i domfeltes virksomhet. Jeg finner at straffen bør settes til fengsel i 30 dager.
Jeg stemmer for denne
dom:
I forhørsrettens dom gjøres disse endringer:
1. Straffen settes til fengsel i 30 - tretti - dager.
2. Bestemmelsen om å utsette fullbyrdelsen av straffen går ut.
Dommer Egil Endresen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Løchen, Schweigaard Selmer og Stabel: Likeså.